PS: En oppdatert versjon av denne teksten er inkludert i en annen tidsskrift-tekst fra juni 2017.
Jeg har lovet en utfyllende kritikk av filosofien scientisme lenge, og her er den, publisert i siste utgave av Filosofisk supplement med tema: Apologetikk. Altså trosforsvar.
Scientisme er doktrinen om at all ekte kunnskap er naturvitenskapelig kunnskap, eller selv at naturvitenskap er vår beste kilde til kunnskap. Følgelig må f.eks. all metafysikk som er verdt å vurdere, være den som allerede vi finner fra den vitenskapelige metoden.
Dette blir min lengste publiserte tekst til nå. Kan lastes ned som .pdf under. Totalt 11 sider og 4069 ord utenom referanseliste. Hvis det skulle skje problemer under nedlasting, er det bare å ta kontakt gjennom mailadressen på venstre side. Etter nedlasting, er det bare å kjøpe med seg en ølpølse på tilbud fra Rema, sprette en blåbærsmoothie og benke seg til på hedersplassen i sofakroken.
Scientisme – en filosofi uten fundament
Jeg anbefaler dessuten å skaffe deg hele utgaven om apologetikk. En innholdsliste finner du her.
Skulle du i tillegg være priviligert nok til å bo i Oslo og ha fredagskvelden ledig, er det mulig å stikke innom slippfest med foredrag av Bjørn Are Davidsen om «apologetikk for allmenne sannheter». Link her.
Noen sitater fra teksten min:
«Men hva er det store problemet med scientisme? Min påstand er at det er en av de mest inkoherente og dogmatiske filosofiene som eksisterer, hvor de vanligste argumentene i filosofiens favør svikter, men som derimot står ovenfor kritiske motargumenter. Å underlegge alle spørsmål en kritisk vitenskapelig utprøving gir vann i munn og tiltrekker seg nok av selverklærte skeptikere, men ender paradoksalt nok opp med selv å bli et paradigmatisk eksempel på manglende kritisk tanke.»
«Scientisme er selvmotsigende, og kan bare forsvares på bekostning av å bli en triviell sannhet.»
«Naturvitenskapelig metode kan i teorien aldri gi oss en komplett beskrivelse av virkeligheten.»
«Hva vi ofte kaller naturlover, som naturvitenskapen henviser til for å beskrive naturlige fenomen, kan selv ikke i prinsippet gi oss en komplett beskrivelse av virkeligheten.»
«Hva som sannsynligvis blir ansett av proponentene som hovedargumentet for scientisme – nemlig argumentet fra de prediktive og teknologiske fremskrittene til moderne fysikk og dens relaterte vitenskaper – har overhodet ingen styrke.»
«Hvis ikke et fundament for mening, struktur og universets forståelighet fantes som et objektivt faktum ved skaperverket fra før av, kunne vi ikke avledet selv fiktive eller pragmatiske utgaver av disse, uansett hvor mye håndveiving og omveier vi forsøker å legge inn.»
«Å svare med at [naturlover] representerer en regelmessighet eller en beskrivelse av et mønster i naturen, er åpenbart ikke en forklaring, men en omformulering av spørsmålet med bruk av andre ord.»
«Naturlover er følgelig rene abstraksjoner, og kan ikke selv forklare noe, uten at vi må henvise til dypere metafysiske prinsipper.»
«Selv om scientisten raskt vil si at scientisme er ekvivalent med vitenskap, er et angrep på scientisme ikke et angrep på vitenskap. Det er et forsvar for vitenskap, og en avvisning av en tillagt filosofi. Sagt på en annen måte: det er et angrep på moderne overtro.»
Godt innlegg!
Måtte smile når jeg leste dette: «Men å ekstrapolere fra dette til at naturvitenskapelig metode burde utgjøre grunnlaget for alt søk etter kunnskap er jevngodt med å slutte fra at metalldetektorer har vist seg som den mest effektive metoden for å finne metall til at metall er det eneste som eksisterer.»
Kjekt å lese innleggene dine. En imponerende jobb du legger ned. Inspirerende. Kommer til å kjøpe de fremtidige bøkene dine;-)
Stay blessed!
Takk for det. Hyggelig å høre! :)
Hei Joachim
min umiddelbare reaksjon er motsatt (uten å ha lest hele PDF doc ) , at scientism (vitenskapsfilosofi) har fundament pga sine metafysiske forklaringer koblet til naturvitenskapen . Jeg setter naturvitenskapen høyere en religion men vurderer meg selv kanskje mere som en agnostiker en ateist . Dette kan jeg si for naturvitenskapen tror jeg er på vei mot noe som kanskje gir oss noen svar på de store spørsmålene langt der fremme .
Religion for meg er vanskelig pga » det ondes problem » og tankene på ingeniørens feilslåtte prosjekter ;)
hilsen Henning
Hei Henning,
Hyggelig at du lar høre fra deg. Hvis naturvitenskapens metafysiske fundament er forut for naturvitenskap selv, så kommer den vel ikke fra naturvitenskap selv, men en mer grunnleggende rasjonell disiplin, som det filosofi er? Det er et av poengene i avslutningen av teksten ovenfor, om du leser den helt ut.
Pass deg dessuten for å sette opp naturvitenskap vs. «religion». De er ikke konkurrerende, ekskluderende alternativ, like lite som kompass vs. kart er. De relevante konkurrentene her, om du vil se slik på det, er ateisme vs. teisme. Vi kan deretter se hvilket alternativ som korresponderer best med at vi kan bygge et fundament og utøve naturvitenskap i det hele tatt. Litt off topic fra innlegget over, men her vil mitt klare svar være at teisme er rasjonelt overlegent til ateisme, og korresponderer best med at vi kan utøve naturvitenskap. Men det er altså ikke noe jeg har argumentert for i dette innlegget. Det står og faller for seg selv. :)