Category Archives: Aktuelt

Petter Dass’ ungdomsstipend

En liten skrytepost må vel være lov etter drøyt et halvt år med poster? Jeg lover å ikke la dette utarte seg til en rosablogg av den grunn (f.eks. trente jeg i går og spiste havregryn til frokost i dag, men det har jeg fremdeles ikke tenkt å fortelle dere eller vise dere bilde av)…

2013-12-05 22.43.27

Undertegnede mottok tidenes første Petter Dass-stipend i festlokalene til Vårt Land på torsdag. Stipendet deles ut til unge stemmer i debatten om religion og samfunn, etikk og verdier. I den anledning ønsker jeg å gi honnør til både Vårt Land, som skaper slike insentiver for å få unge ut i offentligheten. I tillegg kommer Tankesmien Skaperkraft, som trener, nettverker, arrangerer åpne skrivekurs og motiverer til aktivt samfunnsengasjement. Vi yngre mangler nok endel på livsvisdom, og har mye å lære av eldre veiledere, men kan forhåpentligvis bringe pågangsmot og et friske perspektiver inn i den offentlige samtalen.

Ofte er det en terskel for unge til å måtte legge ut meninger og tanker offentlig, hvor de kan bli kritisert, og hvor de attpåtil må forsvares. Det gjelder nok spesielt i debatter hvor religion eller tro er nevnt. Da er det ofte lite nåde å få, både muntlig, i sosiale medier og i kommentarfelter (selv om slikt ofte kan tas med ca. to og et halvt Dødehav med salt).

Slike priser gir inspirasjon til å lese grundigere, jobbe hardere, tenke mer og skrive enda bedre. Teisme generelt, og kristen tro spesielt, har i det minste fått seg nok en norsk forsvarer i møte med vitenskap, rasjonalitet, myter og populærkultur. Planene for 2014 er allerede mange, og kan gjerne bli enda fler! :)

For interesserte, var følgende fem poster med i begrunnelsen for seieren:

Bekjennelser fra en ekstremist (opprinnelig publisert i Natt og Dag, 25.01.13)

Fra kritikk til renessanse (publisert i Vårt Land 06.08.13 under tittelen “Nyateismen intellektuelt uholdbar” og linket til fra forsida av VG under den enda mer taboide-og-ikke-godkjente-av-meg-teksten “Ateismen har utspilt sin rolle”. Gøy!)

Når kritikere kritiserer kritikk – etter nyateismedebatten (08.08.13)

Mindblowing og andre eventyr (30.10.13)

Din tanke er fri – fri fra materie (06.11.13)

The final showdown: Kristen tro vs. vitenskap

(NB: Overskrift må leses med Europe spillende i bakgrunnen)

Beklager, det virker forresten som om det har sneket seg inn en liten skrivefeil i overskriften til denne posten. Huff, der holdt jeg nesten på å miste all min intellektuelle troverdighet som forsøkende filosof. Den korrekte tittelen skal naturligvis være “kristen tro vs. materialisme”. Filosofisk materialisme her forstått som troen på at hele virkeligheten nødvendigvis er materiell.

Det bringer oss direkte til kjernen av poenget. Det er nemlig veldig få vitenskapshistorikere og vitenskapsfilosofer som har tatt tanken om at det finnes en konflikt mellom kristen tro og vitenskap seriøst de siste 50 åra. Vitenskapshistoriker Colin Russell sier at denne hypotesen samsvarer så lite med virkeligheten, at det eneste som trenger forklaring, er hvordan denne myten oppsto i utgangspunktet. Vi burde derfor heller ikke ta dette seriøst. Likevel er det denne uvitende historien man ofte hører på populærnivå.

En venninne jeg kjenner fortalte meg at læreren hennes på videregående skole hadde spurt klassen om “typiske eksempler på motsetninger”. Et av svarene læreren ga var “tro og vitenskap”. Norsk lærerutdanning; du trenger mer filosofi!

Den egentlige krigen står mellom filosofisk materialisme (vanlig forstått) og religion. Disse er gjensidig utelukkende, men ingen av disse kan ta empirisk naturvitenskap til inntekt for seg selv, uten å sette det i kontekst av et bredere naturfilosofisk og metafysisk system. Spørsmålet er ikke om vi skal blindt tro på Gud eller på rasjonell vitenskap. Spørsmålet er om vi skal ha en rasjonelt begrunnet tro på materialisme, eller om vi kan ha en rasjonelt begrunnet tro på noe annet enn materialisme.

