Publisert i Stavanger Aftenblad 17.03.15. Takk til alle som tok dere tiden til peer review. Det er høyt verdsatt.
Bjørn Stærk skriver i Aftenposten 20.02.15 om hvordan uvitende og slurvete religionskritikere slipper for lett unna. Vi er alle tjent med å oppsøke kunnskap og forstå våre meningsmotparters side best mulig, artikulert av dens beste representanter. Ikke minst ser vi dette når vi diskuterer teisme (gudstro). Det er ikke sikkert det vitner om god tenkning når noen får det for seg at verdenshistoriens desidert største intellektuelle tradisjon er hjelpeløs mot argumentene man nettopp snekra sammen i kjelleren.
Vi ser tilsvarende for dette vage uttrykket «religion», som vi alle liker å bruke slik det passer vårt eget umiddelbare formål. Ordet vekker sterke følelser som kan få de fleste til å legge vekk en god dose kritisk sans. Vi vil vel alle tilhøre de «opplystes side» i kampen mot fordommer, overtro og ondskap. Nyanser, kilder, dialog og kompleksitet må ofres på alteret, til fordel for enkle fiendebilder og lett populærhistorie.
En av de mest vanlige moderne mytene er at kristendom er iboende anti-vitenskapelig, til tross for at «konfliktmyten» har vært avskrevet av nærmest samtlige akademiske vitenskapshistorikere i godt over 50 år. Vi ser tilsvarende for myten om at det egentlig er ekstremistene som viser «det sanne ansiktet» til religion x eller y, med sine fullt bokstavelige lesninger av hellige skrifter? Forresten et høyst moderne fenomen. Det er lett å fremstille disse som hva vi egentlig må frykte.
Selv om du sikkert vil finne utvalgte religiøse du kan bringe opp som eksempler for å krydre mytene, tilhører de heldigvis en minoritet, og representerer ikke de normative ideene bak verdens overveldende religiøse befolkning, fra sikher, hinduister og buddhister til jøder, kristne og muslimer. Få av mytene vil tåle kritisk granskning. Men dette er mye å gripe over, så la oss her se på bare en av dem.
Religion + Krig = Sant?
I sin mer aggressive form er gjerne fortellingen en variant av «finnes ikke religion, finnes ikke noe å krige for», eller i det minste «religion er hovedårsak for krig eller hat». Komikeren George Carlin, i sin morsomme fremføring av de ti bud, sier at flere folk er drept i Guds navn enn noe annet.
Så stemmer dette?
Mange vil fort ta Carlins ord som sannhet. For trenger du bevis, behøver vi jo ikke å lete så lenge? «En-to- trrrrKorstog-inkvisisjoner-Galilei-heksebrenning-Nord-Irland-Midtøsten-9/11-Charlie….trenger jeg virkelig å si mer?»
Vel. Ja, det gjør du. Selv om «religion» i noen tilfeller har vært hovedårsaken til konflikt, viser en mer grundig gjennomgang at dette bare utgjør en brøkdel. Selv når vi ikke tar oss friheten til å nyansere historier som heksebrenning, korstog eller Galilei her, har vi fortsatt mye å ta tak i.
I den omfattende boka Encyclopedia of Wars, av Phillips og Axelrod, har forfatterne gått nøye gjennom dokumentert historie for krigføring. Av 1763 kriger, klassifiseres bare 123 med en medvirkende religiøs årsak. Dette utgjør 7% av antall kriger, og 2% av antall omkomne.
Selv om man anslår at 1-3 millioner mistet livet i korstogene, og kanskje 3.000 under inkvisisjonen, havner dette fullstendig i skyggen av siste århundrer med «sekulær» krigføring alene. Ser vi bare raskt på første verdenskrig, kan vi trolig regne minst 30 millioner bare her. Og vi har ikke engang startet å regne med de ateistiske regimene i Sovjet, Kina og Kambodsja på 1900-tallet. Forsvarere vil gjerne påpeke at disse også var så totalitære at de egentlig kan kalles «religioner». Enda et eksempel på hvor flytende og meningsløst ordet «religion» kan brukes.
