En Dag – for å forandre Norges historie

(Publisert i bilaget til Skaperkraft 30.08.14. For å lese hele bilaget – trykk her eller på bildet under.)

10592859_754689841235742_1605169580105028719_n

Tankesmien Skaperkraft gir i høst ut Norges første omfattende bok om det moderne slaveriet – både globalt og nasjonalt. Anledningen er arrangementet “En Dag” som flere organisasjoner inviterer til på Bislett stadion i Oslo 1.august 2015.

En pizzarestaurant i en liten sidegate av downtown Detroit. En solfylt åker i en bortgjemt dal av Thailand. På utstilling i Red Light District i Phnom Penh, Kambodsja. En scampifarm langs en strandbredde hvor Stillehavet kjemper seg inn for å møte en rolig vietnamesisk havneby. Et støvete steinbrudd i Uttar Pradesh, India. I bakgården til en middelklassefamilie i Bristol.

Den som utfører det svarte arbeidet til håndverksetterlysningen du la ut på nett, fordi du ville ha en billig oppkjørsel til huset. Et lite kjellerrom av betong i Oslo, forvist til en seng borte i hjørnet. Der lever de ut historiene som utgjør deres liv—dag etter dag.

Boken tankesmien utgir vil hjelpe deg å få innblikk i mange av disse narrativene, og hjelpe deg å selv være på utkikk etter nye.

Umulig frihet

Vi vet ikke alltid hvor. Vi vet bare at. At det lever mennesker—høyt verdifulle mennesker—uten frihet. Mennesker med tanker, håp, drømmer, kjærlighet, humor, mødre, sønner, barndomsvenner. De er et sted der ute. Men også her, midt i blant oss.

De første ordene til ofre om deres naturlige rett til frihet er ofte sjokkerende for mennesker uten tilgang til BBC og Google, men skaper i neste omgang en kjedeeffekt. Frihet er smittsomt. Informasjon er et godt våpen.

27 millioner mennesker—og det er et konservativt estimat. Slaver. Smak litt på det ordet. Ikke bare et dårlig ekteskap. Ikke bare en lønn som ikke oppfyller norske standarder. Ikke bare å bli tvunget av sjefen til å jobbe overtid på lørdag kveld, langt fra vennene på kino, men en virkelig fratakelse av ditt eget eierskap over deg selv.

Det moderne slaveri

Tvangsarbeid. Sexslaveri. Tvungen organdonasjon. Offentlig arbeid. Krigstjeneste.

Eksemplene er mange, og ikke begrenset til en spesifikk nisje av verdenssamfunnet vi lever i. Moderne slaveri er forbudt ved lov i samtlige land i verden, men utnyttelse stopper ikke med et stykke papir.

Det finnes flere ulike definisjoner av moderne slaveri, men vi kan identifisere tre kjennetegn:

  1. Graden av restriksjon rundt individets naturrett for frihet til bevegelse
  2. Graden av kontroll over individets personlige eiendeler
  3. Eksistensen av en informert enighet og en full forståelse til naturen av forholdet

Sitasjonen i Norge

I Norge blir kampen mot menneskehandel i stor grad drevet frem av frivillige organisasjoner. Hverdagshelter i Kirkens Bymisjon, Maritastiftelsen, Prosenteret, Krisesenteret Rosa, Røde Kors. Men også i Politiet, UDI, Transittmottak og flere andre organisasjoner jobbes det langt utover hva lønn og normert arbeidstid skulle tilsi. Dette er arbeid som er fullstendig avhengig av en brennende lidenskap for mennesket.

KOM (Politiets Koordineringsenhet for Ofre for Menneskehandel) fikk i 2013 innrapportert 300 personer som er under oppfølging som potensielle ofre for menneskehandel. Vi vet dessverre at mørketallene er store, og at 300 bare utgjør overflaten av et isberg. Til sammenligning estimerte en offisiell amerikansk rapport tidligere i år at det ble identifisert 44.758 ofre globalt i 2013. Likevel viser godt estimerte tall at i realiteten befinner tallene seg i en helt annen liga: 27 millioner.

1. august 2015

En Dag er en bevegelse som ønsker å forandre Norges historie. For å vise at Kirken i Norge ikke er villig til å se mennesker utnyttet, men som tar opp kampen for å elske mennesker i både ord og handling.

1. august 2015 skal Bislett Stadion fylles av lidenskapelige mennesker. Tusenvis av mennesker som roper ut et budskap på vegne av de stemmeløse. Det blir en spennende dag med førsteklasses informasjon, inspirasjon, konserter og underholdning.

Målet med dagen er å opprette den britiske organisasjonen Hope for Justice i Norge. Hope for Justice ble stiftet i 2007 av Ben Cooley, og har vokst seg til å bli den største organisasjonen mot moderne slaveri i Storbritannia. Organisasjon forener hengivne jurister, tidligere militære, etterforskere og renommerte politimenn, for å innta en uvurderlig rolle som tredjepart mellom politi og offer.

Hope for Justice har vist en modell som fungerer: Flere hundre mennesker er assistert ut av slaveri i løpet av kort tid. Dette gir oss visshet om at slaveri ikke er en realitet vi trenger å leve med. Ryktene om deres profesjonalitet overskrider grenser og vekker oppsikt over hele verden. I Storbritannia er organisasjonen nå hentet inn for å trene britiske polititjenestemenn.

Tenk hvis Norge kan bli det første landet i verden hvor moderne slaveri bare er en ond del av vår historie. Ikke bare i teori, men i praksis. En samlet Kirke som reiser seg for å utøve sin gudgitte misjon: Kjærlighet i verbform. Menneskets frihet. Deres verdighet.

Boken til Skaperkraft utgis av Frekk Forlag i november, men kan allerede forhåndsbestilles på skaperkraft.no til 200,-. En mulighet for å kunne slutte deg til troppene av hverdagshelter. En perfekt julegave til dine kjente og kjære.

1. august 2015. En Dag. Bislett Stadion. Bli med på et stykke historie!

Les mer på endag.no, se hvordan du kan bli Helt for en Dag, booke en foredragsholder hjem til dere og la oss finne ut om vi kan arrangere noe sammen!

Naturvitenskap og argumenter for ateisme – Gudsdebatt for nybegynnere

I dag hadde jeg et hyggelig intervju med Universitas igjen (tidligere intervju her). Denne gangen handlet det om naturvitenskap og religion. For hvordan kunne vel en religiøs person forholde seg til naturvitenskap? Det fikk meg igjen til å tenke på hvorfor jeg ble spurt om noe slikt i utgangspunktet, som om det skulle være en utfordring. Vi lever i en merkelig tid.

To tidligere innlegg om naturvitenskap og kristen tro her:
The final showdown: Kristen tro vs. vitenskap
Er Gud en erstatning for vitenskapelige forklaringer?