Foto: Frekk Forlag
Foto: Frekk Forlag

Dette ble godt eksemplifisert av astrofysiker og ateist Øystein Elgarøy i gårsdagens debatt med Davidsen og Pajchel om «naturvitenskap gjør religion overflødig» (litt som å spørre om en åre gjør båten overflødig?) på Litteraturhuset. Ryktene skal ha det til at Elgarøy konverterte fra kristendom til ateisme i godt voksen alder i møte med nyateistene Hitchens og Dawkins. Nå er det sjeldent et godt tegn å bli overbevist av slike filosofiske analfabeter med en åpenbar manglende forståelse for virkelighet (uavhengig av om de er religiøse eller ateistiske), men Elgarøy virker som en sympatisk fyr, så inntil det er bekreftet, skal vi la ham få tvilen til gode.

Han sa imidlertid følgende (NB: Jeg tok ikke notater, men tror jeg gjengir dette ganske presist): “Materialisme er ikke en forutsetning jeg tar med. Materialisme er mer en konklusjon av vitenskapelige resultater siste par hundre år”.

Dette viser en grunnleggende filosofisk tankefeil hos altfor mange høyst intelligente og mindre intelligente ateister. Troen på at naturvitenskap på noen som helst måte etablerer et filosofisk materialistisk virkelighetssyn, er overtro. Filosofisk materialisme er en positiv påstand, og kan ikke gjemme seg bak den negative men-ateisme-er-jo-bare-fravær-av-tro-så-jeg-trenger-ikke-å-bevise-noe-retorikken. Materialisme må støttes av gode filosofiske argumenter, i beste fall informert av naturvitenskap. Å tro at empirisk naturvitenskap kan gjøre denne jobben alene, er ekvivalent til å si at suksessen til skrujernet i verktøyskrinet, beviser at virkeligheten egentlig bare består av skruer. Eventuelt at suksessen til metalldetektoren i å finne metall, beviser at virkeligheten egentlig bare består av metall. Når det ikke er gode grunner for å tro at filosofisk materialisme er bevist, men heller grunner til å tro at det er falsifisert, slår dette beina under hele Elgarøy sitt ståsted.

Naturvitenskap, riktig forstått, har vært i konflikt med få, om noen, virkelige doktriner i jødisk-kristen tro gjennom århundrene. Verken Bacon, Galilei, Newton, Darwin, Hawking, Dawkins eller noen andre. Noen sier at kristen tro er mistenkelig flinke til å “tilpasse” seg naturvitenskap (som om det skulle være en retrett-strategi?). De har trolig en lav forståelse av vitenskapshistorie eller vitenskapsfilosofi. Flere av kirkefedrene, inkludert St. Augustin, rådet allerede i de første århundrene at Bibelen skulle tolkes i lys av rådende kunnskap/vitenskap (et stikk mot dagens kreasjonister):

“Usually, even a non-Christian knows something about the earth, the heavens, and the other elements of this world, about the motion and orbit of the stars and even their size and relative positions, about the predictable eclipses of the sun and moon, the cycles of the years and the seasons, about the kinds of animals, shrubs, stones, and so forth, and this knowledge he hold to as being certain from reason and experience. Now, it is a disgraceful and dangerous thing for an infidel to hear a Christian, presumably giving the meaning of Holy Scripture, talking nonsense on these topics; and we should take all means to prevent such an embarrassing situation, in which people show up vast ignorance in a Christian and laugh it to scorn. The shame is not so much that an ignorant individual is derided, but that people outside the household of faith think our sacred writers held such opinions, and, to the great loss of those for whose salvation we toil, the writers of our Scripture are criticized and rejected as unlearned men. If they find a Christian mistaken in a field which they themselves know well and hear him maintaining his foolish opinions about our books, how are they going to believe those books in matters concerning the resurrection of the dead, the hope of eternal life, and the kingdom of heaven, when they think their pages are full of falsehoods and on facts which they themselves have learnt from experience and the light of reason?

