“Hvis ateisme er sant, så eksisterer ingen ateister”

Jeg kom tidligere over denne korte videoen fra Conor Cunningham. Cunningham har doktorgrad, og er professor i filosofi og teologi ved Universitetet i Nottingham. Han er kjent for å ha skrevet den prisvinnende BBC-dokumentaren Did Darwin Kill God? fra 2009, og har skrevet den informative boka Darwin’s Pious Idea, som også har mottatt mye kritikerros.

Cunningham er ikke redd for å skyte begge veier, og sier både at kreasjonistenes gudsbilde er et av de beste argumentene for ateisme, og samtidig at hardere varianter av filosofisk darwinisme er uten troverdighet. Førstnevnte er jeg fullstendig enig i, som jeg har skrevet om her. Sistnevnte er en påstand som ateisten Thomas Nagel også gjør i boka Mind and Cosmos, som jeg skrevet om i en del 1 og del 2.

Innholdet i videoen holder ikke det tittelen lover. Cunningham holder heller en rask liten appell om hva han mener ateisme medfører – nemlig at dersom ateisme er sant, så eksisterer ingen fri vilje, ingen fundament for etisk tenkning, ingen naturvitenskap, ingen skjønnhet og heller ingen ateister. Mer spesifikt ville det ikke eksistert noen personer. Ingen personer med trospåstander om verden. Dette er naturligvis ikke et spørsmål om hvorvidt en person tror at ateisme er en sann oppfatning, men avhenger av at ateisme faktisk er en sann forståelse av virkeligheten vi lever i. En ateist, ifølge Cunningham, kan fremdeles eksistere, men bare dersom han lever i et univers hvor teisme er sant.

Det virker som litt ambisiøse påstander for en video på bare 12 min, men for dem som kjenner litt bakgrunn på disse temaene fra før av, er det tydelig at det ligger konkrete tankerekker bak. Derfor burde du lese disse postene i tillegg, for å få poengene litt utdypet:

Hvis Richard Dawkins har rett, så eksisterer ikke Richard Dawkins

Nietzsche er dessuten en av få ateister som virkelig forsto hvilket post-apokalytisk tilværelse vi ville befinne oss i når Gud er død.

Nietzsche vs. nyateistene

Cunningham sier at ateisme medfører filosofisk materialisme, troen på at fysisk materie er det eneste som eksisterer. Videre sier han at materialisme fører til nihilisme, siden det ikke kan eksistere noen mening i et slikt univers. Og til syvende og sist, eksisterer det ingen personer, siden alt som vi står igjen med da, er “matter thus and matter so“. Altså materie konfigurert på ulike måter, uten noen egentlig mening. Materien som utgjør deg, er ikke vesensforskjellig fra materien som utgjør en firfisle, et furutre eller en stor stein. Det må være noe mer på gang i virkeligheten hvis vi skal starte å lage distinksjoner.

Dette studiet av hvordan vi skal forstå deler og helhet, kaller vi mereologi. Det var studiet av mereologi som gjorde meg selv overbevist om at det er bortimot umulig å forstå verden, uten å virkelig inkorporere innsikten vi får gjennom Platon og Aristoteles’ lære om former. Den har jeg skrevet litt om tidligere på linken her.

Det er også derfor jeg holder til at Aristoteles’ innsikt fremdeles er overlegen til mesteparten av moderne filosofi, siden vi sjeldent kommer ned til et så dypt (men nødvendig) nivå lenger.

Det jeg derimot ikke er overbevist om, er at ateisme nødvendigvis medfører filosofisk materialisme. Dersom filosofisk materialisme er sant, tror jeg at jeg er enig med Cunningham i at det impliserer disse absurde konsekvensene.

Men jeg mistenker at man kan være ateist, unnslippe materialisme, og undersøke andre måter å adressere disse tingene på. Selv om en ateist fremdeles vil være forplikta til en naturalisme som kan problematiseres på flere måter. Det avhenger selvfølgelig av at man er en mer sofistikert ateist enn Richard Dawkins.