Jeg skal ikke gjenta så mye som jeg allerede har skrevet i disse to postene. Mitt svar på intervjuet var i korte trekk at tanken om at det historisk har vært, eller nødvendigvis eksisterer en motsetning mellom kristen tro og vitenskap, er en direkte barnslig tanke, uten hold i reell historie og solid vitenskapsfilosofi. Jeg utdyper det litt i postene ovenfor. Snarere kan man argumentere for at en grundig, ikke-naturalistisk (ikke-ateistisk), skolastisk modell er nødvendig for å redde fundamentet til hele det vitenskapelige prosjektet.

Med et så dårlig belegg, skulle man ikke tro at dette var en tanke som ble tatt seriøst lenger, men den ble altså lagt frem på ny av filosof Anders Solli Sal i gårsdagens gudsdebatt på Blindern, i et åpningsinnlegg med flere merkelige og løse skudd fra hofta enn det var antall rumperistinger i Nicky Minaj’ sin siste musikkvideo.

Så hvordan blir man en ateistisk debattant? Oppskriften er av samme gamle merket:

Tidligere trodde man X aka <sett inn irrelevant påstand her>, men nå vet vi Y aka <sett inn ny irrelevant påstand her>, så derfor eksisterer det neppe noen Gud. Vi vet tross alt mye bedre nå.

Aquinas-Meme-6-640x422

What? Ikke sammenhengende? Men joda; prøv heller følgende strategi:

En usynlig tekanne/drage/koalabjørn/<sett inn ditt foretrukne eksempel her>, lar seg ikke måle med disse empiriske måleinstrumentene. Påstå så at Gud egentlig ikke er noe annerledes fra disse. Ignorer gjerne det faktum at ingen store teistiske tenkere gjennom historien har argumentert for Gud som en slik “ting” i universet som lar seg måle på denne måten. Husk så å ignorere at dersom Gud faktisk var noe som lot seg måle på denne måten, ville han i prinsippet aldri kunne vært universets opphav, men bare en kontigent superhelt-aktig størrelse innenfor universet som skrek ut etter en ny forklaring. En demiurge.

Men hvorfor bry seg om argumenter som folk faktisk har sagt, eller tingenes faktiske tilstand? Vi vet allerede at de alle bare var overtroiske uansett, right? Middelalderske og sånn.

milkshake1

Eller for å si det i gode aristotelisk-thomistiske termer. Gud er ren aktualitet.
Video med “An Aristotelian Proof of the Existence of God”
Min egen post om aktualitet og potensialitet

(Merk dessuten at det å stille spørsmålet om hvem som skapte Gud blir fullstendig meningsløst når vi går inn i klassisk filosofi med en slik dybde, og avslører at enkelte aspekter av moderne filosofi neppe har gjort menneskeheten noen stor tjeneste.)

Å hevde at tro på Gud er på epistemologisk nivå med tro på tekanna, er heller useriøst. Det finnes en mengde rasjonelle grunner til å tro på Gud, og ingen for å tro på en tekanne. At en ateist som innehar en kunnskapsteori snevret inn til en selvutslettende, ekstremempiristisk positivistisk filosofi ikke velger å anerkjenne dette, kan knapt anses som noe stort problem.

Så funka ikke det? Vel, du kan alltids prøve følgende retoriske perle:

Si at universet er “akkurat slik vi skulle forvente dersom Gud ikke eksisterte”. Husk å ikke nevne ubetydelige faktum som at innen ortodoks teistisk tanke kunne universet umulig begynt å eksistere eller holde seg i eksistens uten Gud. Få vekk oppmerksomheten fra at setningen du har sagt er…fullstendig meningsløs, på linje med “universet er akkurat slik vi skulle forvente dersom sitroner var gule”, “universet er akkurat slik vi skulle forvente dersom Nicky Minaj lager musikkvideoer”, eller “koalabjørnen Fido liker å gå med nisselue”. Overse at setningene ikke tilfører noen informasjon, og aldri fortalte noe i det hele tatt.

For at Guds eksistens skal være troverdig, er det ingen grunn til å kreve at naturlovene skal brytes kontinuerlig. Hva vi forventer er snarere at det eksisterer noe slikt vi kan kalle lovmessighet og “naturlover” i utgangspunktet.

Men likte du ikke det? Så hvorfor ikke bare prøve esset vi har i ermet:

Si at tidligere benyttet man Gud til å forklare det meste i naturen, men etter hvert som naturvitenskapens ustoppelige vesen har skredet fremover, har Gud blitt forvist stadig lenger vekk, helt til Gud bare kan…*grøss*…forklare eksistensen.

Fasiten er heller at naturvitenskapen ikke har forandret Guds rolle det minste, og at de store linjene i gudsbildet til de store intellektuelle teistiske tradisjonene har vært stort sett uforandret siste 2300 år. Den monoteistiske Gud sin primære rolle blant de store tenkerne har aldri vært å fly rundt som en fysisk superhelt eller en gresk skjeggemann med lyn i handa, som liker å bruke fritiden på å gå lange turer på stranda, forårsake torden, jordskjelv og gode avlinger, eller fungere som en vitenskapelig hypotese på naturlige fenomen vi ikke forstår. Selv filosofen Thales fra Milet omkring år 600 f.Kr, henviste ikke til noen guddom som en naturvitenskapelig forklaring.

Guds posisjon har vært, og vil fortsatt være, skaper og opprettholder av all eksistens til hvert eneste øyeblikk, inkludert natur, gravitasjonslover, elektromagnetisme, kjemiske substanser, kvantepartikler og koalabjørner. Et slikt gudsbilde er neppe blitt mer overflødig med årene, og har alltid vært fundamentert med fornuft som øverste dyd. Hvor ateisters løse behandling av historie oppstår fra, er og blir en gåte.

F.eks. hvor eksistensen av noe som helst kommer fra, vil per definisjon aldri være et naturvitenskapelig spørsmål, uansett hvor mye håndveiving og positivistiske antakelser man baker inn, men vil alltid være en utfordring rettet mot filosofiens og metafysikkens verden. Således er filosofi og naturvitenskap komplementære, og ikke gjensidig utelukkende alternativer, men med filosofi som fundament for naturvitenskap. Naturvitenskapen maler noen gode sort-hvite linjer, men vi trenger fremdeles mer arbeid for å utfylle et helt vakkert, fargerikt maleri. Guds eller sjelens eksistens er følgelig lite truet av noe slikt som naturvitenskap.

Merk at disse poengene begynner å bli kjedelige å gjenta opp og i mente, så fint om vi kan legge den stråmannsballen død snart. Slike ting gir bare mening dersom vi tillater oss friheten av å hoppe over samtlige viktige spørsmål, mens vi later som om det aldri skjedde i utgangspunktet – Pepe style. Det var kanskje kult en gang, og imponerer fort en utrent lytter. But now – not so much.