Reckless and incompetent expounders of Holy Scripture bring untold trouble and sorrow on their wiser brethren when they are caught in one of their mischievous false opinions and are taken to task by those who are not bound by the authority of our sacred books. For then, to defend their utterly foolish and obviously untrue statements, they will try to call upon Holy Scripture for proof and even recite from memory many passages which they think support their position, although they understand neither what they say nor the things about which they make assertion.”
– St. Augustin. Hentet fra «The Literal Meaning of Genesis».

477px-Saint_Augustine_by_Philippe_de_Champaigne

Siden dette grunnleggende sett handler om filosofi, på samme måte som naturvitenskap opprinnelig springer ut fra enkeltgrenen “Philosophy of Nature”, våger jeg den små-arrogante påstanden om at det virker som om vitenskapsmannen Elgarøy ikke virker til å helt vite hva vitenskap er i den store sammenhengen. Noe som kan virke litt kjennetegnende for personer som påstått omvendes til ateisme gjennom nettopp vitenskap, før forhåpentligvis dybde i filosofi kan bringe dem tilbake.

Elgarøy fortsetter så med: “(…) og hittil har vi ikke observert noe som en sjel eller Gud”. Jeg kan selv bare spekulere i at med å “observere” mener Elgarøy å “empirisk verifisere”. Siden Gud ikke inngår i den materielle naturen som et fysisk vesen (à là Odin eller flygende spaghettimonstre) blant andre vesener, og sjelen bare delvis gjør det, er dette derfor igjen å definere seg ut av muligheten for forståelse.

Elgarøy supplerer dette med å si at “(…) vitenskapen har vist oss de ulike formene for kausalitet og har funnet ut at naturlovene samsvarer godt med virkeligheten”. Dette er et stykke på vei sant, men misvisende dersom det forsøkes brukt til forsvar for egen virkelighetsforståelse, siden vi fortsatt ikke har en anelse om hva kausalitet er, eller hva naturlover er. En forståelse som virker umulig for en mekanisk, materialistisk forståelse. Materialisme må operere med mange “brute facts”, som den trolig i prinsippet er definert ut av å kunne besvare.

Jaså, naturlovene bare er sier du? Hva vil det egentlig si? Hva har du svart på? Nancy Cartwright ønsker deg lykke til med å besvare det! (PS: Problemet forsvinner i stor grad med en aristotelisk-thomistisk forståelse).

“I pay these guys [physicists] next door to find out what the natural laws really are, and they’re only letting me down”
– John Searle i forelesning

Går vi derimot løs på den filosofiske oppgaven, kan jeg som prøvende thomist og tilhenger av aristotelisk metafysikk “verifisere” sjelen gjennom det å være et menneske, siden sjelen ikke er noe mer magisk enn “formen” til mennesket. En “rational soul”. Det som gjør meg til den (forholdsvis) rasjonelle personen Daniel Joachim, og ikke en biologisk, automatisert zombie. Jeg verifiserer dette ved å være i stand til å bruke intellektet mitt og ved å ha muligheten til å velge. Jeg kan “verifisere” Gud gjennom min eksistens, universets eksistens, mønstre i Hans naturlige åpenbaring, og ved å spore muligheten for kausalitet og forandring akkurat nå tilbake til det Aquinas beskriver gjennom hundrevis av sider som “Unmoved Mover”, “First Cause” og “Supreme Intelligence”. Et vesen som er “Pure Act”, og samsvarer med hva klassisk teisme beskriver som Gud.

Naturvitenskap er agnostisk (uavhengig) i dette tilfellet, og man må heller gå løs på den mye mer kompliserte oppgaven med å filosofere over hvilken virkelighetsforståelse som gir best koherens (sammenheng) med hva vi oppfatter som sant i det store bildet, inkludert naturvitenskap. Noe annet vil være et overgrep mot naturvitenskapen selv. Siden dette er en umåtelig tung og kritisk prøvende oppgave, er det ikke vanskelig å forstå at enkelte materialistiske vitenskapsmenn forsøker å ta et par snarveier. Snarveier vi ikke må tillate dem (som f.eks. filosofisk scientisme).

Naturvitenskap hviler på en rekke metafysiske og filosofiske premisser som ikke kan verifiseres av naturvitenskap selv. Da blir spørsmålet om virkelighetsforståelse veldig aktuelt. Som biolog E. O. