Hvordan diskutere likekjønnet ekteskap?

Dette må i det minste være en start. Damon Linker, som er en forkjemper for likekjønnet ekteskap, skrev nylig en tekst hvor han refset sine egne for behandlingen de ga til Ryan Andersen, som er motstander av likekjønnet ekteskap. Anderson er en artikulert, behersket og respektfylt mann, som har fått økende oppmerksomhet over sjøen i vest for både å skrive bøker og stille opp i debatter.

(RNS1-jun21) At 31, Ryan Anderson has become one of the leading millennials debating gay marriage. For use with RNS-ANDERSON-PROFILE, transmitted on June 21, 2013, Photo by Benjamin Myers.
Ryan Anderson

Hvis forkjempere for likekjønnet ekteskap ønsker å isolere ut alle meningsmotstandere – selv de som kan holde en respektfylt dialog og presentere virkelige argumenter – er dette ganske pussig. Hvis bevegelsen allerede er overbevist om at alle motparter er irrasjonelle, eller kanskje til og med farlige, og derfor forsøker å isolere ut alle slike personer, er de nok mer interessert i å få bekreftet egne fordommer, enn å oppsøke sannhet.

Les også:
Om homofobi

Hvis man så skulle lykkes i å utestenge alle artikulerte, oppriktige og respektfylte motstandere fra diskusjonen, ville man jo nettopp bare stå igjen med de mindre elegante, og mer fundamentalistiske.

Damon Linker
Damon Linker

Teksten til Linker er forbilledlig, og minner oss på en del sentrale ting.

“Why should this person, who’s so patently devoted to the reasonable exchange of arguments, be considered beyond the bounds of civilized discourse?

Because, we are told over and over and over again, opposing gay marriage is rank bigotry, morally equivalent to arguing that African Americans deserve to be treated as second-class citizens, and certainly no different than denying their right to marry members of other races. Treating Anderson and others on his side of the issue with civility is just as morally outrageous as seriously entertaining the arguments of an educated and polite champion of anti-miscegenation laws in the Jim Crow South. The gay rights movement and many liberals increasingly want this to become the default, accepted, commonsense view.

They must not be allowed to succeed.”

Rod Dreher skriver mye av det samme.

Hør Anderson selv her:

Intellektuell integritet tvinger oss til å oppsøke de beste synspunktene til motpartene våre. Og om vi ikke har tid til å oppsøke dem, burde vi nok heller holde munnen vår lukket.

Apropos. Etter at tidligere styreleder i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen, for et par måneder sida la ut en tweet hvor han kritiserte den første nektingen til ansettelse av lesbisk prest i Møre og Romsdal, inviterte jeg ham til å utforske disse problemstillingene på et (ørlite) mer grunnleggende nivå. Responsen var negativ, og jeg ble kalt for en “snobb” som i det hele tatt luftet muligheten. Det er grunn til å mistenke at Pedersen er mer interessert i retweets enn en faktisk diskusjon. Tanken om at noen faktisk til og med kan ha grunner (som ikke bare er religiøs trangsynhet), er nok fjern, eller i det minste skremmende.

Men i samme åndedrag må den yngre generasjonen i HEF, med Dan-Raoul Miranda, roses. Under samme “Twitter-diskusjon” viste jeg han et av mine tidligere skriverier om homofili, som du finner her. Han grep pinnen, og skrev en fin post i Tankeferd, med en seriøs og oppriktig tone. Personlig mener jeg at hele posten bommer, siden naturrettsmoral er informert av, men ikke struktureres primært fra, biologi. Derfor blir homofil aktivitet i dyrelivet knapt relevant. Det er ikke Miranda sin feil, men heller jeg som ennå ikke har skrevet en fullstendig post hvor jeg har forsøkt å legge ut grunnprinsippene i klassisk naturrettslig tenkning, slik vi finner den i Aristoteles, Aquinas og Alasdair MacIntyre.

To gode bøker fra hvert sitt perspektiv for videre lesning:

Sherif Girgis & Ryan Anderson – What is Marriage?: Man and Woman: A Defense
Gerard Loughlin (redaktør) – Queer Theology: Rethinking the Western Body