Kjetil Hope om Jesusmytisisme – ateismens kreasjonisme

Her.

En rask gåte: Hvordan ser man forskjellen på en mer rasjonelt motivert, sannhetssøkende og oppriktig ateist, kontra en mer emosjonelt motivert, ønsketenkende ateist? Jo, man ser på hvilke kamper de velger å kjempe.

Ta for eksempel Jesu’ faktiske historiske eksistens. Historie kan naturligvis ikke “bevises” på samme måte som de harde naturvitenskapene, men man må definitivt bortforklare en fantastisk mengde med data for å benekte at Jesus har eksistert – Gudesønn eller ikke – også utenfor Nytestamentet selv. Derfor finnes det bortimot ingen i relevante fagmiljøer som i det hele tatt behandler dette som et seriøst spørsmål – bortsett fra i overraskende mange ateistiske aktivistmiljøer. Go figure.

En sammenligning av NT med andre utvalgte skrifter fra Antikken

Kjetil Hope i Human-Etisk Forbund er alltid lesverdig. Han skriver denne gangen om Jesusmytisisme, hypotesen om at Jesus fra Nasaret aldri eksisterte, og sammenligner den til den ateistiske sidens svar på kristnes kreasjonisme.

Sjekk ut innleggene på Hopes egen blogg:

Jesusmytisisme – ateismens kreasjonisme

Med oppfølgeren:
Noen svar på forrige post – Har Jesus eksistert?

Les dessuten gjerne min egen kritikk av kreasjonisme:
Hvorfor kreasjonisme er skadelig

Hvis du vil ha mer akademisk tyngde, kan du se den agnostiske historikeren Bart Ehrman svare på spørsmålet under, eller lese boka hans om samme tema.

Selv om Ehrman er trygg på at Jesus har eksistert, tror han som agnostiker naturligvis verken på at Jesus var Guds sønn, eller at han sto opp fra de døde. Hvis du kjeder deg i sommer, kan det derfor i tillegg være spennende å se han i diskusjon med den kristne historikeren Michael Licona.