Mindblowing og andre eventyr

Menneskesinnet er fantastisk spennende. Nettopp fordi det angår hver og en av oss, og alt vi lærer og opplever i denne verdenen. Samtidig er “Philosophy of Mind” kanskje det området hvor du vil møte forbløffende mange korttenkte påstander, gjerne under falsk påskudd av “vitenskapelighet” og “ærlighet”. Påstander som at menneskesinnet BARE ER kjemiske reaksjoner, nevroner, oppførsel, en computer, osv. Forsøk på mindblowing!

Mind-Blown

I forkant av en kommende aviskronikk (Red: Nå publisert her) på nettopp dette temaet (som forhåpentligvis vil få endel kritikk hvis folk er nok engasjert), så kan jeg jo allerede nå (Prophetic Style) forsvare og skrive litt bakgrunnsinformasjon om temaet, basert på den kjente amerikanske filosofen John Searle. Searle er mannen bak boka “The Rediscovery of the Mind”, den glitrende artikkelen “Is the Brain a Digital Computer” og det kjente “Chinese Room”-argumentet. Searle er en elegant, men knalltøff kritiker av alle former for å avvise eksistensen av menneskesinnet, sammenligne det med en computer, eller redusere det ned til forklaringer på nerve- og partikkel-nivå.

Kort sagt alle forsøk på å blindt la empirisk naturvitenskap overstyre rasjonell filosofi i forsøk på å beskrive mennesket. Denne irrasjonelle tenkemåten vil du møte mange steder, ubevisst og bevisst, så vær svært kritisk. En forbannelse i vår tid er nettopp at mye popvitenskap (og flere nyateister) ironisk nok har klart å fremstille denne tenkemåten som intellektuell. Folk som ønsker merkelappen på seg selv, sprer så om seg med scientistisk nonsens på kommentarfelter, forum og andre steder. Sjekk f.eks. intervju om kritisk tenkning fra K7 eller reaksjoner på Torkel Brekke sin siste artikkel i Aftenposten.

Eliminativ materialisme

La oss så se hva reduktiv/eliminativ materialisme er og hvordan Searle beskriver det. Vi har allerede behandlet temaet såvidt i første innlegg om Nagel og tildelt posisjonen en egen theme-song. (En veldig fengende en indeed).

“Dette argumentet er så dårlig, at det faktisk er flaut å måtte presentere det for dere. Men mange kjente filosofer har forsvart argumentet, så jeg må nesten fortelle dere om det.”
– John Searle, under forelesning på Berkeley University om sinnsfilosofi

Eliminativ materialisme, enkelt forklart, går ut på at siden vi har klart å bryte opp ting som farger, materie, væske, og soliditet i mindre fysiske deler, som fotoner, lysbølger, kvantepartikler og molekylbevegelser, så har vi “forklart” farger, materie og soliditet. Siden ting i mennesket som bevissthet, ønsker, frykter, håp, tanker, osv, ikke lar seg bryte ned i mindre fysiske bestanddeler, må derfor disse være en illusjon. Et slags biprodukt av nervefyringer og kjemiske reaksjoner.

Dette er naturligvis svært misvisende. Som selv Bertrand Russell vitner om, har vi IKKE forklart ting som farger, materie, kausalitet og gravitasjonskrefter, tross matematiske ligninger. Det ironiske er at vi faktisk fremdeles ikke aner hva de ER. Selv om væske svarer til molekylbevegelser, så er væsken fortsatt flytende. Selv om f.eks. farger svarer til lengden på lysbølger som treffer retina i øyet ditt, sier dette lite om den objektive virkeligheten av at f.eks. sofaen min faktisk ER rød. Teorier om Humes psykologiske forventninger til årsak/effekt eller hvordan materie virker mot hverandre, sier heller ingenting om hva kausalitet eller materie ER.