To prosent er ille nok, og kan på ingen måte unnskyldes. Men historiene vi møter i media og debatter reflekterer ikke realiteter. Krig i antikk historie, handlet sjeldent, kanskje aldri, om religion, verken hos egyptere, babylonere, persere, grekere eller romere. I middelalder og renessanse kriget bystater om kontroll og ressurser, ofte med en type støtte fra Kirken, men langt fra som igangsetter. Du skal ha ganske stor motivasjon for å tolke dette til å dreie seg om religion, selv om presteskapet kunne være en viktig politisk støtte og klostre uunnværlige som sanitet for sårede tropper. På samme tid kunne mongolene fint slakte store deler av verdens befolkning uten religiøs motivasjon.
Selv de såkalte «religionskrigene» på 15-1600-tallet er ved nærmere undersøkelse hovedsakelig et resultat av dannelsen av den moderne uavhengige nasjonsstaten. Mens det Kirken i tidligere tider i noen grad hadde brukt staten til å fremme sine formål, ble det nå staten som brukte Kirken som alibi for kontroll og makterobring.
William Cavanaugh kan oppsummere myten om «religiøs voldelighet» på følgende måte:
“The myth of religious violence should finally be seen for what it is: an important part of the folklore of Western societies. It does not identify any facts about the world, but rather authorizes certain arrangements of power in the modern West. It is a story of salvation from mortal peril by the creation of the secular nation-state.”
Jeg hører ofte rapporter om nye fremføringer av disse mytene i klasserom på ungdomskole og videregående. Vi fortsetter å fortelle hverandre kildeløse narrativ som stempler det som er, og vil fortsette å være, verdens overveldende religiøse befolkning. Vi skiller mennesker i et klart «oss» mot «de andre». Vi bremser muligheten for god dialog på tvers av ulike teistiske og ateistiske virkelighetssyn. Det som er synd med det, er at vi svekker religionenes klart fredsbyggende potensiale, og tar opp ressurser til å forske på virkelige årsaker til voldelighet, basert på mer troverdige kategorier.
Vi er ikke alltid tjent med å plassere alle fiendene utenfor oss selv. Som forfatteren G.K. Chesterton skrev, er vår syndige natur den eneste kristne doktrinen med overveldende empirisk støtte. Den ateistiske filosofen John Gray er enig i dette når han forkaster ideen om at et nærmest uunngåelig fremskritt, som faktisk en kristen myte.
Vi liker å fortelle oss selv at det først er vi som er de opplyste og humane, til forskjell fra «de andre». Men hva med å sjekke faktisk historie først?
En nyanse. Det fjerde korstog var ifølge snl.no «et direkte felttog mot Konstantinopel, foretatt etter venetiansk initiativ.» https://snl.no/Bysants
Også her frikjennes altså det religiøse, i alle fall et godt stykke på vei.
Ja, godt innspill. Det er i det hele mye som kan sies om både korstog, heksebrenning, inkvisisjon og mer, uten at det fjerner all skyld av den grunn. Har inkludert et par linker i «utkastet» som jeg synes gir en god introduksjon til noe av det. :)
https://www.danieljoachim.org/2015/02/religion-og-krig/
Finnes det linker til kildene som omhandler de 1763 krigene? Ønsker bare å vite mer…
Det beste hadde nok vært å kjøpe verket til Phillips og Axelrod direkte, og se etter kilder selv. Ligger mye arbeid bak, så den blir naturlig nok ganske dyr. Kanskje mulig å se om du finner den i et bibliotek?
http://www.amazon.com/Encyclopedia-Wars-Volume-Library-History/dp/0816028516
Jeg fant dessuten en egen side med i det minste innholdsfortegnelse og oversikt over krigene. Kanskje interessant? :)
http://www.scribd.com/doc/192898928/Encyclopedia-of-Wars-Charles-Phillips-Alan-Axelrod#scribd
Kilden/ boka det her vises til: Encyclopedia of Wars, av Phillips og Axelrod («Av 1763 kriger, klassifiseres bare 123 med en medvirkende religiøs årsak. Dette utgjør 7% av antall kriger, og 2% av antall omkomne.,» – er ikke engang verd papiret.