Aquinas-Meme-1

En lengre definisjon av Gud finner du her (Anders ga meg den honnøren av å sitere gudsdefinisjonen min på debatten, med påfølgende kommentar om at han ikke skjønte hva det ville si at Gud var “ren Væren” eller “Eksistensen selv”. Min påstand er at han heller ikke har gjort et så stort forsøk på å løsrive seg fra sine egne dogmer, og at dette knapt utgjør et særlig problem for klassisk filosofi).

“We all know that there are regions of the human spirit untrammeled by the world of physics. In the mystic sense of the creation around us, in the expression of art, in a yearning towards God, the soul grows upward and finds the fulfillment of something implanted in its nature. The sanction for this development is within us, a striving born with our consciousness or an Inner Light proceeding from a greater power than ours. Science can scarcely question this sanction, for the pursuit of science springs from a striving which the mind is impelled to follow, a questioning that will not be suppressed. Whether in the intellectual pursuits of science or in the mystical pursuits of the spirit, the light beckons ahead and the purpose surging in our nature responds.”
– Sir Arthur Eddington

For naturvitenskap er virkelig en av menneskehetens største bragder og et alldeles fantastisk verktøy til å beskrive de aspektene av naturen som den var beregnet til å beskrive – nemlig kvantifiserbare størrelser som lar seg underlegge matematiske modeller for kontroll og prediksjon. Fullstendig sanne forklaringer, men utilstrekkelige forklaringer, i påvente av videre arbeid. Så samtidig er naturvitenskap en øvelse som blir brukt og misbrukt til det ugjenkjennelige, av både ateister og gudstroende. Naturvitenskap i seg selv, er fullstendig harmløst for en ortodoks troende, med tro fremdeles klassisk definert som noe strekker seg ut fra et fundament av fornuft. Det er derimot filosofien som blir tillagt den, som man må granske kritisk.

Faith-and-Science-meme

Det er nemlig en lang vei fra å hevde at “naturvitenskap er et fantastisk verktøy for å undersøke disse aspektene av naturen”, til å hevde  en variant av “naturvitenskap forteller oss alt meningsfylt vi kan vite om virkeligheten”. Grovt sett tilhører denne typen filosofi en bredere filosofisk familie under samlebetegnelsen positivisme. En filosofi som oftere blir antatt (bevisst eller ubevisst) enn faktisk argumentert for. En filosofi med store begrensende og forklaringsmessige problemer, og som (mener jeg) hindrer virkelig god filosofi og metafysikk i å hjelpe oss å utforske hvordan den helhetlige virkeligheten henger sammen.

“Hence philosophy, and not science, is a stronger candidate for being the very paradigm of rationality.”
– John Kekes

I neste nummer av Filosofisk Supplement, som kommer ut i midten av september, har jeg en lengre, mer detaljert tekst hvor jeg går inn for å peke på alle de fundamentale og uløselige problemene med en slik måte å tenke på. Alt med et utgangspunkt, men ikke begrenset til, min egen analytiske, thomistiske tradisjon. Løp og kjøp!

For er det virkelig slik at naturvitenskap har gjort tanken om Gud mer usannsynlig? Kan vi regne naturvitenskapens suksess siste århundrer som et argument i ateistisk favør? Nærmere bestemt – kan naturvitenskapens metode regnes som en type bevis for metafysisk naturalisme (MN), hypotesen om at “alt som eksisterer er den spatiotemporale verden som et lukket system”.

Hvordan kan man hevde noe slikt? Kanskje vi kan se for oss at ateisten forsøker å argumentere noe slikt:

  1. Naturvitenskapene generelt, og fysikk spesielt, har vært ekstremt vellykket i å forklare mye om verden.
  2. Denne forklarende suksessen, selv om den nå er ytterst ufullstendig, vil en dag være komplett: alt som kan sies om den fysiske verdenen vil til slutt ha en naturvitenskapelig forklaring innenfor rammene til metafysisk naturalisme.
  3. Hvis en komplett forklaring av den fysiske verden, og alt i den, inkludert mennesker og deres kulturelle fenomen, kan legges under en naturvitenskapelig modell innenfor rammene til metafysisk naturalisme, så finnes det ingen grunner til å ikke være en metafysisk naturalist.
  4. Derfor burde man være en metafysisk naturalist (ateist)

Problemet med dette argumentet, er premiss 2. Den er utelukkende et sprang i blind tro. Man appellerer til fremtiden i håp om at det skal berge ens nåværende problemer.

Pirk i en positivist, og se gap-argumentene blø ut av ham.

For enda verre, er at premiss 2 i prinsippet aldri kan være sann. For som William Vallicella beskriver, finnes det ingen mulighet for at naturvitenskapen under begrensningene til en metafysisk naturalisme noen gang kan ha siste ord og beskrive f.eks. følgende kvalitative fakta på en tilfredsstillende ikke-håndveivende, ikke-questionbegging måte:

  • Eksistensen av det fysiske universet.
  • Hvordan liv oppsto fra abiotisk materie. (Liv eksisterer tross alt)
  • Hvordan mulighet for sansing oppsto fra det kun levende.
  • Hvordan selvbevissthet – muligheten til å kunne tenke om seg selv i første person – oppsto fra det kun levende eller fra det kun sansende.
  • Hvordan intensjonalitet – vår evne til å rette sinnet vårt mot ting – oppsto fra det kun levende.
  • Hvordan noe slikt som et førstepersonsperspektiv i det hele tatt er mulig, hvis foruten vi aldri kunne hatt noen type “tredjepersonsperspektiv” for den nødvendige objektiviteten som vitenskapelig utforskning forutsetter.
  • Den iboende forståeligheten til universet som vitenskapelig utforskning forutsetter.
  • Opphavet til naturlovene. (Og deres natur)
  • Hvorfor de fysiske konstantene (som gravitasjonskraften, kjernekreftene eller den kosmologiske konstanten) har nettopp de verdiene de har (og hvorfor de eventuelt mer fundamentale konstantene vil ha de verdiene de har).
  • Intellektets normative funksjon og hvordan den forårsaker mentale prosesser. (Vi er tross alt noe helt annet enn maskiner)
  • Anvendbarheten til matematikk for å beskrive naturlige fenomen: ingen matematikk – ingen fysikk!
  • Eksistensen av matematiske objekter og sannheten av matematiske proposjoner. (Min tidligere post om matematikkens merkverdige objektive eksistens her)

Merk at jeg ikke påstår at naturvitenskapen ikke kan hjelpe oss å beskrive mye av dette dette, men at den aldri i prinsippet vil kunne gi en tilfredsstillende forklaring innenfor rammene til MN. De er kvalitative spørsmål til virkeligheten vår, som aldri vil tilhøre forklaringsdomenet til naturvitenskap qua naturvitenskap.