Les også:
Den ateistiske bevisbyrden

Jesus-dojo om moderne slaveri

Obs: Reklame følger.

EN DAG på Bislett 1. august ble litt av et arrangement med over 3.000 besøkende og en levende demonstrasjonsrekke som dekket hele Karl Johans gate. Se videoen under for et raskt innblikk. Nå starter arbeidet.

Tusen takk for en fantastisk dag i går! Vi gleder oss over hver og en av dere som kom til Bislett Stadion og som deltok i demonstrasjonen langs Karl Johan! Sammen skal vi se slutten på menneskehandel i Norge. #endag2015 #gjørnoe

Posted by En Dag 1.august 2015 on Sunday, 2 August 2015

Likedan. Å følge Jesus handler mindre om emosjonelt ladde appeller eller en enkel mental aksept, og mer om levd liv. Miljøet rundt Sub Church med Substans er forbilledlig flinke til å fokusere på det, og arrangerer Jesus-Dojo med fokus på moderne slaveri. Målet er å lære og diskutere hvordan man kan leve mindre for seg selv, og mer for “disse mine minste”.

Dette arrangeres seks tirsdager fra 25. august og avsluttes med en fest i oktober.

Jeg åpner med å prate selv førstkommende tirsdag om det store bildet av moderne slaveri. Obligatorisk forhåndslesning er vårt tidligere publiserte notat om moderne slaveri.

Sjekk ut Facebook-eventen, hvor du finner følgende informasjon:

Jesus sa han var kommet for at fanger skulle få frihet og for å sette undertrykte fri. Nå er det vår tur!

For snart 200 år siden tallet jublet anti-slaveri-aktivistene. Slavehandel ble forbudt. Nesten 200 år senere finnes det over 30 millioner slaver i verden. Nå tar stadig flere del i den nye kampen mot slaveriet, og det er nettopp det vi skal på Jesus-dojoen «Moderne slaveri».

I løpet av sju uker skal vi øke vår kunnskap om temaet, og ikke minst ta del i kampen for å avskaffe ondet gjennom kartlegging, bevisst forbruk, opplysningskampanjer og politikerkontakt.

Tid: Kl. 18.00–21.00, hver tirsdag 25. august til 29. september (+ fest 3. oktober).
Sted: Oslo. Nærmere info kommer senere
Pris: 400 – 700 – 1000 kr (du betaler det du mener du har råd til)
Påmelding: post@substansielt.no

Velkommen!

Kristen heller-enn hva?

Kommentatoren med nicket “Medicineman89” berører et godt poeng på en annen tråd her, som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Han skriver:

“Men raskt til noe annet: Gitt at en skulle kunne “bevise” (sterkt sannsynliggjøre, i det minste) teisme på denne måten, hvordan trekker en linjene fra et teistisk verdensbilde til at kristendommens Gud og Jesus er sann? Hvordan knytter man egenskaper som allvitende, allmektig og godhet til disse? Jeg savner kanskje en begrunnelse for denne linken blant mange apologeter.”

Det er sant at denne bloggen, og mange kristne filosofer, ofte konsentrerer seg mest om argumenter for Gud, og mot ateisme i ulike indirekte varianter. Det som det står mindre om, er hvorfor dette konseptet om Gud skulle vise seg å støtte den kristne forståelsen av Gud.

Red: Denne posten er ikke et forsøk på å fullføre disse stegene fra generell teisme (gudstro) til spesifikk kristen teisme, men heller å forklare hvorfor jeg (og diverse andre filosofer) gjerne velger å fokusere på denne måten.

En begynnelse på et svar her, handler nok om kontekst. Nemlig hvilket situasjon man befinner seg i, og hvem man kommuniserer til. Paulus, som diskuterer med lærde grekere i Apostlenes Gjerninger, kommuniserer til mennesker med en helt annen bakgrunn, og hvor den felles plattformen mellom dem er en ganske annen, enn Augustin på 400-tallet, Blaise Pascal på 1600-tallet, C. S. Lewis på 1900-tallet, eller Daniel Joachim i Norge i 2015 (uten sammenligning for øvrig).