Posisjonens mest kjente forsvarere er Alex Rosenberg, ekteparet Churchlands (som jeg angriper i kronikken), og antakeligvis også nyateisten Daniel Dennett. Den mest sofistikerte versjon av argumentet går slik: våre allmenne påstander om hvordan sinnet fungerer, med ovebevisninger, tanker, ønsker, håp, osv, utgjør en slags primitiv teori; en “folkepsykologi”. Men som med andre primitive teorier, kan innholdet bare forsvares dersom teorien er sann. Siden Churchland et al. konkluderer med at teorien “folkepsykologi” er motbevist, som mange andre “folketeorier” gjennom historien, kan vi heller ikke tro på ting som bevissthet, frykt og tanker, men disse må være illusjoner.

Searle beskriver et parallelt argument innen fysikk, hvor vi måtte sagt at siden “folkebegrep” som fotballag, stasjonsvogn og tennisracketer ikke er reduserbart til et enkelt lag, bil eller racket, så eksisterer ikke fotballag, stasjonsvogner eller tennisracketer. Argumentet hviler på det åpenbart falske premisset om at for enhver empirisk (kunnskap vi får gjennom sansene) teori med tilhørende ordbruk, må denne svare til enheter kjent fra basic vitenskap.

I forlengelsen av det er det overhodet ingen grunn til å tro at folkepsykologi er motbevist på noen som helst måte. Nok en gang ønsker scientisten å definere seg til seier.

Andre materialister i denne tradisjonen argumenterer med at mentale fenomen egentlig ikke eksisterer, siden de ikke korresponderer til en bestemt hjernetilstand. En analyse av tilstanden til en persons hjerne, vil aldri fortelle oss nøyaktig hva slags mentale fenomen den opplever. Tidligere var argumentet at mentale fenomen ikke kunne eksistere siden man trodde de korresponderte med en bestemt hjernetilstand. Et tydelig vitne på hvor desperat materialisten er i å kvitte seg med mentale tilstander.

“I cannot believe that these guys are actually taken seriously and have articles published in Philosophical journals”,
– John Searle i forelesning

Kort sagt: tre fryktelige argumenter!

Et av Searles mest kjente argumenter mot at menneskesinnet fungerer som en computer, er at vi ikke bare er i stand til å lese syntaks, men også semantikk. Jeg er ikke bare programmert til å trykke “4” på tastaturet når jeg blir stilt det generiske spørsmålet “2+2=?”, men jeg kan faktisk også analysere hva jeg svarer på, hva tegnet “4” betyr, og om svaret er riktig. Litt overforenklet betyr det at vi ikke bare tenker ord og tegn, men vi er også i stand til å identifisere meninger eller sannhetsverdier bak dem. Ifølge Chinese Room-argumentet og som kritikk av Turingtesten, kan derfor en computer aldri sies å forstå kinesisk, på samme måte som et menneske faktisk kan forstå kinesisk.

I tillegg husker vi fra forrige post om Nagel, at også han bekrefter at alle forsøk på å fjerne menneskesinnet eller redusere det ned til fysiske forklaringer som oppførsel eller nerveaktivitet, er logisk selvmotsigende.

Filosofer som Churchland, Rosenberg og Dennett burde ikke få en misvisende status som “vitenskap”, men behandles med en solid klype salt. Dette er ikke vitenskap, men bare dårlig filosofi.

Mind cannot be blown away!

Et nytt perspektiv på universet – klipp med lyd

906171_4882270780312_961518723_oVOKS Volda har nå vært flinke og fått ut lyden fra deres Skepsisuke i god kvalitet. Alle talene kan lastes ned og høres på her. Michael Ots, Emily Burgess & Co er dyktige, lett forståelige og gode kommunikatorer på engelsk, prater om alt fra religioners undertrykkelse og helvete til sexlivet ditt, og er vel verdt tida di.

En god løsning for deg som er interessert i vitenskap, filosofi, sjeler og Gud, men ikke ønsker å sette deg ned for å lese.

Du kan spille av min egen presentasjon rett fra avspilleren under. Manus finner du her, med anbefalinger til fordypning her.