Philosophy to the rescue!

“It is true, that a little philosophy inclineth man’s mind to atheism; but depth in philosophy bringeth men’s minds about to religion.”
– Sir Francis Bacon

Hvorfor er ikke mennesket en datamaskin?

La oss denne gangen bruke tegn for å hjelpe til med å forklare.

Si at du har en ting X som kan symbolisere en ting eller en annen, eller ingen ting i det hele tatt. Kanskje det symboliserer en ting for en spesiell person og en annen ting for en annen?

La oss ta et bilde av Eiffeltårnet (eller Eiffeltårnet selv) som eksempel på X. For en person kan den symbolisere den romantiske reisen til Paris med kjæresten for to år siden. For en arkitekt kan den signalisere en inspirasjon til eget arbeid. For en franskmann kan den stå for nasjonal stolthet, mens for en person som aldri har reist utenfor sin egen isolerte landflekk, kan den bare symbolisere en symmetrisk samling av metall.

Dette betyr at X selv ikke kan forklare hvorfor den symboliserer den ene eller andre tingen, eller noe som helst i det hele tatt.

Men fra erfaring vet vi alt vi observerer er en type X. Bokstaven a betyr helt forskjellige ting på latin, fransk eller på engelsk. Ordet minion betyr noe helt annet i Despicable Me, kontra et engelsk leksikon.

despicable_me_2_minions-1920x1080

Ordet troll kan både være en elektrisk bil, et eventyrvesen eller en bitter mann som fyrer løs i et kommentarfelt uten mål, mening, ydmykhet, fakta eller fornuft. Selv naturlige tegn som røyk, kan bety både at det er skogbrann, at noen koser seg med en sigar eller at Troja har falt. Alt avhengig av kontekst. Men dette betyr at X heller ikke kan forklare eksistensen av tegn.

rage-against_wallpaper

Signs against the Machine

En av de (mange) store forskjellene mellom datamaskiner og mennesker, er at en datamaskin aldri kan komme forbi X, mens det bare er mennesket selv som kan avlese betydningen. Litt mer avansert sier vi at computeren kan gjøre syntaks, mens mennesket kan lese av semantisk innhold – lettere sagt; mening. Gudene vet hvor den populære tendensen til å sammenligne mennesket med datamaskiner kom fra, men Gud vet at den er veldig misvisende. Både fordi den reduserer mennesket og fordi den ødelegger vår unike evne til rasjonell tanke og naturvitenskap.

En humanoid robot eller Mac’en du har i fanget kan gjøre en kalkulasjon, bestemt av algoritmer, i mange steg, men til sist kan bare mennesket benytte seg av resultatet bak kalkulasjonen. For eksempel til å konstruere en trygg bru over Øresund som tåler flere tusen tonn. Følgelig kan datamaskiner heller ikke være kreative i ordets rette forstand. De kan ikke oppleve godhet, eller sette pris på skjønnhet. Det er forbeholdt mennesket.

470robot_wideweb__470x351,0

Trolig var sammenligningen til en menneskehjerne nyttig i begynnelsen av utviklingen av de første datamaskinene. Siden fant man ut at man skulle gå motsatt vei, og nedgradere menneskets funksjon til en datamaskin, tross i at de ikke kan sammenlignes på et høyere nivå. Alle forsøk på å forklare menneskesinnet som en datamaskin ved å henvise til tegn i menneskehjernen, er et selvutslettende sirkelargumentet, siden et tegn ikke er noe i utgangspunktet, men alltid forutsetter et menneskesinn for å avlese meningen av det. All skrift og bilder du ser på denne dataskjermen her nå er fullstendig meningsløse i seg selv. Datamaskinen din alene kan ikke skape noe som helst nytte ut av dem, frem til nettopp du leser meningen ut av dem.

Det finnes derimot ingen bestemt lov for hvordan symboler relaterer til hverandre. Det vil si at vår evne til logisk tenkning er noe helt annet enn algoritmisk tenkning. At symbolene for 2 og 3 ender opp med å bli 5 (2+3=5 i tegnform), viser at menneskesinnet kan avlese mening og utøve matematikk på en måte datamaskiner ikke kan. For en datamaskin kunne vi like godt programmert inn “Miley Cyrus kler seg dristig” for tegnet 2, “Bacon smaker godt” for 3, og “Man Utd rykker ned” for 5. Da ville vi endt opp med resultatet at når vi kombinerer en dristig Miley Cyrus med bacon, så kan Van Gaal angre på at han ikke valgte Tottenham og ta den tunge veien med djevlene ned til Championsship. Datamaskinen ville ikke merka noe forskjell på denne kalkulasjon og 2+3=5, men det ville nok ganske sikkert du – spesielt om du er Pool-fan.

Det er også litt av poenget Masvie vil frem til i denne forrige teksten.

Tilsynelatende forsøk fra datamaskiner på å lese av tegn, er egentlig bare manipulering av tegn til algoritmer (utført av menneskesinnet), i henhold til fastbestemte regler. Av samme grunn kan vi avvise Dennett og Dawkins tåpelige ide om “memer” som repliserer seg selv autonomt gjennom arter og kulturer.

En datamaskin er mekanikk, og vil være mekanikk uansett hvor avanserte de måtte bli. Et menneske er så mye, mye mer. Ekte mening, som vi er avhengig av for å kunne lese den ut av ting, kan ikke være materiell. Fordi det er to alternativer: Enten må den finne sin kilde utenfra seg selv, eller havne i en uendelig regress (derfor inkoherent) av self-refererende “indre” meninger, i god ånd etter f.eks. Jacques Derrida. Fysikalisme feiler så, og vi ser at menneskeintellektet innehar en kvalitativ forskjell, nettopp gjennom å hente ut mening. Som rasjonelle dyr, har vi ekte intensjonalitet – altså evnen til å rette sinnet vårt mot konkrete objekter, abstrakte objekter, tegn og viljeshandlinger. Kanskje vi til og med har en sjel?

Men for å komme oss tilbake til innledningen. Vi ser altså at ingen ting av hva vi populært kaller vitenskap, kan gi oss en forklaring av eksistensen av tegn, siden ingen fysisk reduksjon til observerbar virkelighet vil hjelpe oss det minste, og siden uten slike tegn ville vi aldri kunne hatt verken vitenskapnaturvitenskap eller logiske tankerekker i utgangspunktet.

And in other news: Dawkins fant ut at memer, filosofi og religionskritikk ikke var helt greia for ham, og forsøker seg nå som….vel, du må nesten fortelle meg hva dette er?