Personene Paulus prater med i det første århundret har allerede arvet en grunnleggende filosofisk teisme fra sine forfedre som utgjør bakgrunnsteppet for videre diskusjon, slik at Paulus kan si:

“For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.”
(Apg 17,23)

I kontrast med dette, er det betydelig vanskeligere å få folk i dag til å i det hele tatt vurdere tanken om at Gud kanskje eksisterer, i en kultur som er vidt forskjellig fra Paulus’ tid, på godt og vondt. Her, hvor vi har avskrevet Gud prima facie, dessverre som oftest på bakgrunn av barnslige gudskonsepter i kulturen vår og et etterslep av utdatert positivistisk gift som strømmer gjennom cellene våre.

Så mens Paulus kan ta seg luksusen av en mer rendyrket kristen tilnærming der han kommuniserer i kontrast til andre gudstroende, går mer av tiden med her til å vise hvorfor en grunnleggende teistisk filosofi i det hele tatt er mulig, hvorfor den antakeligvis er vårt mest rasjonelle alternativ, eller at positivisme og scientisme faktisk er…gift. Først da åpnes muligheten for rationalé av spesiell åpenbaring, og først da kan vi undersøke de store monoteistiske tradisjonene på alvor.

Så jeg tror det er et forståelig valg. Det store feilgrepet enkelte observatører tar, kommer først i å anta at denne presentasjonen er noe helt annet enn ortodoks kristen tro, og irrelevant for den. En kristen forståelse av Gud, er ikke noe helt annet fra hvordan Aristoteles, klassiske jøder og muslimer forstår ham. En kristen deler fundament med disse ganske langt, og de kommer alle frem til den forståelsen av at Gud er perfekt god, allvitende og allmektig. men på et punkt kommer kristendommen med noen påstander om hvordan Gud konkret har åpenbart seg i historien, og har avslørt visse sannheter om virkeligheten. Som at Gud er treenig, og slo seg sammen med en menneskenatur i personen Jesus Kristus. Påstander som kan vurderes og diskuteres på sine egne meritter.

Game over!
Game over!

For mer om dette, les filosofen Edward Feser sin post:
Pre-Christian Apologetics

Se også:
An Aristotelian Proof for the Existence of God

Alasdair MacIntyre, som er både en av de største moralfilosofene og filosofene siste 100 år, har en tankevekkende forelesning han kaller “Catholic Instead of What”. Kort oppsummert handler den om at vi ikke bare identifiserer oss med en slags felles filosofi vi deler med andre, men vi tilhører den heller-enn diverse konkurrerende alternativ. I kontrast til andre samtidige forståelser.

Når vi gir vår lojalitet til en virkelighetsoppfatning, avviser vi samtidig andre virkelighetsoppfatninger. Hvis noen kaller seg en muslim, og tror Jesus bare var en profet, eller en materialistisk ateist, og tror at alt i virkeligheten består av kvantifiserbar materie, har de samtidig avvist at Jesus kan ha vært Gud selv, inkarnert som menneske.

Les også:
Gud og menneske i en person

Jeg selv er en kristen heller-enn f.eks. en naturalistisk ateist. Det gjør at jeg identifiserer meg med visse doktriner og oppfatninger om virkeligheten, som får meg til å tenke og forstå på andre måter, heller-enn de naturalistiske doktriner og oppfatninger, som jeg avviser, ville fått meg til å gjøre. Jeg forstår meg selv som en del av et skaperverk, snarere enn et meningsløst, absurd brute fact-univers, og jeg mener at mennesket peker mot noe større enn seg selv, i tillegg til å være det foreløpige produktet av en langvarig utviklingsprosess. Jeg er dessuten overbevist om at teisme, og særlig kristen teisme, er mer rasjonelt, og forklarer både virkelighet og det menneskelige opplevelsesspekteret med større presisjon og dybde heller-enn det naturalistisk ateisme i prinsippet kan gjøre.

