Generell

5 måter å se Gud

I ekte Dagbladet-stil har vi lånt fra en knallskarp katolsk filosof ved navn Edward Feser til å lage vår første punktliste. Feser har stålkontroll på de fortsatt undervurderte geniene Aristoteles og Thomas Aquinas (fordi mennesker som ikke forstår Aristoteles med stor sannsynlighet vil gå glipp av noen grunnleggende elementer av dagens verden. Det var tross alt ham som startet prosessen for å få Antony Flew til å innse at det måtte eksistere en Gud).

Listen er dessverre ikke «10 måter å få fast rumpe», «5 veier til et bedre sexliv», «3 kremer som beskytter deg mot flått», «7 hemmeligheter til god helse» eller engang «sommerens 10 heteste signeringer» (selv om jeg er stor fan av fotball og Spurs selv), men noe enda litt mer interessant: Nemlig 5 gradvise måter å forestille seg Gud på (beklager misvisende overskrift, men det var en del av min utspekulerte, tabloide plan for å få deg inn hit):

man-looking-through-binoculars-600x360

1.

Gud er bokstavelig talt en gammel mann med hvitt skjegg. En snill, men streng trollmann-aktig skapning med veldig menneskelige tanker og ønsker som bor på et sted kalt «Himmelen». Himmelen er ganske likt andre steder vi vet om, bortsett fra at det er veldig langt borte, og det er umulig å komme seg dit uten hjelp av magiske midler.

2.

Gud har ikke virkelig en kroppslig form, og hans tanker og ønsker er på mange måter veldig forskjellige fra våre. Han er et immaterielt objekt eller substans som har eksistert for alltid, og (kanskje) gjennomtrenger hele verdensrommet. Fremdeles er Han likevel, på samme måte som oss, en person, bare uendelig mye mer intelligent, mektig, rettferdig og spesielt uten våre fysiske og moralske begrensninger. Han skapte verden på samme måte som en snekker bygger et hus, som et uavhengig objekt som fremdeles vil stå selv om Han skulle gå vekk fra det. men Han kan likevel velge å blande seg inn i prosessen fra tid til annen.

3.

Gud er ikke et objekt eller en substans på samme måter som de objektene og substansene vi kjenner til i verden. Han er heller «ren væren» eller selve «eksistensen», helt distinkt fra denne verdenen bestående av tid, rom og ting, hvor Han underligger og opprettholder denne i eksistens i hvert eneste øyeblikk, og hvis uten Hans kontinuerlige, bevarende handling ville blitt umiddelbart utslettet. Verden er ikke et uavhengig objekt i den forstand at den kunne fortsatt dersom Gud hadde «gått vekk» fra den; men kan bedre sammenlignes med musikken som spilles av en musiker, som bare eksisterer mens han spiller, og forsvinner i det øyeblikket han stopper.

Ingen av konseptene vi tillegger ting her i verden, inkludert oss selv, kan brukes om Gud, annet enn i en analogisk form. Slik, for eksempel, vi kan si at Gud er «personlig» fordi Han ikke er mindre enn en person, på samme måte et dyr er mindre enn en person. Men Gud er ikke bokstavelig talt «en person» i forstand av å være en individuell ting blant andre, som resonnerer, velger, har moralske plikter, osv. Slike konsepter gir ingen mening når de bokstavelig tilegnes til Gud.

4.

Gud forstått av noen som har hatt en mystisk opplevelse av det slaget som Aquinas hadde.

5.

Gud slik Aquinas kjenner Ham nå, altså slik Han kjennes i den salige opplevelsen av Ham, som tillegges de velsignede etter døden.

 

«God said to Moses, «I AM WHO I AM.» And he said, «Say this to the people of Israel, ‘I AM has sent me to you.'»»
2 Mos 3,14

Man kan naturligvis fortsette å dele opp i kategorier mellom disse, men dette er et grovt bilde. Grad 1 er vanlig blant barn og voksne med liten utdanning (og ofte nyateistiske karikaturer). Grad 2 representerer noen utdannede troende, og mye populær apologetikk, slik som William Paley. Grad 3 derimot tilsvar klassisk, filosofisk teologi, og er forståelsen til store klassiske tenkere som Augustin, Anselm, Aquinas og andre. Grad 4 og 5 er umulige å tilegne ved egen kraft, men kan bare bli gitt av Gud selv.

Nå er ikke de laveste gradene uten verdi. Nettopp fordi de er på sporet av noe virkelig, som kan hjelpe den kunnskapstørste videre til større forståelse. Grad 2 er likevel bedre enn 1, men er likevel for begrenset og antropomorfisk (=menneskelignende). Grad 3 er derimot det lengste vi kommer ved hjelp av ren menneskelig rasjonalitet.