(Spol frem til 4:45. Tro det eller ei; dette er visstnok en ekte video)

PS1: Du kan selvfølgelig prøve å ro deg i land ved å si at mennesket også bare følger slike algoritmer. men da får du bite i det harde eplet, og konsekvent følge argumentet til konklusjonen av at tankene våre ikke virkelig er tanker. Når vi kommer dit, kan jeg så avvise argumentet ditt på grunnlag av at det aldri var en rasjonell og logisk tankerekke der, men bare en algoritme. For mer: les mine andre poster på menneskesinnet:

http://www.danieljoachim.org/category/sinnsfilosofi-2/

PS2: Naturligvis finnes det visse handlinger mennesker gjør som kan ligne faststemte algoritmer. Jeg kan pusse tenna, stoppe blikket på noe som vekker oppsikt, ta mot en beachvolleyball eller fjerne handa mi fra den varme komfyren min, uten å ofre det så mye som en tanke. Det ville verken jeg eller Aquinas vært uenig i, men at vi har potensial for noe mer er nok til å få argumentet gjennom.

PS3: Transhumanister beskriver et tidspunkt som kalles singulariteten, hvor utviklingen av datamaskiner har tatt igjen mennesker, og hvor vi eventuelt kan opplaste vår egen person til en computer for evig liv. Argumentet ovenfor viser allerede at noe slikt ikke er mulig, siden tanken om at menneskesinnet er sammenlignbart og mulig å opplaste til en computer er ganske tåpelig i utgangspunktet, men mer om det siden.

Immaterielle mennesker

Gjestepost av Andreas Masvie. Andreas Masvie (f. 1992) er skribent. Han er student ved NHH, tar oppdrag for et internasjonalt konsulentselskap og er trainee i tankesmien Skaperkraft. Twitter: @aMasvie. Publisert på Minervanett 06.08.14.

Foto: Svein Jarle Bamle
Foto: Svein Jarle Bamle

Påstanden om at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle, vekker både forakt og harselas. Men at mennesket skulle være rent materielt, er en logisk umulighet.

At mennesker kan bestå også av immaterielle aspekter, er visstnok vranglære og irrasjonelt «åndelig visvas», som en av Minervas lesere hevdet tidligere i år. Slike reaksjoner skyldes at ideen om immaterielle aspekter ikke passer med samtidens verdensanskuelse—at alt som er, er materie. Dette innebærer at virkelighet er per se materiell virkelighet; fysiske objekter, prosesser og egenskaper som operer etter fysiske lover.

Samtidig, og spesielt i politikken, hevdes det at mennesket har både visse «rettigheter» og er av en viss «verdi». Men dette er begreper som er meningsløse i et utlukkende fysisk system: Rettigheter og verdier er standarder som viser til en immateriell virkelighet.

Dermed tvinges man til å forkaste begrepene. Mennesket har ikke egentlig noen rettigheter, ingen reell verdi. Forstemmende, men hva kan man gjøre? Dette er kun ord og forordninger som mennesket har konstruert av utilitaristiske hensyn.

Heller enn å forkaste begreper som viser til immateriell virkelighet, vil jeg argumentere for at verdensanskuelsen er reduksjonistisk og utilstrekkelig. Og det skal jeg gjøre ved å fremlegge et logisk bevis for at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle.

Mennesker og troll

Før vi tar for oss det logiske beviset, la oss begynne med en liten anekdote: «En dag vandrer vi to i skogen. Plutselig, opp av et hull i bakken, hopper en tuss og forvandler oss til et troll.» La oss bruke et lite øyeblikk på å leve oss inn i opplevelsen av å forvandles til et troll.

Men vent litt, hvordan greier vi egentlig å leve oss inn i denne forvandlingen? Hvordan kan vi se for oss at vårt selv eksisterer foruten vår kropp? For dersom mennesket kun er materie, så er «min kropp» ensbetydende med «mitt selv». Det vi gjør, er med andre ord å forestille oss selv uten oss selv. Men dette er en logisk umulighet på lik linje med å forestille kvadratiske sirkler.

Den logiske umuligheten formuleres best ved identitetsprinsippet, kultivert av den anerkjente filosofen og logikeren Saul A. Kripke: For enhver (A) og enhver (B), dersom (A = B), så er det logisk umulig å finne (A) uten også å finne (B). I vårt tilfelle må vi derfor konkludere med at (A ≠ B), det vil si at menneskets materielle aspekter ikke er ensbetydende med mennesket som sådan. Det vil si at mennesket ikke kan reduseres til ren materie.

Ross’ syllogisme

Anekdoten antyder at det er gode grunner for å hevde at mennesket er mer enn materie; at det eksisterer menneskelige immaterielle aspekter. Dette tar man høyde for i den klassiske filosofien. Her anses menneskets immaterielle aspekter primært som vilje og intellekt. Jeg skal rette fokus mot sistnevnte—nærmere bestemt vår evne til å resonnere matematisk. Argumentet er en syllogisme utviklet av filosofen James F. Ross:

(i)              Matematisk tenkning er en bestemmende funksjon,

(ii)            Ingen fysisk prosess er en bestemmende funksjon,

(Ergo)       Matematisk tenking er ingen fysisk prosess

Før jeg forsvarer de to premissene, så er det på sin plass å forklare hva som menes med «en bestemmende funksjon». Dette lar seg best gjøre ved et eksempel: (Y x Y = Y2).

Ingen tviler på at to multiplisert med to er fire, altså to opphøyd i to. Tilsvarende vil ingen tvile på at den samme operasjonen utføres for et hvilket som helst tall (Y). Utrykket (Y x Y = Y2)er ikke en approksimasjon, en konkurrent blant andre approksimasjoner. Det er ikke slik at det bare er en gradsforskjell mellom (Y x Y = Y2) og (Y x Y = Y2 – 2), det er en vesensforskjell. Det første utrykket er riktig, det andre er galt. Et tall multiplisert med seg selv er en bestemmende funksjon, og det finnes kun ett riktig svar. Alle andre er gale.

Et supplerende eksempel er Pythagoras’ teorem: (A2 + B2 = C2). Det er ikke slik at du forholder deg til din subjektive variant av teoremet, og jeg til min. Pythagoras er en objektiv, absolutt sannhet, som eksisterer uavhengig din og min forståelse av den. Ja, teoremet eksisterer til og med uavhengig den fysiske verden vi operer i. Dersom verden skulle forgå i ettermiddag, så vil (A2 + B2 = C2) fortsatt være en objektiv, absolutt sannhet.

Forsvar av første premiss

Er det første premisset troverdig? La oss se på alternativet, at matematisk tenking er en ubestemmende funksjon. Dette innebærer at selv enkel aritmetikk som (Y x Y) aldri vil kunne gi noen entydige svar. Dersom matematisk tenkning ikke er noen bestemmende funksjon, så finnes det ingen valide matematiske utsagn. Matematiske utsagn vil aldri kunne bli noe mer enn konkurrerende approksimasjoner.