Denne bakgrunnen vi har, gir i neste omgang opphav til narrativer som vi plasserer vårt eget liv i.

Så Paulus ble kalt en kristen heller-enn en jøde eller en gresk pagan. Augustin var katolsk heller-enn en manikeer. Pascal var katolsk heller-enn en skeptiker eller kartestianer. Maritain var katolsk heller-enn en materialist eller en etterfølger av Bergson.

Se hele forelesningen til MacIntyre for mer om dette:

Jeg anbefaler dessuten sterkt forelesningen hans om å være en filosof i en sekulær kultur, som toucher på mange av de samme poengene.

Alien vs. Gud

Jeg håper allerede at jeg vil få en unnskyldning til å skrive en oppfølger til denne posten, slik at jeg kan kalle den for Requiem.

For å ta opp tråden fra forrige post. Noen ateistiske innvendinger forundrer meg mer enn andre.

Som f.eks. at det skal være mindre sannsynlig at Gud eksisterer dersom universet faktisk er gigantisk, hvis det skulle være mange av dem, eller dersom universet skulle vise seg å inneholde…grøss…romvesener.

Hva som skal være logikken bak dette, er ofte utydelig. Kanskje man, som i perspektivet jeg fikk servert på Skepsisuka i Oslo, tenker at Gud er en slags superhelt som flyr mellom galakser og terraformer utvalgte eksisterende planeter slik at det kan vokse frem liv. Da blir det fort mye å holde styr på når antallet planeter og livsformer stiger.

Men det stemmer naturligvis ikke overens med hva den klassisk gudstroende selv tenker at Gud er. Gud er Eksistensen selv, demonstrativt nødvendig som skaper og opprettholder for all eksistens og alt eksisterende.

Les også:
Argumenter for Guds eksistens: en innleggsrekke i fire deler

Men innvendinger som dette forekommer likevel med jevne mellomrom. Så la oss lete etter noen hint til hva som liksom skal være problemet.

For Jeff Schweitzer skrev nylig for Huffington Post at oppdagelsen av den nye Tellus-lignende, Kepler-452b, har triste implikasjoner for Gud, siden den åpner muligheten for at det er mange planeter i universet med lignende forhold til vår egen, og derfor kanskje inneholder…liv

Merkelig, er min første tanke. Vi har da blitt fortalt lenge at det sannsynligvis eksisterer mange planeter der ute som ligner vår egen? Så dersom ingen nye tegn til eksistens av utenomjordisk liv har forekommet, så har det vel egentlig ikke skjedd…noe?

Men Schweitzer sier likevel:

“I would like here to preempt what will certainly be a re-write of history on the part of the world’s major religions. I predict with great confidence that all will come out and say such a discovery is completely consistent with religious teachings. My goal here is to declare this as nonsense before it happens.”

Det søte med mange militante ateister, er at de ofte tror at de er i stand til å komme med nye tanker om denne mystiske størrelsen “religion”, fordi research av lett tilgjengelig materiell visstnok bare er så….middelaldersk?

Noen raske eksempler. Vatikanet holdt en egen konferanse på SETI i 2009. Året før holdt Vatikanets sjefsastonom, Jose Gabriel Funes, et intervju hvor han adresserte det samme; at funn av utenomjordisk ikke byr på noen problemer for verken Kirken eller katolsk teologi. Han sier bortimot at aliens er våre brothers from other mothers, but from other planets. Men naturligvis…skapninger av samme Gud.

Videre. En av de dyktigste nåtidige thomistiske filosofene der ute, David Oderberg, har skrevet om rasjonelle vesener som ikke er mennesker, og finner det lite problematisk.