Hvis du liker den, så del gjerne videre med dine kjente og kjære, fiender og venner! :)

Nagel vs. røkla, del 2: En historie om det “overnaturlige” mennesket

Da fortsetter vi til andre del om Thomas Nagel (første del her), en eminent amerikansk filosof som i fjor forfattet perlen “Mind and Cosmos”. Disse to postene vil følges av mange poster med egne og andres refleksjoner om hvorfor jeg tror vi til slutt vil ende opp med Gud og et teleologisk (målrettet) univers som det mest rasjonelle (aka eneste) alternativet. PS: Gud er ikke her et vitenskapelig “hull” hvor vi fyller han inn (contrary to popular belief, har de største kristne tenkerne aldri drevet med God-of-the-gaps). Han er heller ikke en hypotese eller “sannsynlig forklaring”, men en klassisk Gud er her en helt nødvendig deduktiv konklusjon, gitt at rammeverket og resonnementet holder.

Reisen til Nagel viser et stort stykke ærlighet, integritet og evne til kritisk tanke som er sjelden å komme over i disse dager. Forrige post var mer et helhetlig sammendrag og innledning. Nagel, på samme måte som Rosenberg, er villig til å innse hvor bisarre implikasjonene av materialisme er, men i motsetning Rosenberg velger han heller å avvise det. Men helt konkret; hva er argumentene hans? Det må sies at Mind and Cosmos er en relativt kort sammenlegning (128 sider) over hans tidligere skriverier, hvor han utdyper det meste av dette i større detalj.

Kort oppsummert er Nagel sitt hovedargument følgende: Det er fire ting en standard materialistisk darwinistisk forklaring på mennesket mest sannsynlig ikke vil forklare, eller ikke i prinsippet kan forklare.Da Vinci

  1. Hvordan et livløst univers kunne utvikle liv på jorda med en slik ufattelig høy kompleksitet, i løpet av så “kort” tid.
  2. Utviklingen av et så utrolig mangfold av ekstremt komplekse livsformer fra de første livsformene, i løpet av så “kort” tid.
  3. Hvordan bevissthet oppsto fra rå materie.
  4. Eksistensen av objektiv rasjonalitet og verdi, i tillegg til at det eksisterer skapninger med en slik type kognitive fakulteter som er i stand til å fatte objektiv virkelighet og verdi, og som blir motivert av verdi. (My personal favorite)

Nagel kunne også supplert med ting som hvordan det i det hele tatt kan ha blitt skapt et univers ut av ingenting (uavhengig av om det er evig eller begrenset ut fra “The Everywhere Stretch” aka Big Bang). F.eks. noen punkter om den kosmiske fininnstillingen, hvor det finnes en mengde konstanter som er så <sett inn ufattelig forsterkende superlativ her> fininnstilte for at det i det hele skal kunne eksistere ting som stjerner, galakser, planeter, kretsløp, svigermødre, omskjæringsdebatter, osv. Disse konstantene virker også “designet” (de har ikke nødvendig eksistens, og alternativene blir derfor “sjanse” eller multivers, som selv må være fininnstilte), og er fininnstilte til en absurd liten sannsynlighetsgrad som bokstavelig talt er utenfor menneskets fatteevne. På sistnevnte er den unge, agnostiske kosmologen Luke Barnes en fantastisk kilde (ja, han feier naturligvis folk som Victor Stenger av banen). Robin Collins er for øvrig den kanskje mest kjente kilden til argumentet her, selv om jeg heller ville gått til Aquinas’ Fifth Way.

Nagel viser til hvordan den vitenskapelige revolusjonen var avhengig av en sterk begrensning helt fra starten. Nemlig å frata verden alle mentale stater, inkludert bevissthet, mening, hensikt og formål. De fysiske vitenskapene står igjen med deskriptive studier av de materielle elementene i universet, gjerne underlagt matematiske forklaringer, med kjente og ukjente lover som tilsynelatende påvirker deres oppførsel innenfor tid og rom.