Dette strider imot all intuisjon. Det er dessuten en ubehagelig tanke. Men mangel på intuisjon og følelse av ubehag er ikke noen særlig sterke argument i seg selv. Det er derimot det følgende: Påstanden om at matematisk tenkning er en ubestemmende funksjon motbeviser seg selv. For dersom vi ikke kan ta i bruk resonnement av samme slag som de matematiske, som formell logikk, så vil ingen argument være valide. Enhver konklusjon vil kun være en approksimasjon. Dette inkluderer selvfølgelig påstanden om at matematisk tenkning er en ubestemmende funksjon. Med andre ord: Dersom det ikke finnes tanker som er bestemmende funksjoner, som på matematisk form, så kan vi ikke vite noe som helst—ei heller at matematiske tanker ikke er bestemmende.

Vi har altså en tese om at matematisk tenkning er en bestemmende funksjon. Antitesen er at matematisk tenkning er en ubestemmende funksjon. Kun én kan være troverdig. Og ettersom antitesen motbeviser seg selv, så står vi igjen med tesen: Matematisk tenkning er en bestemmende funksjon.

Forsvar av andre premiss

For å forklare hvorfor fysiske prosesser aldri kan være bestemmende, så kan vi se for oss en regnemaskin, en kalkulator eller et annet dataprogram. Du taster inn (1 + 1). Svaret regnemaskinen gir, er (2).

En særing titter oss over skulderen og sier: «Nå tenker dere kanskje at regnemaskinen adderte. Det tenker de aller fleste. Men det den egentlig gjorde, det var å bedrive en variant av quaddisjon.» Deretter forklarer Den sære oss at mens man plusser (+) ved addisjon, så qusser (#) man ved quaddisjon:

X # Y   = X + Y, dersom X, Y < 50

                        = 5 i øvrige tilfeller

Så taster du inn (51 + 51), og for svaret (102): «Se! Det ble ikke (5)! Jeg har bevist det! Den adderer!» Her ser Den sære seg nødt til å kverulere.

«Du har slettes ikke bevist noen verdens ting! Jeg bare foreslo at tallene måtte være mindre enn (50). Egentlig vet jeg ikke hva de må være mindre enn, bare at det eksisterer en eller annen slik verdi.» Og dette er noe verken du eller jeg kan argumentere mot. Uansett hvor høye tall vi taster inn, så er det alltid et høyere tall som kan testes.

Så får du plutselig en idé: Man kan alltids spørre programmereren om hva slags program det var han installerte. Men dette hjelper oss ikke det minste, programmereren er jo ikke her. Problemet er nettopp at det er ingenting ved maskinens fysiske oppbygning per se som kan fortelle oss om regnemaskinen adderer eller quadderer. For alle mulige inndata, så vil det finnes flere funksjoner som tilfredsstiller utdataene. Dersom vi tenker oss om, så må dette stemme for alle fysiske prosesser; de kan ikke være bestemmende.

Et par ord om konklusjonen

Matematisk tenkning er en bestemmende funksjon. Ingen fysisk prosess er en bestemmende funksjon. Konklusjonen er uunngåelig: Matematisk tenkning er ingen fysisk prosess. Og ettersom matematisk tenking utføres i og av mennesket, så kan ikke mennesket reduseres til fysiske prosesser, ren materie.

En variant av argumentet kan formuleres adskillig enklere: Dersom du og jeg går en tur og ser en sirkel risset inn i fjellet, vil vi være i stand til å abstrahere en forståelse av konseptet sirkel. Det vil si at vi evner å se innrissingen, med dens partikulære karakteristika, som en utilstrekkelig representasjon av den universelle sirkel. Vi har med andre ord en idé om den perfekte sirkel, til tross for at noe slikt ikke eksisterer i den materielle verden. Er det ikke da direkte irrasjonelt å redusere tankene til det rent materielle?

Avsluttende bemerkninger

Det kan være oppklarende å si et par ord om hva Ross’ syllogisme oppnår: Argumentet forteller ikke noe mer om hva menneskets immaterielle aspekter er for noe, utover at matematisk tenking enten er ett eller det eneste av dem. Argumentet forteller ei heller noe om forholdet mellom menneskets materielle og immaterielle aspekter. Det argumentet derimot gjør, er å gi et logisk bevis for at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle.

Dette innebærer at det på ingen måte er irrasjonelt «åndelig visvas» å omtale menneskets immaterielle aspekter. Det som er irrasjonelt, er å benekte at disse aspektene eksisterer. Da må man i så fall motbevise det logiske argumentet. Inntil da: Ved å tviholde på den materialistiske forklaringsmodellen fraskriver man seg muligheten til å forstå hva mennesket—og virkeligheten for øvrig—egentlig er.

Aquinas’ tredje vei i modernisert form – en nødvendig virkelighet

Hele serien:
Aquinas’ tredje vei i modernisert form: steg 2 – et absolutt enkelt opphav
Aquinas’ tredje vei i modernisert form: steg 3 – bare en dypeste virkelighet
Aquinas’ tredje vei i modernisert form: steg 4 – en kontinuerlig Skaper

Hvorfor ikke bare starte høsten med en pangstart, ved å kjøre en rekke med argumenter for Guds eksistens? Guds eksistens og Guds natur er antakeligvis det menneskehetens klokeste hoder har brukt mest tid til å skrive om. Fra antikkens tenkere, til middelalderens store filosofer, til renessansens største matematikere og utviklere av den vitenskapelige metode, til flere av dagens råeste filosofer og vitenskapsmenn.

I denne posten skal jeg starte med et bevis av at det må eksistere minst en nødvendig virkelighet, før vi i fremtidige poster ser hvorfor denne virkeligheten må være Èn, absolutt simpel, ubegrenset i sine perfeksjoner, unik og må være den som opprettholder alle ting i eksistens i hvert eneste øyeblikk.

3290566593_f2f8837ace

Dette er nok måten jeg tenker å skrive i en eventuell fremtidig bok, så all kritikk, råd, spørsmål, forslag, motargumenter, ris og ros settes veldig pris på! :)

Nå kommer vi naturligvis ikke helt frem til den kristne Gud med dette argumentet alene. Jøder, muslimer, sikher og enkelte hinduister vil nok nikke anerkjennede til beviset av en evig, immateriell, nødvendig, allmektig, allestedsværende, allvitende Skaper og Opprettholder av universet. For å komme helt dit, må vi argumentere for Jesu’ oppstandelse. Men vi har et bedre fundament når vi allerede har bakgrunnskunnskapen av at Gud eksisterer og at naturen selv ikke i prinsippet kan være et lukket system som strikt umuliggjør noe slikt som mirakler. Vi kommer dessuten frem til at en ekte og konsekvent ateistisk filosofi vil være grunnleggende irrasjonell, fordi den må nødvendigvis mangle en intern logisk sammenheng.

