Da Ishtar ble til Easter

En god test for å avsløre at såkalte ‘skeptikere’, gjerne er fantastisk lite skeptiske, er når de har mulighet til å avsløre disse ‘utspekulerte kristne’ for å ha kidnappet nok en høytid. Vi så det ved juletider, og vi ser det ved påske.

Gjestepost av Bjørn Are Davidsen. Publisert her med tillatelse. Opprinnelig link her. Husk å bokmerke bloggen hans for å lese mer grundig og tidsaktuelt arbeid.

Som The Belle Jar forteller har Richard Dawkins’ Foundation for Reason and Science delt bildet under til sine 637 000 fans.

Påske - Ishtar

Sikkert som del av en kløktig strategi for å stimulere til strengt vitenskapsbaserte meninger og en ivrig etterprøvende ånd. Altså bare et tidsspørsmål før hundretusener av Dawkins’ sympatisører avslører bildet og blogger/tweeter/facer om det.

For det er jo unødvendig å nevne at det britiske Easter selvsagt ikke har noe som helst å gjøre med den babylonske Ishtar.

Selv om det høres likt ut om man uttaler begge deler litt snøvlete.

Men det hender altså at forskning er basert på mer enn hva man tenker eller sier over promillegrensen. Noen ganger skotter man rett og slett også i retning av det som på fagspråket kalles for kilder.

For det hadde jo tatt seg ut at denne berømte gruppen nye ateister svelger ultraprotestantisk propaganda med krok, søkke og snøre, i likhet med modernitetens mytemarkere på 1800-tallet, slik vi berørte tidligere i påsken.

Heldigvis finnes det rasjonalister som er rasjonelle. Og blant mye har fått med seg at dette med egg og harer ikke er nevnt i Eostre-tradisjonen (som altså uansett ikke er er variant av Ishtar eller Astarte).

Men skulle noen ha lyst til å feire påske i Ishtars ånd, er det bare å følge forelegget omtalt i Scientific American. Som altså handler mer om sex og makt enn “fruktbarhet”.

Ishtar was the goddess of love and war and sex, as well as protection, fate, childbirth, marriage, and storms – there’s some fertility in there, but as with Aphrodite, there is also an element of power. Her cult practiced sacred prostitution, where women waited at a temple and had sex with a stranger in exchange for a divine blessing (and money to feed hungry children or pay a debt).

Ishtar’s symbols were the the lion, the morning star, and eight or sixteen pointed stars—again, symbols of power.

Med andre ord er nok Ishtar ikke av dem som vil få flest støtteplakater i neste 8. marstog.

Selv om det garantert kommer dess flere på Face neste påske.

Red: Så er det kanskje ikke så viktig at påsken er en jødisk tradisjon, som stammer helt tilbake fra 2 Mosebok og utvandringen fra Egypt. Det er tross alt ikke barneskolepensum. Jo, vent…

Comments

comments