Hvorfor trenger man metafysikk?

Metafysikk: En retning innen filosofi som studerer de første prinsipper, og tar for seg den fundamentale naturen av virkelighet og væren. Det inkluderer ontologi, kosmologi, og ofte epistomologi.

“Even the attempt to escape metaphysics is no sooner put in the form of a proposition than it is seen to involve higher significant metaphysical postulates. For this reason there is an exceedingly subtle and insidious danger in positivism. If you cannot avoid metaphysics, what kind of metaphysics are you likely to cherish when you sturdily suppose yourself to be free from the abomination? Of course it goes without saying that in this case your metaphysics will be held uncritically because it is unconscious; moreover, it will be passed on to others far more readily than your other notions inasmuch as it will be propagated by insinuation rather than by direct argument….

Now the history of mind reveals pretty clearly that the thinker who decries metaphysics…if he be a man engaged in any important inquiry, he must have a method, and he will be under a strong and constant temptation to make a metaphysics out of his method, that is, to suppose the universe ultimately of such a sort that his method must be appropriate and successful…. But inasmuch as the positivist mind has failed to school itself in careful metaphysical thinking, its ventures at such points will be apt to appear pitiful, inadequate, or even fantastic”
– E. A. Burtt, amerikansk vitenskapsfilosof. Fra “The Metaphysical Foundations of Modern Physical Science”.

Enkelt sagt: Contrary to popular belief, forteller empirisk naturvitenskap alene oss lite om virkeligheten. Det er filosofi (tolkningen av vitenskapelige forutsetninger og resultater i en større sammenheng) og metafysikk som tar for seg de dypeste fundamentale sammenhenger i naturen. Tolkning av naturvitenskap er derfor sjeldent virkelig objektiv, men hver enkelt vitenskapsmann tar med sine personlige verdier og trossystem. Enda en grunn til hvorfor troen om at naturvitenskap alene kan fortelle oss alt vi vet om virkeligheten, er en logisk selvmotsigende posisjon, tross at den ubevisst nytes godt av mange.

“It is, in fact, a common fantasy, promulgated mostly by the scientific profession itself, that in the search for objective truth, data dictate conclusions. If this were the case, then each scientist faced with the same data would necessarily reach the same conclusion. But as we’ve seen earlier and will see again and again, frequently this does not happen. Data are just as often molded to fit preferred conclusions
– Roger Lewin, britisk vitenskapsskribent

Metaphysics

Ironisk nok, er det menneskene som tror de ikke trenger metafysikk, som hadde trengt det mest. Når man avviser metafysikk, så er det en dårlig unnskyldning for å slippe å tenke, og isteden for å slippe unna, bruker man det heller bare ubevisst og ukritisk (siden alle strengt tatt bruker det).

“In truth there are only two kinds of people; those who accept dogmas and know it, and those who accept dogmas and don’t know it.”
G. K. Chesterton, britisk forfatter og apologet

Når personen som har avvist metafysikk, også prøver å si noe om de store sannhetene i livet, så finnes det en god sjanse for at han/hun…ikke…forstår…virkeligheten!

Noe som gjør det litt problematisk å ta det personen sier på alvor…

Comments

comments