Vi trenger deg som medarbeider på Bislett stadion!

Vil du være med på å arrangere det største arrangementet mot moderne slaveri i nyere tid?

Endagmedarbeidersamling

Dagen hvor vi fyller Bislett stadion nærmer seg, og det er bruk for MANGE dyktige medarbeidere. Enda bedre – dette er bare starten på noe stort.

Om du er god på foto, lyd, prosjektledelse, håndverk, praktisk arbeid eller annet, så ta gjerne kontakt. Om du er ung eller gammel. Kjent eller ukjent. Megakristen, muslim eller usikker.

Allerede nå på torsdag kl. 18.30 blir det en stor samling for medarbeidere på Torshov i Oslo.

Møt opp på linken under, les mer på EN DAG sine sider, eller spør om mer informasjon i kommentarfeltet her, eller på Facebook!

Les gjerne tidligere poster om moderne slaveri på denne bloggen her.

EN DAG åpen medarbeidersamling.

Fortsatt ikke helt sikker? Se denne helt ferske videoen da vel!

Det er på tide å gjøre noe. Vi har bestemt oss. Vi vil se en bevegelse som står for rettferdighet og menneskeverd. Vil du være med? EN DAG 1.august Bislett Stadion. Billetter kjøper du på checkin.no #endag2015 #gjørnoe

Posted by En Dag 1.august 2015 on Monday, 15 June 2015

John Grays sanne illusjoner

Sannhet. Artig tema. Jeg stilte tidligere spørsmålet om sannhet kan gjøre fri, med en påstand om at en ateist neppe kan hevde noe slikt.

Les også:
Skal sannheten sette deg fri?

John Gray har noen interessante tanker.

Jeg liker å lese John Gray. Han utfordrer tankene mine.  Hans virkelighetsoppfatning er så fjernt fra min egen, at det tvinger meg til å evaluere både hans og min egen, på ny og på ny.

512wnAlJSCLJohn Gray er ateist og professor i europeiske tenkning ved London School of Economics. Han slo gjennom for alvor i offentligheten med boka Straw Dogs: Thoughts on Humans and Other Animals i 2002. Gray har siste året skrevet spennende tekster i Guardian om både ondskap og nyateister. Jeg har referert til ham ofte i rosende ordlag, som en særs klartenkt ateist. Nå skal jeg forsøke å rive ham ned igjen.

Gray kan minne om noe nær vår tids Nietzsche, selv om han selv har både kritikk og ros av Nietzsche. Gray faller ikke for fristelsen til den vanlige platte “sekulære” (hva nå enn det er) feel-good retorikken som dominerer vår offentlighet. Noe som liksom skal presentere et opplyst “alternativ” til “religion” (hva nå enn det er), nærmere bestemt dens jødisk-kristne monoteistiske røtter, mens den i virkeligheten er uløselig og parasittisk på den.

Les også:
Nyateistene vs. Nietzsche

For John Gray er moderne sekulære humanister de mest forvirrede av alle mennesker. De lever i blind tro. Blind tro på sannhet, mening, verdi og menneskets fremskritt, og velter seg dermed i illusjoner.

“Atheism is the late bloom of a Christian passion for truth. (…) The worship of truth is a Christian cult.”
Fra Straw Dogs (s. 127)

Jeg, som kristen, ifølge Gray, har grunn til å følge sannhet, mening og humanisme. Han anser naturligvis meg også for å leve i en illusjon, men alt bunner i det minste ut i min sjefsillusjon. Nemlig at Gud eksisterer, og sikrer virkeligheten fra å skli ut i total absurditet.

So far – so good. Jeg kan leve med det.

you-cant-handle-the-truth

Men derfra går det nedover. Gray klarer nemlig ikke å løsrive seg fra å lese sine egne filosofiske forgjengere inn i hans eget forhåndsbestemte bilde.