Men muligheten for fysikk til å forklare alt (en såkalt “Theory of Everything”) er umulig av nettopp disse grunnene. Man vil aldri kunne komme inn i den subjektive førstepersonsopplevelsen som organismene selv har. Siden mentalitet er nettopp så viktig for å forklare utviklingen av levende organismer, fra encellede organismer, gjennom primitive dyr, til mennesker, må derfor den biologiske utviklingen inneholde mer enn rent fysiske prosesser. Nagel er dessuten tilhenger av Alvin Plantinga’s kjente evolusjonsargument mot naturalisme (EAAN), som kort går ut på at våre kognitive fakulteter ville vært fullstendig upålitelige dersom den materialistiske evolusjonære historien var hele forklaringen.

Det betyr at vitenskap, hvis den skal gå videre fremover i å forklare universet, må inkludere teorier om mentale fenomen, altså “mind”, og til syvende og sist alt vi lærer av kunnskap gjennom vår subjektive person, altså “kosmos”. (Mind AND Cosmos der altså. Litt samme sjarmen som når skuespilleren uttaler filmtittelen I LØPET AV filmen).

Nagel deler opp etablerte forklaringer slik. Vi kan…

  1. Forklare mentalitet ut fra egenskaper ved det fysiske, som mønstre for atferd eller neuronaktivitet.
  2. Nekte for at det mentale eksisterer, annet enn som en illusjon.
  3. Forklare det som en tilfeldighet eller en uforklart egenskap ved fysiske organismer.
  4. Tro at det har en forklaring, men ikke en som tilhører vitenskap, men teologi. Altså at menneskesinnet har blitt tilført den fysiske verden gjennom guddommelig inngripen.

Nagel avskriver de to første, med god grunn, som åpenbart selvmotsigende løsninger (selv om de har mange forsvarere). Man kan prøve lenge på å forklare at et eple EGENTLIG ER en appelsin, men før eller senere må du gi opp. Nr. 3 beskriver Nagel som fullstendig usannsynlig, men han godtar likevel ikke nr. 4, selv om han legger til at de fleste versjoner av teisme er kompitable med den vitenskapelige historien til nå. Årsakene til dette forklarer han med at man ikke burde gå utenfor universet for å se etter årsaker, og at han ikke VIL at teisme skal være sant.

Han sier selv at han foretrekker en naturalistisk, men ikke-materialistisk versjon (selv om jeg tror at han bare avviser en moderne misforstått Gud, mens han ville oppdaget at Gud fra klassisk teisme er akkurat det han er på utkikk etter). Nagel har ikke selv noen tydelige forslag til hvordan en slik løsning skal se ut (kanskje noe lignende neural monisme eller panpsykisme), men viser til at vitenskap må komme lenger enn sine nåværende kunstig innebygde begrensninger for å komme dit, som f.eks. gjennom en teleologisk (målrettet) forklaring på universet.

Men det finnes gode grunner til at vi burde foretrekke en klassisk teistisk forklaring på dette, fremfor en ateistisk, eller å måtte ty til en atskilt kartesisk dualisme, og at bevisene peker mot nettopp dette. Før nyateistene kaster seg over den siste setninga, mener jeg selvfølgelig inkludert de filosofiske bevisene, og ikke bare de empiriske (ingen får lov til å bevis-definere-seg-til-seier her). Det er jo tross alt virkeligheten vi har lyst til å lære om, og ikke blande inn dypt irrasjonell scientisme?

Følg med videre!

Anbefalte skeptikere

Som lovet i går følger her noen bøker, artikler og relativt lettforståelige forelesninger for spesielt interesserte. Boom, der var helga di planlagt!