Der finnes nemlig ingen større analyse om hvor vidt gudetro/ religion har i menneskets historie kunnet på direkte eller-og indirekte vis
resultert i eller vært årsak til krig eller drap, da ei heller versus andre årsaker. Vil heller ikke komme, – ikke minst pga. det ikke lar seg gjøre å verken finne ut av dette som har vært, og er «på indirekte vis» eller definere avgrensning/ limit til).
Dog finnes noe materiale å kunne gjøre sannsynlighetsbetraktinger på!
Forøvrig:
Trolig er en av de største truslene mot verdensfreden, manglende innsikt, forståelse og erkjennelsen om hva menneskehetens blindveg: religion/gudetro har medført av konflikter/lidelser//kriger og drap ellers.
LITT OM DEFINERE RELIGIONSKRIG: (Noen lånte ord av historieprofessor Gunnar W. Knudsen/ boka Religionskriger i Europa):
Det ligger i selve begrepet at en religionskrig er en krig som dreier seg om religion, men hva betyr det at krigen dreier seg om religion ? Og hva er religion? Betyr det at en krig må ha religiøse mål for å kalles en religionskrig?
Vi vil aldri kunne finne en krig der alle utelukkende har religiøse interesser. Heller spørsmålet: Hvor stor rolle må religion spille i krigen for å benevnes religionskrig? Religion var trolig av vanligste årsak til krig i artens førsivilisatoriske samfunn. Og ble mer vanlig med framveksten av de store verdensreligionene kristendomen, islam, hinduisme ogbuddhismen, som alle har lagt grunnlag for religionskrig.
(Kina er et av de få områdene og eneste gamle sivilisasjon som i liten grad har vært utsatt for eller har ført religionskriger).
Jf. og forholdet mellom begrepene religionskrig og kriging innen samme religion som fx. mellom protestanter og katolikker, jf. Irland fx, og mellom shia og sunni muslinmer, jf. nå pågående i Irak fx. Jf. her også reine religiøse borgerkriger.(Altså dominasjonskriger, men også reine religiøse borgerkriger). Jf. så begrepet «hellig krig». En religionskrig hvor volden er i seg selv en hellig handling som leder til frelse. Jf. her islamsk jihad og katolske korstog.
Definisjon av religionskrig er ikke nødvendigvis krig mellom forskjellige religioner, men kriger der religion er del av motivasjon og rettferdiggjøring av en krigføring, eller dreping.
Wikipedia: «En religiøs krig (eller «hellig krig», Latin bellum sacrum) er en krig forårsaket av, eller rettferdiggjort av forskjeller i religion.»
Kan utfylle med: «Krig som er betinget av eller forutsetter forskjellig gudetro er religionskrig – kan være religionskrig god nok» – ”En krig hvor krigens eller krigerens mål er den eller de med annen gudetro, kan være religionskrig god nok.”
Hilsen Jan W. Herland
Du starter med å grovt fornærme boka med sterke ord og uklar begrunnelse. Har du i det hele tatt lest den? I det minste metodekapitlene?
Du fortsetter så med dette «premisset»:
«Trolig er en av de største truslene mot verdensfreden, manglende innsikt, forståelse og erkjennelsen om hva menneskehetens blindveg: religion/gudetro har medført av konflikter/lidelser//kriger og drap»
Det er uklart hva som er premissene og påstanden din her. Muligens ble det litt for mange kjepphester som ble forsøkt inn i en setning, med manglende begrunnelser.
Jeg avviser uansett at «gudstro» skulle være en «blindvei» (hva nå enn det måtte bety).