Så Gray ender med å skrive mange merkelige ting, og med forbausende stor selvtillit. Han skriver f.eks. at for polyteister handler religion om praksis, mens for monoteistisk kristendom handler det om å tro de riktige tingene. Derfra starter kulten mot sannhet. Men dette er veldig simplistisk. Det er ingen måte å skille kristen tro fra praksis på. Tro handler mindre om å tenke de riktige tankene, og mer om levd liv. Derfor kan vi også avvise vrangforestillingene om at “religion” (hva nå enn det er) eller selv livssyn, per impossibile, er noe privat.

Gray skriver videre at mens målet med gresk filosofi var lykke, var det først kristne filosofer som fikk det for seg at sannhet var viktig. Dette virker misforstått. Du skal i det minste ha en veldig snever forståelse av sannhet, for at det er en eim av sannhet i dette.

For hvordan kan man hevde noe slikt om både romere og grekere, som Platon og Aristoteles, som utvikler både korrespondanseteori og klassisk logikk, nettopp for å finne ut hva samsvarer med virkeligheten.

For sjefen sjæl, Aristoteles, var ikke lykke en følelse, forårsaket av en spontan masseutløsning av endorfiner. Lykke var heller noe synonymt med det å leve i samsvar med vår naturgitte væren. Vårt telos. Å leve etter dydene. For Aristoteles ligger menneskets lykke i å leve i tjeneste til Gud. Aquinas viderefører dette når han omtaler det å leve etter telos som det å leve sant. Og Gud var synonymt med Sannheten selv. Så lykke, selv hos Aristoteles, er uløselig fra det å gjenkjenne, og følge, det sanne. Gray sin dikotomi er kortsynt.

Gray gjør også andre tabber, som å tro at statusen til moderne nevrovitenskap sår tvil om menneskets spesielle status, at vi har eget selv, eller vår frie vilje. Kategorifeil som jeg ikke er den første til å peke ut. Les gjerne Alfred Mele sin nye perle for å kaste lys over det, så slipper jeg en altfor lang post her.

Så problemet med Gray, som blir klarere jo mer jeg leser av ham, er at han ikke er grundig nok eller konsekvent nok. Han er klar, men ikke klar nok. Han er ærlig, men ikke ærlig nok. For i det ene øyeblikket avviser han menneskets mulighet for fornuft, søken etter sannhet, og opphøyer kampen for å løsrive seg fra disse tingene, og leve mest mulig bekymringsfritt.

For Gray skriver artikler og bøker. Dermed er det dødelige spørsmålet allerede i lufta.

Hvorfor gjør han det?

Ikke bare skriver han bøker. Gray skriver bøker med hensikt til å rasjonelt overbevise mennesker om hva virkeligheten er. Med andre ord: hva som er sant. Han presenterer til og med…argumenter. Du trenger ikke være Sokrates for å lukte ironien. Inkoherens.

“If belief in human rationality were a scientific theory it would long since have been falsified and abandoned.”
Fra Silence of Animals (s. 7)

Mennesker som dedikerer seg til å fortelle mennesker sannheten om at ingen sannhet er mulig, utgjør et interessant studieobjekt.

For Gray er egentlig overbevist om at dette er illusjoner. Alle disse. Sannhet. Fornuft. Mening. Fremskritt. Menneskets eget selv.

Så hvem skriver Gray for?

Gray sitt budskap er at ateister ikke kan leve i jakt på sannhet. I jakt på noen tilstand der fremme hvor ting er bedre enn de er nå. En frelsesvisjon.

Hadde Gray virkelig trodd på det han selv skrev, ville vi aldri ha hørt om Gray. For Gray ville ikke ha skrevet bøker. Gray ville ikke ha forsøkt å være rasjonell. Gray ville ha levd uten illusjoner.

Kanskje det eksisterer en mer konsekvent Gray der ute. En vi aldri vil få høre om. Den personen vil ikke skrive bøker. En slik person hadde vært mer troverdig.

Ateisme på Veritas

Siden du ikke har planlagt høsten ennå, passer det godt å plugge inn årets Veritaskonferanse allerede nå. Arrangementet går av stabelen lørdag 24. oktober i Grimstad, og tar opp en rekke spørsmål relatert til filosofi, kristen tro og aktuelle samfunnsspørsmål. Les hele programmet her, og se alle seminarholderne her.