I tillegg. Ikke helt ukjente C. S. Lewis skrev en egen bok, Perelandra, hvor han utforsker spørsmål som synd og frelse blant aliens.

Men Schweitzer fortsetter:

“Let us be clear that the Bible is unambiguous about creation: the earth is the center of the universe, only humans were made in the image of god, and all life was created in six days. All life in all the heavens. In six days. So when we discover that life exists or existed elsewhere in our solar system or on a planet orbiting another star in the Milky Way, or in a planetary system in another galaxy, we will see a huge effort to square that circle with amazing twists of logic and contorted justifications. But do not buy the inevitable historical edits: life on another planet is completely incompatible with religious tradition.”

Unambiguous faktisk. Mye selvtillit – lite bakgrunnskunnskap. Det er vanskelig å ta Schweitzer seriøst på dette tidspunktet. Man skulle nesten tro at han tenker han er den første som har “oppdaget” at en bokstavelig lesning av første Mosebok kommer opp mot noen “småproblemer” i kontakt med både eldre naturfilosofi og moderne naturvitenskap.

Den triste historien, er naturligvis at det bare er moderne kristne bibelfundamentalister og nyateister som klarer å lese Bibel på en så banal måte. Resten av oss foretrekker å strekke oss litt lenger.

Vår egen helt, Augustin, har tilfeldigvis adressert spørsmålet om banal bibeltolkning allerede rundt år 400 i verket On Genesis, kapittel 19.

“It not infrequently happens that something about the earth, about the sky, about other elements of this world, about the motion and rotation or even the magnitude and distances of the stars, about definite eclipses of the sun and moon, about the passage of years and seasons, about the nature of animals, of fruits, of stones, and of other such things, may be known with the greatest certainty by reasoning or by experience, even by one who is not a Christian.

It is too disgraceful and ruinous, though, and greatly to be avoided, that he [the non-Christian] should hear a Christian speaking so idiotically on these matters, and as if in accord with Christian writings, that he might say that he could scarcely keep from laughing when he saw how totally in error they are. In view of this and in keeping it in mind constantly while dealing with the book of Genesis, I have, insofar as I was able, explained in detail and set forth for consideration the meanings of obscure passages, taking care not to affirm rashly some one meaning to the prejudice of another and perhaps better explanation.”

Eeeeller den ikke helt ubetydelige Thomas Aquinas, fra Summa Theologica:

“… since Holy Scripture can be explained in a multiplicity of senses, one should adhere to a particular explanation only in such measure as to be ready to abandon it if it be proved with certainty to be false, lest Holy Scripture be exposed to the ridicule of unbelievers, and obstacles be placed to their believing.”

Hopp over hobbyteologen Schweitzers forvirring om Galilei for et øyeblikk, og la oss gå videre til det som tydeligvis er Schweitzer sitt killer argument.

“None of the 66 books of the bible make any reference to life other than that created by god here on earth in that six-day period. If we discover life elsewhere, one must admit that is an oversight. So much so in fact that such a discovery must to all but the most closed minds call into question the entire story of creation, and anything that follows from that story. How could a convincing story of life’s creation leave out life? Even if the story is meant to be allegorical, the omission of life elsewhere makes no sense.”

Glem at Schweitzer har oversett engler, og la oss kalle dette for Schweitzers “Hvis-Gud-eksisterte-hadde-jeg-visst-hva-Han-ville-gjort”-fallacy. Spørsmålet er vel heller hvorfor Gud skulle være forpliktet til å tydelig kommunisere utenomjordisk liv til sauegjetere uten NASA, CERN, CNN og Google for flere tusen år siden.

Hva vet Schweitzer om dette? Ingenting. Men han later som at han gjør det. Med stor selvtillit. Igjen.

Så heia for en åpen mulighet for et umåtelig stort univers, eller flere univers. Ja, selv eventuelt liv på andre planeter. En stor Gud er ikke forpliktet til en begrenset skapelse.

Jeg gleder meg allerede til å dele nattverd med E. T.