Anbefalte bøker

Alex Rosenberg – The Atheist’s Guide to Reality (for å vise hvor langt det kan gå når man faktisk er konsekvent materialist (/ateist)
Alvin Plantinga – Where the Conflict Really Lies
Anthony Rizzi – Science before Science
David Oderberg – Real Essentialism
Edward A. Burtt – The Metaphysical Foundations of Modern Science
Edward Feser – Aquinas
Edward Feser – The Last Superstition
Edward Feser – Philosophy of Mind
Etienne Gilson – From Aristotle to Darwin & Back Again
Paul Davies – The Matter Myth
Richard Dawkins – The God Delusion (nei, seriøst. Trykk!)
Stephen Barr – Moderne Physics and Ancient Faith
Thomas Aquinas – Summa Theologica (et oversiktlig oppslagsverk)
Thomas Nagel – Mind and Cosmos

Anbefalte artikler

Edward Feser – Hitting the metaphysical snooze button
Edward Feser om scientisme
James Ross (ft. Saul Kripke) – Immaterial Aspects 0f Thought
Nancy Cartwright – No God, No Laws
Thomas Nagel – Core of Mind and Cosmos
Thomas Nagel – What is it Like To Be a Bat
Stephen Barr om kvantefysikk og Gud

Anbefalte forelesninger

(Tips: Laste ned og høre på reise, i skogen eller på trening)

Brad Gregory – The Unintended Reformation
Edward Feser, Stephen Barr, Alvin Plantinga, Jay Richards, Michael Behe, William Carroll, Benjamin Wiker – Science and Faith Conference 2012: Can Science inform our Understanding of Faith?
Edward Feser – Gjennomgang av TLS, del 1
Edward Feser – Gjennomgang av TLS, del 2
Francis Collins – The Language of God
John Leslie og Robert Kuhn – Closer to Truth
Keith Ward – Gresham Lectures
Michael Ramsden – Calling the Humanist Bluff
Os Guinness – Can Freedom Last Forever
Os Guinness – Time for Truth
Peter Adamson – History of Philosophy without any gaps

“Freedom requires virtue. Virtue requires faith. Faith requires freedom!”
– Os Guinness

Anbefalte bloggere

I menyen til høyre!

Skeptisk til manus

Takk for alle som kom på mandag og holdt ut en intens halvannen time, spekket med en rekke tema. Har fått et par forespørsler på manus, så tenkte jeg like godt kunne legge det ut her for alle interesserte, sammen med noen gode linker for spesielt interesserte.

Det er viktig å påpeke at manuset er skrevet for eget bruk, men på en sammenhengende måte som er fullt forståelig for andre lesere. Den kan ikke brukes som kilde til en skoleoppgave eller lignende, men spør meg gjerne for direkte kilder gjennom kontaktinfo i menyen til høyre. Foredraget selv inneholdt mye stoff utenfor manus, og hoppet også over enkelte deler. Vanligvis lager jeg ikke så detaljerte manus, men denne gang var det viktig å få selv små detaljer riktig.

pile-of-papers2En lydfil er visstnok på vei, og blir linket til når den kommer. Der har du gleden av å høre min lyse, over gjennomsnittlig engasjerte stemme, men ser dessverre ikke min pinsekarismatiske fekting med armer eller elegante, visuelle eksemplifiseringer av poeng i foredraget.

Materialet vil bli raffinert, utdypet, tabloidisert og spisset til blogginnlegg, provoserende avisinnlegg og foredrag det neste året. Slikt gir mersmak! :)

Last ned her: (Red: Send mail til mail@danieljoachim.org om du ønsker tilsendt kopi)

Innhold

Kort oppsummert er målet å vise hvorfor det i det hele tatt er mulig å være ateist i Norge i 2013, kontra et europeisk samfunn for litt over 300 år siden hvor Gud virket som en selvfølge. Jeg ønsker å problematisere disse grunnene, og vise at vitenskap ble redefinert for 300 år siden til å være en søken etter sannhet, til å være en søken etter nytte. Naturvitenskap er et fantastisk verktøy, men når folk flest har glemt hva som skjedde for 300 år siden og bygger sitt virkelighetsbilde på et verktøy som ikke er designet til å finne helhetlig virkelighet, er vi langt ute å kjøre.