Egentlig kan disse kalles bevis for Guds eksistens, i ordets rette forstand. De er imidlertid filosofiske bevis, og ikke av den typen bevis vi både bruker og misbruker i dagligdags prat. Det er helt klart en styrke, og ikke en svakhet. For dersom Gud faktisk kunne latt seg påvise i et reagensrør, gjennom ikke-reduserbar kompleksitet i evolusjonsprosessen eller ved lukkede eksperimenter i en partikkelakselerator under høyst kunstige forhold, ville det vi hadde funnet umulig kunne vært Gud i det hele tatt. Det ville i beste fall vært en slags Marvel superhelt eller Zeus, og ikke den nødvendige kilden til all eksistens og væren. Derfor skal du være ganske ignorant for å kreve bevis at nettopp den typen. Dette krever kort sagt mer…innsats!

Det finnes naturligvis andre og bedre kilder til kunnskap enn naturvitenskap også, og vi kan vite masse om både Gud og menneskets sjel. Mer om det her.

Filosofiske bevis starter nemlig rett ved fundamentet av huset, ulikt “vitenskapelige bevis”, som først kan starte i 3. etasje, og forutsetter at vi allerede har etablert fundament, 1. og 2. etasje. Noe de fleste aldri gjør. Følgelig blir altfor mange diskusjoner om universets og Guds eksistens fort veldig overfladiske. Siste ord i denne typen filosofiske bevis holder seg upåvirket av naturvitenskapelige fremskritt, selv om de kan informeres og belyses av dem.

Så argumentet går som følger:

1.1 Bibelen sier at Gud eksisterer

1.2 Hvis Gud eksisterer, så må Bibelen være sann

1.3 Derfor må Gud eksistere (fra 1.1 og 1.2)

Neeeeida, jeg har faktisk noe litt bedre i tankene. Men for mange, både kristne og ikke-kristne, virker det som om sirkeleksempelet ovenfor representerer hvor meningsløst det er å forsøke å bevise Guds eksistens.

aquinas-tide

Jeg skal forsøke å omformulere Thomas Aquinas’ sitt tredje gudsbevis, og utlegge det i en “moderne” kontekst. Nemlig nødvendigheten av Gud som skaper og opprettholder for all kontingent eksistens. Aquinas’ sitt bevis er nok fullt mulig å forsvare den dag i dag, men ordbruken hans hører hjemme i en egen kontekst. Noe vi ikke trenger å bruke masse tid på å forsvare dersom vi bare tilpasser litt. Selv om undertegnede likevel liker å forsvare konsept som prinsippet om kausalitet (årsak-effekt) på Minerva.

Jeg skal særlig bruke to nye ord, som jeg raskt kan gi min definisjon av her. Hvis du leser over denne to ganger, og holder tunga rett i munn, tror jeg de fleste skal klare å følge resten av argumentet helt ut:

Kontingent: Enhver kontingent virkelighet kan befinne seg i en tilstand av å være (eksistens) eller av å ikke være (ikke-eksistens). En kontingent virkelighet kan både eksistere og ikke eksistere, kontra en ikke-kontingent virkelighet, som har nødvendig eksistens.

Betinget: Å være betinget i denne sammenhengen, vil si at en virkelighet er avhengig av en annen virkelighet for sin eksistens. Altså avhengig av en annen virkelighet for å oppfylle sine betingelser, kontra en ubetinget virkelighet, som eksisterer nødvendig.

For eksempel er en katt en betinget virkelighet, ikke bare på grunn av at den har opphav i sin kattemor og kattefar, men siden den er avhengig av celler og struktur av celler for sin eksistens. Ingen celler – ingen katt. Celler er igjen avhengig av molekyler og struktur gjennom såkalte kjemiske bindinger for sin eksistens. Helt ned til fundamentalpartikler…og videre.

Merk at betingelsene oppfylles i rekkefølge av eksistens. Altså vertikalt. Ikke horisontalt, som f.eks. innenfor tid. Det vil si at argumentet holder selv utenfor tid, i et evigvarende univers, eller selv om en ung gravid mor i 1990 får tak i en tidsmaskin og føder en sønn i 1921. Argumentet gjelder hva som holder mor og sønn i eksistens i hvert eneste øyeblikk.

Merk også at ordet virkelighet brukes i en veldig bred forstand her, og er på ingen måte begrenset til en bølge, partikkel eller et materielt objekt som en stol, en stein eller et atom. Det inkluderer også såkalte naturlover, rom, tid og alt som kan sies å….vel, eksistere!

Så la oss først sitere Aquinas’ sitt sammendrag av denne tredje veien. Du kan lese sitatet, eller bare hoppe rett over til min utlegning nedenfor. Er du utålmodig, kan du dessuten lese hele sammendraget av gudsbevisene i Qunique Viae (fem veier) fra Summa Theologica her:

“The third way is taken from possibility and necessity, and runs thus. We find in nature things that are possible to be and not to be, since they are found to be generated, and to corrupt, and consequently, they are possible to be and not to be. But it is impossible for these always to exist, for that which is possible not to be at some time is not.

Therefore, if everything is possible not to be, then at one time there could have been nothing in existence. Now if this were true, even now there would be nothing in existence, because that which does not exist only begins to exist by something already existing. Therefore, if at one time nothing was in existence, it would have been impossible for anything to have begun to exist; and thus even now nothing would be in existence — which is absurd. Therefore, not all beings are merely possible, but there must exist something the existence of which is necessary.

But every necessary thing either has its necessity caused by another, or not. Now it is impossible to go on to infinity in necessary things which have their necessity caused by another, as has been already proved in regard to efficient causes. Therefore we cannot but postulate the existence of some being having of itself its own necessity, and not receiving it from another, but rather causing in others their necessity. This all men speak of as God.”

Merk at når Aquinas prater om å “postulere” eller “dette snakker alle om som Gud”, så er ikke dette en plutselig og tilfeldig påstand eller gjetning, men henger sammen med at dette bare er et sammendrag fra en mann som skrev ca. 50.000 sider om dette temaet. Han kvalifiserer disse påstandene godt i løpet av verkene sine, som står godt den dag i dag. For min innføring i thomisme, kan du eventuelt lese:

Fire årsaker som forandrer alt
Forført ut av form
Hvordan kan forandring skje
Noen tanker om eksistens
Hva er en sjel

Eller bare skaffe deg denne perlen av en bok først som sist.

Så la oss tydeliggjøre dette litt.

1.1 En betinget virkelighet er avhengig av en annen virkelighet for sin eksistens

1.2 En ubetinget virkelighet er ikke avhengig av noen annen virkelighet for sin eksistens. En ubetinget virkelighet må følgelig være helt og fullstendig uavhengig.

1.3 En betingelse viser til en hvilken som helst forutsetning som en betinget virkelighet er avhengig av for sin eksistens. F.eks. er kattens eksistens avhengig av en atomisk og sub-atomisk virkelighet. Et eksempel er sterk kjernekraft, en av de fire grunnleggende naturlovene, som binder nukleoner sammen til atomkjerner. For uten den sterke kjernekraften, ville det ikke eksistert noen katt.