Tvert imot, når vi tenker litt mindre dogmatisk over det, er teisme trolig en start på vårt beste forsøk til å konstruere en rasjonell og koherent moralfilosofi, hvor konsepter som menneskeverd, verdier, rettigheter, og moral og mening for øvrig blir best ivaretatt. Jf.
ellers.https://www.danieljoachim.org/2015/04/nietzsche-vs-nyateistene/
Wikipedia er en dårlig kilde for input til en akademisk diskusjon, sitatene inneholder litt for vage formuleringer, men det er uansett vanskelig å se hva de skal gjøre for å støtte perspektivet ditt. At alle kriger hvor det eksisterer mennesker med ulik religion på tvers av skillelinjene, alene gjør at vi kan karakterisere det som «religionskriger», (hvis det er det som forsøkes sagt her), fremmer ikke veldig ryddig akademisk arbeid, uavhengig av om det skulle være ditt eller Wikipedias forslag.
Så poenget er. Når vi ikke har tillatt deg å bare anta fordommene dine i det første sitatet gjengitt her, er det vanskelig å se hva du tror «argumentet» ditt her er.
Så sier han som grovt kritiserer Lawrence Krauss, og boka hans, uten å ha lest boka: https://www.danieljoachim.org/2013/09/50-shades-av-ingenting/
Godt jobba, mister.
Hehe, du ligger alltid klar til enkle hogg, eller hur? :)
Men det er en lite problem med påstanden din. Og det er at jeg aldri kritiserer boka per se. Bloggposten handler faktisk ikke om boka per se, men den handler om hovedproposisjonen hans, nemlig «Why There is Something Rather than Nothing». Hva han har å si om dette, er tydelig nok fra sammendrag, hans egne artikler på nett, samt litt raskere blaing i et bibliotek. Uansett er det helt utelukka at 300 sider med kosmologi og matematiske utregninger av ypperste klasse kunne ha reddet rationalé bak en slik proposisjon, siden det ikke er den typen spørsmål i utgangspunktet. Formålet med posten var å påpeke nettopp slike kategorifeil, og ikke gi en bokanmeldelse.
For all del. Jeg hadde nøya meg fint med at Herland over hadde nøyd seg med å lese metodekapitlene (siden det strengt tatt bare er de som er relevante for påstanden hans), eller for den saks skyld bare kunne vist til en mer akademisk tekst som kritiserte metodebruken med begrunnelser i nevnte bok.
Men for all del. Hvis du mener at jeg har misforstått, eller er urettferdig i kritikken min av hovedproposisjonen til Krauss, er det bare å si fra.
«Godt jobba, mister.»
– Takk. Jeg er fornøyd! :)
Hva kan jeg si, hykleri er noe jeg lett legger merke til.
Det er lenge siden du skrev innlegget. Så du burde kanskje lese det igjen, siden du åpenbart kritiserer boka for å, blant annet bomme på hva den forsøker å få frem (noe du tydeligvis er skråsikker på uten å ha lest den). Så ja, du kritiserer en bok uten å ha lest den, og er temmelig polemisk i samme slengen. Så når du kritiserer innlegget ovenfor så er du hyklersk. Nå tviler jeg ikke på at du rasjonalisere bort dette, men det får nå være.
Det beste er jo selvfølgelig at hvorvidt du har rett i din kritikk eller ikke er fullstendig irrelevant. Poenget er at du kritiserer noe uten å ha satt deg godt inn i det, som du tydeligvis anser som en stor synd når andre gjør det.
Nei, Grim. Dette er ikke seriøs kritikk. Dette er et forsøk på et billig poeng, mellom situasjoner som har svært lite til felles. Les innlegget mitt over på ny, og innlegget du linker til.
Jeg kritiserer åpenbart proposisjonen, og ikke boka per se. Hvis du skal protestere på det, må du vise til sitater som åpenbart underbygger det, og ikke bare hva du «synes at jeg skriver».
Jeg har dessuten bladd i boka for å oppsøke den konteksten jeg trengte, og mye av Krauss for øvrig, bare ikke fra perm til perm. Så jeg fant det mest ærlig å skrive dette tidlig.
«Poenget er at du kritiserer noe uten å ha satt deg godt inn i det, som du tydeligvis anser som en stor synd når andre gjør det.»
Men jeg har satt meg godt inn i det. Jeg kjenner proposisjonen godt, fra flere hold. Hvis jeg feiler i min kritikk av forsøket på å få ‘noe’ fra ‘ingenting’, er jobben din å påvise nettopp det.
