En liten appell mot Visjon Norge

Først publisert på egen Facebook-side.

Mine kjære, kristne venner.

Kan vi bli enige om å slutte å kaste penger inn til TV Visjon Norge og Jan Hanvold? Kan vi forsøke, dersom det er mulig på en kjærlig og respektfylt måte, å råde våre foreldre og besteforeldre fra å gjøre det?

Usunn teologi, manipulerende kommunikasjon, skummel økonomisk styring, samt tidvise skremmende personlige utsagn fra siden hans. Dette ødelegger ryktet til oss alle.

Selv om det sporadisk kommer ting ut av denne tjenesten vi kan anse som gode, tenker jeg det er viktig å sette foten ned.

Visjon har omsatt for nesten 100 millioner hvert år over mange år nå. Alle disse millionene hadde vært til så mye bedre nytte i å skape gode lokalmenigheter, sunne ungdomsarbeid og styrke kirkers utstrakte sosiale arbeid blant fattige og vanskeligstilte, innenfor og utenfor Norges grenser.

Hvis man absolutt trenger en norsk kristen-kanal, virker (tror jeg) Kanal 10 Norge til å være et langt mer nøkternt og fornuftig foretak å støtte oppunder.

Les også:
NRK: Pengepredikanten

Takk til NRK Brennpunkt for å sette fokus på dette.

Se hele dokumentaren her:
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11001316/25-10-2016

En indre dialog om fri vilje

A: Vi har ingen fri vilje!

B: Så hva slags vilje har vi?

A: Nå forstår jeg visst ikke helt…?

B: Hvis du ikke tror vi har fri vilje, må det vel være fordi du tenker at viljen er noe annet.

A: Nei, jeg mener bare at hele tanken om at vi skulle ha en fri vilje er en illusjon, slik som en regnbue eller en rett pinne som ser bøyd ut i vann. Det er bare slik det fremstår for oss.

B: Fint det – men å forklare vekk forestillingen om frihet er ikke det samme som å forklare vekk forestillingen om en vilje. Så hva er en vilje?

A: Eeeeh, det er jo det som får folk til å tro at de kan velge mellom det ene eller det andre – selv om de naturligvis ikke kan det.

B: Så en vilje er bare det som får folk til å tro at de er frie?

A: Ja!

B: Men i så fall må uttrykket fri vilje bare betyr en fri forestilling av å være fri. Det henger ikke på greip. Det er inkoherent.

A: Okay. Vilje må bety noe annet, men jeg tror fortsatt at det betyr noe fritt.

B: Virker det rettferdig å si at viljen er et slags ønsking, og at vi kan stille spørsmål om hvorvidt denne ønskinga har noen form for frihet? Selv om «vilje» ikke akkurat betyr «ønske», så vil du vel i det minste godta at mennesket har visse ønsker og lengsler?

A: Ja, ok. Vilje høres ikke helt ut som ønske eller lengsel, men vi har nok virkelig ønsker eller ting vi lengter etter, og jeg avviser at vi kan velge hvilke vi kommer til følge. En perfekt vitenskap kunne fortalt oss akkurat hvorfor noen munker velger å følge sitt ønske til å leve i sølibat, faste og bønn, mens en utsvevende playboy velger å leve livet sitt i henhold til helt andre ønsker. Men ingen av dem hadde noe reelt valg om hvilket ønske de fulgte.

B: Så hva slags ting er et ønske? Kan vi for eksempel ønske oss noe vi overhodet ikke vet noe om, eller må vi i det minste ha en slags grov kunnskap av det?

A: Grov kunnskap? Joda, det tror jeg stemmer.

B: Så mitt ønske for X virker i det minste til å følge fra en slags form for kunnskap om X – selv om dette kan bety mange ting. Man kan f.eks. ha et ønske om fred, selv i krigstid.

A: Ja.

B: Så du påstår at vi ikke har noe annet valg enn å ønske disse tingene vi tror vi lengter etter?

A: Nemlig. Når vi bare forstår mer, vil vi finne ut akkurat hvorfor vi tenker at disse tingene er gode. Se bare på hva evolusjonen kan forklare om skjønnhet, moral, altruisme, osv.

B: Men vi kan bare ønske oss noe, etter at vi har lært noe om hva det er?

A: Ja.

B: Men har vi full kunnskap om alt vi ønsker oss, eller ikke? Hvis vi ønsker oss fred, vet vi da nøyaktig hvordan denne freden vil se ut? Hvordan vi kan oppnå den, hvor raskt, og alle andre relevante detaljer?

A: Nei.

B: Så vår kunnskap om disse målene våre er vage og ubestemte, og kan oppnås på en rekke ulike måter?

A: Stemmer.

B: Men hvis jeg virkelig har et ønske om, f.eks. fred, og ønsket mitt følger fra kunnskap, og hvis kunnskapen er ubestemt, så er da også ønsket ubestemt? Men er ikke et ubestemt ønske det motsatte av en fastbestemt ønske? Så er ikke dette ubestemte ønsket nettopp det vi kaller – en fri vilje?

A: Vent litt. Det vet jeg ikke helt. Jeg tror ikke at alt som er ubestemt også er fritt. Kvantehendelser er også ubestemte. Det samme er terningkast, men en terning er på ingen måte fri.

B: Men jeg sier ikke at hver ubestemt ting må være frie, men det holder å si at de er ubestemte. Hvis våre ønsker følger på vår kunnskap, og hvis kunnskapen vår ikke er fastsatt i en bestemt retning, hvordan kan våre ønsker være det?

