Generell

Hvordan argumentere?

Kort versjon:

En ærlig diskusjon krever at man gjengir motparten på en mest mulig riktig måte, og har et oppriktig ønske om å finne frem til sannheten. Motivasjonen for å diskutere, bevise, eller motbevise Gud, bør være sannhet; og kjærlighet. Ikke illusjoner; ikke projeksjon; ikke fordommer; ikke personangrep; ikke personlige preferanser; ikke karriere, og i hvert fall ikke selvhevdelse. Hvis man gjengir motparten på en feil måte, gjør man det lett for seg selv å skyte ned argumentene deres til jubel fra et litt for ukritisk publikum (Host, nyateister, host, fanatiske religiøse, dobbelthost osv). På samme måte; hvis man ikke forstår logikk og argumentasjon tilstrekkelig, ender man gjerne opp med å diskutere fullstendig forbi hverandre, til sinne og frustrasjon for alle.

2-guys-discussing-jpg

Siste basic som skal på plass før vi kaster oss uti løvenes hule, er derfor enkel argumentasjonslære. Flere av argumentene for Guds eksistens i de neste postene vil presenteres ved hjelp av det. De er bygget opp med premisser (påstander) og avsluttes med en konklusjon. Premissene er antakelser, basert på vitenskap, logikk, rasjonalitet og/eller begrunnet intuisjon. Alle premissene kan angripes dersom man klarer å presentere bedre fakta, men konklusjonen skal være en nødvendig videreføring av premissene. I en veldig enkel form, så kan det se slik ut:

 

Premiss 1: Hvis man spiller på Barcelona, så spiller man med rød og blå drakt. (Hvis P, så Q)
Premiss 2: Lionel Messi spiller på Barcelona. (P)
Konklusjon: Lionel Messi spiller med rød og blå drakt. (Derfor Q)

Vi kan altså protestere mot premiss 1, og si at Barcelona spiller i gult og oransje på bortebane. Vi kan angripe premiss 2 ved å fortelle at Messi ble solgt til Bayern München for 2 dager siden, men det er ingen måte å unngå konklusjonen på hvis premissene er sanne. Vi kan også snu om på situasjonen:

 

Premiss 1: Hvis Justin Bieber spiller en offentlig konsert på Operataket, vil det være store flokker av tenåringsjenter i sentrum. (Hvis P, så Q)
Premiss 2: Det er ikke store flokker av tenåringsjenter i sentrum. (Ikke Q)
Konklusjon: Justin Bieber spiller ikke en offentlig konsert på Operataket. (Ikke P)

Vi kan igjen angripe premissene ved å si at Justin Bieber har mistet statusen sin, og at det ikke er så mange som ville flokket til for å se ham, men konklusjonen skal fortsatt følge dersom begge premissene er sanne.

Vi kan imidlertid ikke stokke om på premisser og konklusjoner etter eget ønske:

 

Premiss 1: Alle fotballspillere på Barcelona spiller med rød og blå drakt. (Hvis P, så Q)
Premiss 2: Lionel Messi spiller med rød og blå drakt. (Q)
Konklusjon: Lionel Messi spiller på Barcelona. (Derfor P)

Dette er en såkalt “non sequitur”-feil, fordi vi ikke har beskrevet om det kan finnes andre veier til Q. Et ugyldig argument med en usann konklusjon fordi Lionel Messi fint kan spille med rød og blå drakt uten å spille i Barcelona, til tross for at Barcelona spiller i rød og blå drakt. Han kunne f.eks. spilt for en annen klubb med rød og blå drakt, slik som Paris St. Germain eller CSKA Moskva.

 

Utvidet versjon:

 

Tvinger du motstanderen til å holde seg til en slik formulering med en sak om gangen, slipper du å høre på en type “burst fire”-argumentasjon mot Gud, hvor motparten kaster ut haugevis av løse tanker og slipper å forklare hva som skal være logisk galt med noen av dem. Det vil være dødelig for veldig mange vanlige argumenter du hører i løpet av et vanlig skoleår. Litt forenklet eksempel:

 

Premiss 1: Mennesker som levde for mange år siden var religiøse. (P)
Premiss 2: Mennesker som levde for mange år siden gjorde andre ting som vi ser på irrasjonelt i dagens samfunn. (Q?)
Konklusjon: Religiøse menneske i dagens samfunn er irrasjonelle. (? – Error)

Logiske brister hele veien, og det eneste som står igjen som tilbakestående; er selve argumentet. Du må enten be motparten utdype, eller hjelpe han/hun til å forstå at det de har sagt, er ulogisk.

Det er dessuten viktig å skille mellom det vi kaller for “logos” og “pathos”. “Pathos” er den følelsesmessig appellen i argumentet, og er veldig mye brukt i steder som politikk. Pathos kan få deg til å tro at du har hørt et virkelig godt argument, til tross for at det ikke var noe rasjonelt innhold i det. Derfor er det viktig å kikke på såkalt “logos”; hva som er det virkelig rasjonelle innholdet i hva man prøver å si.

«I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.»
(Red: Gresk orginaloversettelse av «Ordet» her, er «Logos». Altså: I begynnelsen var «Logos»)

Joh 1,1

Det finnes dessuten en rekke andre argumentasjonsfeil man kan gjøre, som skaper ugyldige argumenter, som “ad hominem” (angripe person, uavhengig av sak), “non sequitur” (lage tankerekker som ikke følger logisk av hverandre) og mange fler. Vi kommer tilbake til noen av disse.