Alien vs. Gud

Jeg håper allerede at jeg vil få en unnskyldning til å skrive en oppfølger til denne posten, slik at jeg kan kalle den for Requiem.

For å ta opp tråden fra forrige post. Noen ateistiske innvendinger forundrer meg mer enn andre.

Som f.eks. at det skal være mindre sannsynlig at Gud eksisterer dersom universet faktisk er gigantisk, hvis det skulle være mange av dem, eller dersom universet skulle vise seg å inneholde…grøss…romvesener.

Hva som skal være logikken bak dette, er ofte utydelig. Kanskje man, som i perspektivet jeg fikk servert på Skepsisuka i Oslo, tenker at Gud er en slags superhelt som flyr mellom galakser og terraformer utvalgte eksisterende planeter slik at det kan vokse frem liv. Da blir det fort mye å holde styr på når antallet planeter og livsformer stiger.

Men det stemmer naturligvis ikke overens med hva den klassisk gudstroende selv tenker at Gud er. Gud er Eksistensen selv, demonstrativt nødvendig som skaper og opprettholder for all eksistens og alt eksisterende.

Les også:
Argumenter for Guds eksistens: en innleggsrekke i fire deler

Men innvendinger som dette forekommer likevel med jevne mellomrom. Så la oss lete etter noen hint til hva som liksom skal være problemet.

For Jeff Schweitzer skrev nylig for Huffington Post at oppdagelsen av den nye Tellus-lignende, Kepler-452b, har triste implikasjoner for Gud, siden den åpner muligheten for at det er mange planeter i universet med lignende forhold til vår egen, og derfor kanskje inneholder…liv

Merkelig, er min første tanke. Vi har da blitt fortalt lenge at det sannsynligvis eksisterer mange planeter der ute som ligner vår egen? Så dersom ingen nye tegn til eksistens av utenomjordisk liv har forekommet, så har det vel egentlig ikke skjedd…noe?

Men Schweitzer sier likevel:

“I would like here to preempt what will certainly be a re-write of history on the part of the world’s major religions. I predict with great confidence that all will come out and say such a discovery is completely consistent with religious teachings. My goal here is to declare this as nonsense before it happens.”

Det søte med mange militante ateister, er at de ofte tror at de er i stand til å komme med nye tanker om denne mystiske størrelsen “religion”, fordi research av lett tilgjengelig materiell visstnok bare er så….middelaldersk?

Noen raske eksempler. Vatikanet holdt en egen konferanse på SETI i 2009. Året før holdt Vatikanets sjefsastonom, Jose Gabriel Funes, et intervju hvor han adresserte det samme; at funn av utenomjordisk ikke byr på noen problemer for verken Kirken eller katolsk teologi. Han sier bortimot at aliens er våre brothers from other mothers, but from other planets. Men naturligvis…skapninger av samme Gud.

Videre. En av de dyktigste nåtidige thomistiske filosofene der ute, David Oderberg, har skrevet om rasjonelle vesener som ikke er mennesker, og finner det lite problematisk.

I tillegg. Ikke helt ukjente C. S. Lewis skrev en egen bok, Perelandra, hvor han utforsker spørsmål som synd og frelse blant aliens.

Men Schweitzer fortsetter:

“Let us be clear that the Bible is unambiguous about creation: the earth is the center of the universe, only humans were made in the image of god, and all life was created in six days. All life in all the heavens. In six days. So when we discover that life exists or existed elsewhere in our solar system or on a planet orbiting another star in the Milky Way, or in a planetary system in another galaxy, we will see a huge effort to square that circle with amazing twists of logic and contorted justifications. But do not buy the inevitable historical edits: life on another planet is completely incompatible with religious tradition.”

Unambiguous faktisk. Mye selvtillit – lite bakgrunnskunnskap. Det er vanskelig å ta Schweitzer seriøst på dette tidspunktet. Man skulle nesten tro at han tenker han er den første som har “oppdaget” at en bokstavelig lesning av første Mosebok kommer opp mot noen “småproblemer” i kontakt med både eldre naturfilosofi og moderne naturvitenskap.

Den triste historien, er naturligvis at det bare er moderne kristne bibelfundamentalister og nyateister som klarer å lese Bibel på en så banal måte. Resten av oss foretrekker å strekke oss litt lenger.

Vår egen helt, Augustin, har tilfeldigvis adressert spørsmålet om banal bibeltolkning allerede rundt år 400 i verket On Genesis, kapittel 19.

“It not infrequently happens that something about the earth, about the sky, about other elements of this world, about the motion and rotation or even the magnitude and distances of the stars, about definite eclipses of the sun and moon, about the passage of years and seasons, about the nature of animals, of fruits, of stones, and of other such things, may be known with the greatest certainty by reasoning or by experience, even by one who is not a Christian.

It is too disgraceful and ruinous, though, and greatly to be avoided, that he [the non-Christian] should hear a Christian speaking so idiotically on these matters, and as if in accord with Christian writings, that he might say that he could scarcely keep from laughing when he saw how totally in error they are. In view of this and in keeping it in mind constantly while dealing with the book of Genesis, I have, insofar as I was able, explained in detail and set forth for consideration the meanings of obscure passages, taking care not to affirm rashly some one meaning to the prejudice of another and perhaps better explanation.”

Eeeeller den ikke helt ubetydelige Thomas Aquinas, fra Summa Theologica:

“… since Holy Scripture can be explained in a multiplicity of senses, one should adhere to a particular explanation only in such measure as to be ready to abandon it if it be proved with certainty to be false, lest Holy Scripture be exposed to the ridicule of unbelievers, and obstacles be placed to their believing.”

Hopp over hobbyteologen Schweitzers forvirring om Galilei for et øyeblikk, og la oss gå videre til det som tydeligvis er Schweitzer sitt killer argument.

“None of the 66 books of the bible make any reference to life other than that created by god here on earth in that six-day period. If we discover life elsewhere, one must admit that is an oversight. So much so in fact that such a discovery must to all but the most closed minds call into question the entire story of creation, and anything that follows from that story. How could a convincing story of life’s creation leave out life? Even if the story is meant to be allegorical, the omission of life elsewhere makes no sense.”

Glem at Schweitzer har oversett engler, og la oss kalle dette for Schweitzers “Hvis-Gud-eksisterte-hadde-jeg-visst-hva-Han-ville-gjort”-fallacy. Spørsmålet er vel heller hvorfor Gud skulle være forpliktet til å tydelig kommunisere utenomjordisk liv til sauegjetere uten NASA, CERN, CNN og Google for flere tusen år siden.

Hva vet Schweitzer om dette? Ingenting. Men han later som at han gjør det. Med stor selvtillit. Igjen.

Så heia for en åpen mulighet for et umåtelig stort univers, eller flere univers. Ja, selv eventuelt liv på andre planeter. En stor Gud er ikke forpliktet til en begrenset skapelse.

Jeg gleder meg allerede til å dele nattverd med E. T.

Comments

comments