Hvis en kreasjonist hadde basert boka si på en horribel anti-vitenskapelig proposisjon, og flagget denne rundt i mediene, hadde en kritiker vært vel rettferdiggjort i å ta tak i nettopp denne, uten at andre skal klage over at han ikke ‘også’ har skrevet en fullstendig bokanmeldelse.
Hvis kritikken din skal ha noe troverdighet fremover, Grim, må du nesten spare den til der den faktisk er meningsfull. Du startet langt bedre enn detta.
Oh boy…
Billig poeng? Ja. Ser ikke noe problem med dette. Jeg har allerede påpekt hva det har til felles. Kanskje det er du som burde lese en gang til?
Les de første paragrafene i innlegget. Det er åpenbart at du kritiserer bokens innhold, dette til tross for at du ikke har lest den.
Uhu. Allikevel så fikk du ikke med deg at han tydelig påpeker at han ikke svarer på det som du nok vil beskrive som den «dypeste» virkeligheten, som for eksempel hvor naturlovene kommer fra. Det var jo litt sløvt.
Sånn utover det at du tydeligvis ikke har fått med deg at Krauss avbegrenset hva han ønsker å forklare. Eventuelt så kan jeg sitere Krauss:
«I don’t make any claism to answer any questiosn that science cannot answer, and I have tried very carefully within the text to define what I mean by «nothing» and «something.» If those definitions differ from those you would like to adopt, so be it. Write your own book. But don’t discount the remarkable human adventure that is modern science because it doesn’t console you.»
Feilet Krauss å vise det han forsøkte å gjøre? Kanskje. Fysikken er litt vel utenfor det jeg er komfortabel med. Men skal du vise det så tror jeg du må inkludere noe mer fysikk i artiklene dine.
Bortsett fra at proposisjonen du mener at Krauss stiller er ikke tatt fra han noe sted i din artikkel. Men heller formulert med dine egne polemiske ord.
Heh. Jeg skulle gjerne sagt at du startet bra, men jeg liker ikke å lyve. Og ærlig talt – jeg har ingen store forventninger til at kritikk skal nå frem til deg, eksemplifisert ved ditt siste besøk på VD. (For de som måtte lure: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat18/thread11596412/#post_11596412 )
Men siden du spør så pent så kan jeg se om jeg finner et «seriøst» innlegg å kritisere «seriøst.»
Ditt oppleves mest som ved ad akademiske visvas/ termer, avspore/ tåkelegge, – altså unødig forkludre. Fant derfor først å ikke gidde å kommentere, men her likevel noen ord:
Du: «Du starter med å grovt fornærme boka med sterke ord og uklar begrunnelse. Har du i det hele tatt lest den? I det minste metodekapitlene?»
Kommentarer:
Om jeg har lest boka? En framstilt test av kjøreegenskapene til bil uten hjul er ikke verd å lese og er ikke verd papiret, vil jeg mene, – for å si det på den måten. (Anbefaler: Les på nytt mitt om definisjoner).
Jf.: «Trolig er en av de største truslene mot verdensfreden, manglende innsikt, forståelse og erkjennelsen om hva menneskehetens blindveg: religion/ gudetro har medført av konflikter/ lidelser/ kriger og drap ellers.»
Kommentar: Tror du må forstå godt hva som menes med : «…menneskehetens
blindveg» og ellers er enig dertil. Også til: Relativt sett er trolig de fleste av drapene og krigene i homo sapiens histore forårsaket av artens blindveg:
gudetro/ religioner, direkte eller-og indirekte. Altså, og for eksempel: Trolig være er en av de største truslene mot verdensfreden.
(Ellers: Antar du må også være enig i at for eksempel også 2. verdenskrig, inkl. atombomben-/bombingen, var resultat/ betinget av artens gudetro. Uten den/ gudetro, ingen 2. verdenskrig og atombombe-bombing som ble).
Så oppsummert: (1) Akademisk litteratur er teit, (2) man trenger ikke å ha lest noe for å kritisere det, og (3) fordommer forventes godtatt uten argumentasjon.