Videre til argumentet.

1.4 Det eksisterer betingede virkeligheter. Neppe en veldig kontroversiell påstand. Dette kan bare avvises til prisen av å måtte avvise eksistensen av hele universet, eller av å påstå at alle ting er evige og uforanderlige. De innvendingene er 2500 år gamle, og er allerede behandlet her, så vi fortsetter…

1.5 Enten eksisterer bare betingede virkeligheter (BV), eller så eksisterer minst en ubetinget virkelighet (UBV). Logisk nok. Alternativene dekker hele spekteret og utelukker hverandre.

1.5a Vi står derfor med hypotesen: UBV v ~UBV.

(Leses som: Det eksisterer minst en ubetinget virkelighet eller ikke minst en ubetinget virkelighet)

Så la oss teste ut hypotesen ~UBV: at det ikke eksisterer noen ubetinger virkelighet.

~UBV vil være oppfylt ved et av to alternativer:

  1. Det eksisterer et begrenset antall betingede virkeligheter
  2. Det eksisterer et ubegrenset antall betingede virkeligheter

Hva med alternativ 1?

For at BV1 (= Betinget virkelighet nr. 1) skal eksistere, må den ha fått oppfylt sine betingelser fra BV2, som igjen må ha fått dem fra BV3. Siden vi har et begrenset antall BV, vil rekken før eller siden stoppe på et BVn (= Betinget virkelighet nr. n). Problemet her er naturligvis at hvis rekken slutter i BVn, og BVn ikke har fått oppfylt sine betingelser, så kan verken BVn eller resten av rekken eksistere i utgangspunktet.

Vi kan igjen tenke oss eksempelet med katten. Hvis kattens eksistens (BV1) hviler på eksistens og struktur av dens celler (BV2), som igjen hviler på eksistensen og strukturen av molekylene (BV3), helt ned til en slags kvantepartikkel, urmasse eller i ordene til ateisten J. Mackie; “et permanent lager med materie” (BVn). Men ulikt Mackies sitt forslag, har vi allerede godtatt at selv ikke dette lageret har ubetinget eksistens, men er betinget. Verken lageret, kvarkene eller følgelig katten kan her altså eksistere. Om materie kan ha en ubetinget nødvendig eksistensen skal vi se mer på senere.

Vi konkluderer derfor med at…

1.6 Det kan ikke eksistere et begrenset antall betingede virkeligheter

Men kan det eksistere et ubegrenset antall BV, slik som i alternativ 2?

Hvis BV1 er avhengig av BV2, vil ikke BV1 kunne eksistere før BV2 eksisterer. Samtidig vil ikke BV2 kunne eksistere før BV3 eksisterer. Følgelig blir hele den uendelige rekken fra BV1 til BV, en rekke av virkeligheter som ikke har fått sine betingelser oppfylt, og derfor ikke kan eksistere. Hvis kattens eksistens hviler på et uendelig antall forutgående virkeligheter, vil ingen av disse ha fått oppfylt sine betingelser, og ingenting ville noensinne eksistert. Inkludert katten. Derfor kan vi si at…

1.7 Det kan ikke eksistere et ubegrenset antall betingede virkeligheter

La oss se på et annet eksempel. For kan ikke antallet betingede virkeligheter være et sirkulært sett? Altså f.eks. at BV1 får sin eksistens fra BV2, som igjen får den av BVn, helt til vi er tilbake på BV1 igjen? Altså en liten rip-off fra østlige virkelighetsbilder som hinduisme og buddhisme? What comes around, goes around?

Problemet her er at dette eksempelet bare er en omformulering av alternativ 1 eller 2. Enten har den sirkulære rekken et begrenset antall medlemmer, som gjør at eksistensen til BV1 til slutt, etter noen runder, er avhengig av BVn. I det andre tilfellet er BV1 avhengig av en uendelig rekke, men hvor ingen av medlemmene noensinne får sine betingelser for eksistens oppfylt. Følgelig kan heller ikke dette eksempelet unnslippe ikke-eksistens.

En siste mulighet, er at BV1 bare kan oppfylle sine egne betingelser. Det er åpenbart absurd, siden det impliserer at BV1 eksisterte i forkant av BV1 for å få BV1 inn i eksistens. At ingenting har egenskaper som gjør at det kan få seg selv inn i eksistens, men ingenting kan ikke ha noen egenskaper. Det kommer av hva det vil si å være ingenting. Du må nesten hete Lawrence Krauss for å ikke fatte det.

253694_175751325907951_939664574_n

Så vi kommer til…

1.8 Dersom det ikke er minst en ubetinget virkelighet, så eksisterer ingenting (fra 1.6 og 1.7)

1.9 Minst en virkelighet eksisterer

Det interessante her er naturligvis at du ikke trenger et helt univers eller en Big Bang-begynnelse for å få dette argumentet gjennom. Det holder med en enkelt ting som eksisterer på et enkelt punkt. En liten colaboks i august 2014 alene, ville vært mer enn nok for å komme frem til Gud.

1.10 Minst en ubetinget virkelighet må eksistere (fra 1.8 og 1.9)

Kan det være flere? Kan dette være materie? Hvorfor må denne virkeligheten være allmektig? Hvorfor må den være Gud? Det blir tema for neste steg. Du er kanskje sliten allerede, og fortjener en pause.

Og ja; hvis du ikke liker konklusjonen ovenfor, og ønsker å avvise den – så krever det argumenter. But that goes without sayin’…

Eller dersom vi skulle oppsummert med thomistisk språk i god tredje vei-stil: Enhver essens (hva en ting er – f.eks. hva et eple er) som er atskilt fra dets eksistens (at tingen er – f.eks. at eplet eksisterer), må terminere i noe hvis essens ikke er atskilt, men hvor essensen simpelthen er identisk med dets eksistens. Noe som bare kan oppfylles hos en virkelighet som er ren aktualitet. Et av Guds navn, er Eksistensen selv. Mer om det i en tidligere post her.

Aquinas-Meme-6-640x422

Videotid: Må man være dum for å være kristen?

iTro, NLM sitt eget nettmagansin for unge, har laget en ny serie med korte videoer hvor jeg forsøker å svare på noen relativt enkle spørsmål.  Jeg takker for tilliten. Følg med på Facebook!

Første video ble publisert sist uke og stiller spørsmålet om man må være dum for å være kristen. De har foreløpig kuttet ut 70% av argumentet mitt, men jeg kan jo håpe at det kommer en full versjon senere. Burde være lett å fordøye og enkel å dele! :)

Må man være dum for å være kristen? from NLM – NLM Ung – iTro – Gjenbruk on Vimeo.