A: Kanskje det er flere årsaker til våre ønsker enn bare kunnskap.

B: Helt sikkert, men det er ikke poenget. Vi ble akkurat enige om at et ønske er umulig uten noen form for kunnskap. Du kan ikke si først at når du har et ønske om fred, må du ha kunnskap om det, men når du har et ønske på et eller annet middel for å oppnå det, trenger du ikke å kjenne det. Jeg ser ikke hvordan du kan et fullstendig bestemt determinert ønske, uten at man også påstår at vi har fullstendig kunnskap om alt som må gjøres – og det har vi åpenbart ikke.

A: Så du sier at vår frihet skapes av vår mangel på kunnskap?

B: Ikke helt, men det er nok noe sannhet i det. “Frihet” i menneskelig forstand virker å kreve at vi ikke vet eksakt hvordan vi oppnår et mål.

A: Men vi er ikke frie til det målet?

B: Nei, det tror jeg ikke. Hvis vi hadde perfekt kunnskap om hva målet var, og perfekt kunnskap om hvordan vi kom oss dit, og det ikke var noen omstendigheter som gjorde målene uklare, så ville vi ikke være frie i den forstand vi nå anser oss som frie. Kort fortalt. Hvis vi sto ansikt til ansikt med målene for våre liv, og gjenkjente det, ville vi ikke kunne hatt noe annet valg enn å velge det.

A: Ja! Det er akkurat det jeg mener. Jeg tenker at det er akkurat det moderne vitenskap forteller oss!

B: Da virker det til at vi er enige. Spørsmålet nå er bare hva som er målet for livene våre – det vi kaller for vårt telos – sant?

A: Ja, stemmer.

Illustrasjonsbilde fra Pixabay.

Dialogen ovenfor er fritt oversatt fra thomist James Chastek.

Bevar hjertet over Mannegruppa Ottar

Publisert på iTro.no 07.10.16.

På dette tidspunktet er det veldig lett å bli med i koret som bannlyser umenneskelig humor fra den lille brøkdelen av mannesvin blant dem som befinner seg på Facebook-gruppen Mannegruppa Ottar.

Vi skjønner knapt at det er mulig å spøke om å utføre grove seksuelle handlinger mot spebarn eller le rått av vold mot kvinner. Det er lett å legge ut screenshot med et par eksempler som vekker avsky. Det er enkelt å mobilisere følelser til en kamp som er glemt om to uker, og i verste fall kjenner stolthet over å ikke være som disse andre.

Vi kan ende opp som fariseeren i Luk 18,10, som sier: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker (…)». Til ham har Jesus en klar respons i vers 14: «For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Så det som er enda viktigere, er at vi prater med hverandre om hva som er greit og ikke, selv når humor kan virke uskyldig. Det blir fort dårlig stemning og steile fronter om vi gjør det med totalt ukjente, men det er et desto større ansvar å ta samtalen innenfor sin egen krets. De vi har tillit hos, og blant de vi selv stoler på.

Ikke fordi vi skal være kjipe, tørre personer, men fordi mennesket i høyeste grad er materielt. Hjernen vår er plastisk. Den utvikles hele livet. Den «kobles om» i henhold til vaner vi legger til oss i hverdagen, ting vi leser og hører, ord vi sier, og tanker vi gjør. Her er moderne nevrovitenskap og Bibelen helt på linje.

For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.
Matt 12, 34b -35

Vi kan velge

Ting vi utsetter oss for, påvirker oss. Mer enn vi liker å tro. Det er relativt naivt å tro noe annet.

Men vi kan velge hvordan vi responderer på det. Vi kan velge hva vi utsetter oss for, og utsetter andre for.

Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.

Den som vil elske livet
og se gode dager,
må holde tungen borte fra det som er ondt,
og leppene borte fra svikefull tale»
1. Pet 3, 8-10

Ny foredragshøst

Som nevnt tidligere et par ganger. Om det er interessant å hente meg inn til å prate om noen av temaene som kommer opp på denne bloggen, fra Gud og thomisme til filosofi og naturvitenskap, er du veldig velkommen til å sende en forespørsel på “mail at danieljoachim dott org“.

Forkort det over til en vanlig mailadresse, så holder vi spam-boter unna.

Tidsskjemaet mitt fyller seg ofte raskt, så gjerne vær ute i god tid med å planlegge våren eller neste høst allerede nå. Jeg spør gjerne bare om å få dekket reiseutgifter, samt et lite honorar for å spe på med de berømte rosinene i havregrynet.

Noen høydepunkter fra de neste månedene:

  • Fredag 21. oktober, Hermon: Konferansen for medisin og kristen troNaturvitenskap og kristen tro – dyp konflikt eller dyp harmoni?
  • Lørdag 22. oktober, Grimstad: Veritaskonferansen. Den moderne myten om lykke. Klassisk og moderne lykke.
  • Lørdag 22. oktober, Grimstad: Veritaskonferansen. Et kræsjkurs i moderne “Philosophy of Mind”.
  • Lørdag 19. november, Tønsberg: Get Focused. Gud og naturvitenskap – konflikt eller harmoni?
  • Lørdag 28. januar, Stavanger: ImpulsGud og naturvitenskap – konflikt eller harmoni?

Håper å høre fra deg, eller se deg på en av disse!

For inspirasjon til hva slags type foredrag dere kan ha, kan du jo se noe fra disse to foredragene fra årets Filosofiuka.

Eller høre på dette, fra fjorårets Veritaskonferansen.