11110798_500798510068573_2025918018701493496_o

De mest observante av dere ser at jeg også tenker å prate om nyateistene og Nietzsche om fenomenet ateisme.

Delvis inspirert av tidligere innlegg som disse, for dem som måtte ønske en litt tjuvstart.

Nietzsche vs. nyateistene
Den ateistiske bevisbyrden
Scientisme – filosofi uten fundament

Hvorfor trenger vi å prate om det? Jo, fordi sannhet er viktig, men det å høre hva mange moderne ateister presentere hva de tror ateisme er, er cirka like relevant som å høre Doug “King of Queens” Heffernan fremføre keynesiansk motkonjunkturpolitikk. Problemet er ikke bare svarene, men at man ikke lenger vet hvilke spørsmål som skal stilles.

“A little philosophy inclineth man’s mind to atheism, but depth in philosophy bringeth men’s minds about to religion.”
– Sir Francis Bacon, britisk filosof og pioner bak den vitenskapelige metoden

Derfor vender vi tilbake til storheter som Demokrites, Nietzsche, Schopenhauer, Sartre, med mer gjennomtenkte moderne innslag som Quine, Oppy og Wielenberg, for å dukke ned i ekte naturalistisk ateisme.

“[T]he great majority of naturalist philosophers have an unjustified belief that naturalism is true and an unjustified belief that theism (or supernaturalism) is false.”
– Quentin Smith, ateistisk filosof i “The Metaphilosophy of Naturalism”

Den kanskje beste grunnen til å være en teist – en gudstroende – er at det er vanskelig å se at det eksisterer et virkelig alternativ. I det minste et alternativ som ikke er fullstendig absurd. Absurditet impliserer naturligvis ikke usannhet, men at vi i det minste må på nytt re-evaluere alle tingene vi tok for gitt, og hvordan vi igjen forsøker å bygge opp en filosofisk sammenhengende virkelighetsforståelse.

Ung eller gammel. Skeptisk, nysgjerrig eller godtroende. Kom til Grimstad, lørdag 24. oktober!

Beskrivelse av seminaret følger under.

“Det er merkelig hvordan noen oppriktig, intellektuell ateist kan foretrekke nyateister fremfor Friedrich Nietzsche. Sam Harris fremfor Arthur Schopenhauer. Hitchens over Camus. Dawkins og Dennett, selv mot Antikkens Demokrites og Lucretius. Så hvorfor henviser aldri nyateistene til innsikten av storheter som Nietzsche? Kan det være fordi de er…ubehagelige?

Nietzsche sin innsikt var at når man avviser Gud, forandres alt. Ingen av våre selvfølgelige sannheter står lenger trygt.

Godhet. Mening. Verdi. Frihet. Likhet. Vilje. Selvet. Rasjonalitet. Ja, selv naturvitenskapens eget fundament.
 
Bli med i et studie av ateistisk naturalisme, hvor Nietzsche hjelper oss å forstå hvilke utfordringer en slik filosofi tvinger oss til å konfrontere. Utfordringer som et fåtall av moderne ateister selv virker til å forstå. Problemet med moderne skeptikere, er at de ikke er i nærheten av skeptiske nok.”

En historie om moralfilosofiens fall

Noen ting formidles bedre i historieform. Bli derfor med på et tankeeksperiment.

Se for deg at naturvitenskapene plutselig opplevde en katastrofe. Befolkningen anklaget vitenskapsmenn for å forårsake en rekke miljøkriser. Gatene preges av opptøyer. Laboratorier brennes ned. Fysikere lynsjes, mens bøker og instrumenter ødelegges. En politisk bevegelse tar over makten, og lykkes i å få naturvitenskap ut av skoler og universiteter, mens resten av vitenskapsmennene settes i fengsel.

En stund etter dette skjer det en reaksjon til denne destruktive bevegelsen, og noen opplyste spirer forsøker å gjenopplive naturvitenskapens metoder, men de har i stor grad glemt hvordan de var. Alt som gjenstår – er fragmenter.