Deretter argumenterer jeg for at filosofi er overlegent til naturvitenskap for å tilegne mennesket kunnskap, og er den høyeste av alle vitenskaper. Grunnleggende forståelse av filosofi er beste medisin mot mye tankeløst svada i dagens samfunn. En retur til Aristoteles og Aquinas’ sin forståelse av natur vil hjelpe oss til å en mer helhetlig forklaring på universet også fremover. Jeg viser noen grunner til hvorfor Aristoteles er overlegen til dagens modernistiske og sporadiske forståelse av naturen, og hvordan en retur til aristotelisk-thomistisk inspirert naturfilosofi igjen vil gjøre Gud til en selvfølgelig sannhet i fremtidens samfunn, med en påfølgende oppblomstring av både kristendom, islam og jødedom i akademiske og sekulære miljø.

Kort sagt: Å utfordre alle ting vi trodde vi visste! :)

En fin bivirkning ved det hele, er en basic forståelse av nettopp hvorfor nyateistene er til de grader intellektuelt underlegne utenfor fagfeltet sitt.

Kronologisk inneholder den utvalgte tema:

  • Introduksjon til filosofi, og hvorfor det betyr noe
  • Vitenskap og filosofi, og hvorfor filosofi er overlegen til naturvitenskap, selv om de er best komplementære
  • Hvorfor mange nordmenn lider av scientisme, og hvorfor det er farlig
  • Naturfilosofi og metafysikk – de mest grunnleggende verktøy til sannhet
  • Mot Aristoteles, en basic innføring i rammeverket hans, og noen argumenter for hvorfor han fremdeles har rett
  • Aquinas sine Gudsbevis og et forsvar for en udødelig sjel
  • Evolusjonsteori, kvantefysikk, annen naturvitenskap og metafysikk i aristotelisk rammeverk
  • Hvorfor vi må forkaste lojaliteten til den materialistiske modellen, og en retur til en helhetlig naturforståelse

Enjoy!

Jeg legger snart ut lydlink, linker til relevante bøker, artikler og forelesninger for videre research, fulgt av neste del av Nagel-serien!

“En av mine favorittsitat: «Moderne naturvitenskap er som en metalldetektor. Selv om den finner metallet, utelukker ikke det at det eksisterer andre ting». Problemet oppstår 300 år etter når folk har glemt at det de konstruerte bare var en metalldetektor, men bruker det for å konstruere et bilde av virkeligheten. Enkelt sagt: Metalldetektoren kan finne metallbladet på en kniv, men den er ute av stand til å finne treskaftet eller lærslira, selv om vi bruker både skaftet og slira ubevisst hele tida.

Materialismen vil antakeligvis falle, Aristoteles vil forhåpentligvis få sin revansje, og dette er allerede på vei. En gunstig bieffekt av dette, er at filosofi og teologi igjen vil gå under det allmenne begrepet «vitenskap» og Gud vil igjen bli en naturlig sannhet blant folk flest, slik at jødedom, islam og kristendom, som opererer med en ultimat, ikke-kontingent skaper, vil få ny kraft også i akademiske, sekulære miljø i Vesten. Altså ikke fordi folk før i tida var dumme, men fordi vi nå i tida har definert oss selv blinde.

Gud er vår sannhet. Jesus er vår Gud. Sjelen vår var designet for å søke Ham!”

Ikke rart kristne er (nesten) like gærne som dette?

PS: Innholdet i filmen er ironisk, dersom det fortsatt skulle være uklart…

Nærmere sannhet?

“The world is an astonishing place, and the idea that we have in our possession the basic tools needed to understand it is no more credible now than it was in Aristotle’s day. That is has produced you, and me, and the rest of us is the most astonishing thing about it.”
Thomas Nagel

“If the Nobel Prize could be awarded posthumously, I think they should consider Aristotle for the discovery of the principle implied in DNA. (…) ..the reason for the lack of appreciation, among scientists, of Aristotle’s scheme lies in our having been blinded for 300 years by the Newtonian view of the world”
– Max Delbrück, tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner

Med andre ord gleder jeg meg til mandag og “Et nytt perspektiv på universet”.