Vi fortsetter her en litt mer komplisert rekke som går direkte på Jesus Kristus, hvorfor han måtte dø, og hvordan i alle dager han kan ha vært både fullstendig Gud og fullstendig menneske. Les hele rekka her:
Athanasius på årsaken til inkarnasjonen
Gud og menneske i en person
Et første kjent moderne dilemma for kristologi er:
- Kristus har en individuell menneskelig natur
- Alle individuelle menneskelige naturer er en menneskelig person
- Kristus er ikke en menneskelig person
Vi forstår at alle tre påstander ikke kan være sanne, men (2) virker åpenbar, mens (1) og (3) er helt nødvendige for alle forståelser av inkarnasjonen. For det første, hvis ikke Kristus’ menneskelige natur var individuell og virkelig, så kunne den ikke bli født, lidd smerte, dødd, eller bli oppfattet som et menneske av noen av dem som var i nærheten av Jesus.
Men hvis Kristus er identisk med en menneskelig person, så må det bety at Kristus er to personer, siden Han er både menneske og Gud. Men isåfall er inkarnasjonen – Gud som blir menneske – ingen ting mer oppsiktsvekkende enn at på samme måte som at jeg er en person, så ville Gud vært en også. (Og Gud kan ikke være en person)
Så det virker som om vi må avvise (2).
Men dette kan dermed faktisk belyse mer enn det forvirrer. Personhet virker til å tilføre noe til individet. Vanligvis får man et individ ved en negasjon (= noe man trekker ut/fra) av det universelle. «Dette er altså ikke tre–het generelt, men et faktisk spesifikt tre (som f.eks. det som står i hagen min). Ikke menneskehet som sådan, men et spesifikt menneske».
Men en person er ikke bare en negasjon av universialiteten av menneskenaturen. Personhet, omtaler vi gjerne i positive former som noe som faktisk får en person til å skille seg fra en annen.
Å elske en spesiell person, er noe helt annet enn bare en gjenkjennelse av at man ikke elsker alle personer.
Det er sant at enhver menneskelig person, er et menneskelig individ. Men hvis vi begrenser oss til å vite nettopp dette, og stoppe der, så virker ikke dilemmaet til å være et dilemma lenger.
Så denne responsen til (2) blir dermed ikke en slags ad hoc respons for å redde kristologien til enhver pris, men gir oss faktisk resultatet av at personhet er noe strengt mer enn bare en ren individualisering av en gitt natur – en konklusjon som faktisk er svært attraktiv.
Takk til James Chastek.