Data fra utførte eksperimenter, men frakoblet fra det teoretiske grunnlaget som ga dem betydning i utgangspunktet. Deler av teorier som ikke henger sammen, verken med hverandre eller eksperimentene de resulterte i. Redskaper som ingen lenger forstår bruken av. Halvbrente kapitler fra bøker, enkeltsider fra artikler, delvis oppspist av tid og hærverk.

Likevel forsøkes disse fragmentene satt i stand til praksiser som går under gjenopplivede navn, som fysikk, kjemi og biologi. Voksne mennesker krangler om realiteten av relativitetsteorien, evolusjon og flogiston, selv om de sitter med veldig sporadisk kunnskap om alle. Barn lærer seg utenat gjenværende deler av den periodiske tabellen, og synger viser med biter av Euklids teoremer.

Ingen, eller i hvert fall få, forstår at det de driver med, ikke er naturvitenskap i noen virkelig forstand. For det de driver med er trukket ut av den større konteksten som ga den konsistens og koherens i utgangspunktet.

I en slik kultur, kan mennesker bruke uttrykk som ‘nøytrino’, ‘masse’, ‘spesifikk gravitasjon’, ‘atomvekt’ på måter som er systematiske, og ofte gjensidig relatert, og kan til en viss grad ligne  hvor disse uttrykkene ble brukt før kunnskapen om naturvitenskap gikk tapt. Men mye av grunnlaget for i det hele tatt å bruke disse uttrykkene vil ha gått tapt, så det hele virker ganske…tilfeldig, og de mange bruksområdene virker i det hele tatt merkelige.

Vitenskapsmennene blir beskyldt for å bare trylle med ord. Ord uten egentlig betydning. Subjektivistiske teorier om naturvitenskap vil dukke opp, og kritisere de som forsøkte å hevde at naturvitenskap fortalte noe virkelig om objektive sannheter.

Denne forestilte fantasien, høres ut som noe enkelte science fiction-forfattere kunne funnet på. Det virker til å være en verden, hvor naturvitenskapens språk og metoder, i hvert fall delvis, fremdeles blir brukt, men i en ugjenkjennelig og mishandlet stand.

Så hva var poenget med dette?

Jo, meninga var å komme med en påstand at dette faktisk har skjedd. Ikke med naturvitenskap, men med et desto viktig fagfelt – moralfilosofi. Dette virker å være statusen til moralfilosofi i dag.

Les også:
Skal sannheten gjøre deg fri?
Enter moralfilosofi

Aristoteles eller Nietzsche. Enten er det noe der, eller så er det ikke. Så hvorfor ikke bare vende tilbake, og se om det virkelig var noe der i utgangspunktet, som vi bare lever parasittisk på i dag? I dag, hvor svært få virker til å forstå hvilke spørsmål de skal starte å stille i det hele tatt, for å komme til bunns i dette?

Les også:
Nietzsche vs. nyateistene
Godhet, moralske ateister og forvirra britiske humanister

Så hva var det vi mistet, hva skjedde, og hva er galt med det vi har i dag? Heldigvis for meg, gir det en unnskyldning til å skrive om moralfilosofi videre. En kritikk av utilitarisme er neste post ut.

(Tankeeksperimentet er inspirert av MacIntyre og boka After Virtue. Den ønsker du nok å bestille allerede nå! :))

Tegneserie – This is…PNN!

Philosophy News Network, that is.

Den relativt ferske tegneserien Existential Comics kommer med stadig flere perler, og fortjener en anbefaling. Den holder et overraskende høyt filosofisk nivå, selv om underholdningsfaktoren ofte går på bekostning av presisjon.

Ikke en kilde du ønsker å bruke til masteroppgaven din, men morsomt læll. Lik dem på Facebook, og følg med på ukentlige striper.

philosophyNewsNetwork1

philosophyNewsNetwork2

“John Searle sentenced to 10 years over working conditions in his Chinese room.”

“Judith Butler denies allegations that she took gender performance enhancing drugs.”

Priceless.

Denne tegneserien er forresten hentet fra denne siden. Der finner du også forklaringer, dersom det var noen poenger du ikke forsto helt.