Heia kritisk tenkning lissom! :)
«(Ellers: Antar du må også være enig i at for eksempel også 2. verdenskrig, inkl. atombomben-/bombingen, var resultat/ betinget av artens gudetro. Uten den/ gudetro, ingen 2. verdenskrig og atombombe-bombing som ble).»
Hitler/ Goebbels brukte gudetro/ her repr. ved jødene, som viktigste motivator og limet for enighet og støtte til krigen. Selvsagt var jødene uten skyld i krigen, men uten faktoren gudetro, heller ingen jødedom eller jøder å kunnet misbrukt i propaganda-virksomheten som var nødvendig for kunne oppnå i befolkningen den tilstrekkelig støtte/ sammensveising til over fem års krigføring, og folkemord på jødene, – banalt nok.
Altså: Uten artens gudetro, ingen 2. verdenskrig som ble.
1. Jødeforfølgelse var ikke «den viktigste motivator» for tyskernes støtte til krigen. Hvor har du det fra?
2. Så uansett – fordi jødene var jødiske, skulle dermed «religion» ha skyld i 2. verdenskrig? Grøss, for en horribel logikk.
3. Jeg tror jeg vil kreve henvisning til akademiske kilder for alle slike påstander du kommer med heretter. Jeg er dessverre lite interessert i å høre på de ville tankesprangene du har snekret sammen selv.
Avslutningsvis. Til 1: Kan du opplyse en viktigere/større og bedre motor ? Til 2: Jeg har bare påpekt og i overveiende grad (kvalifiserte grunngivinger i bøtter og spann) sannsynliggjort for at 2. verdenskrig ikke kunne finnes sted uten faktoren gudetro. (At dette, som er klart åpenbart og ikke kan tilbakevises, skal være ville tankespring, kan jeg ikke ta alvorlig/seriøst).
Når du som her tar mannen (åpenbart av manglende argumenter, som jeg ser det), og ikke lengre ballen, sluttes/rundes av med eksempelvis to relevanser:
http://www.natgeobloggen.no/2015/07/17/nazistenes-hjernevasking-var-ekstremt-effektiv-slas-fast-i-ny-rapport-kan-fortsatt-merkes/
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-av-Helge-Luras-Problemet-er-ikke-bare-religios-ekstremisme-Problemet-er-religios-tro-overhodet-7863405.html Ha en fin dag.
1. Bevisbyrden er strengt tatt på deg, men bitterhet fra oppgjøret etter WW1 og Lebensraum er jo ikke ukjent for alle som av et minimum har….gjennomført ungdomsskole. Hvis du kjenner til noen akademiske kilder som oppgir «jødeforfølgelse» som primær motivator for WW2, vil jeg gjerne se dem.
2. Nei, du har verken gitt en bøtte eller et spann. Det ville uansett ikke fulgt fra argumentet, at fordi (1) jøder ble forfulgt under WW2, så har (2) «religion» skylda for WW2. Hvis ikke du selv ser hvor absurd den påstanden er, tror jeg intet menneske kan hjelpe deg.
3. Hva tror du egentlig at en NatGeo-tekst om «Nazistenes hjernevasking var ekstremt effektiv» gjør for å støtte påstandene dine? Helge Lurås, som ikke er i nærheten av å ha relevant utdannelse til å uttale seg om slike temaer, er vel dessuten kjent som en av Norges klart svakere skribentene på disse spørsmålene.
Og som sagt: Alt dette er fullstendig irrelevant for originalteksten, så om det ikke kommer noe relevant neste gang, ser jeg liten grunn til å løpe etter enda flere røde sild.
Brukte sign. kun «post» i mitt første debattinnlegg for lengre tid tilbake. Til senere tråder/dabattinnlegg er det avkrevd og følgelig avgitt fullt navn. Men har, (rekke varianter til tross) ikke klart endre sign. «post», (framstår automatisk ved innslag). Men innlegget godtas innført ved ha samtidig signert med fullt navn, og som siden er alltid er brukt. Fikk ikke slikt varsel til din side. Derved ble dette ved en glipp utelatt og noe jeg beklager. Og ditt fulle navn er Daniel Joachim ? Hilsen, Jan W. Herland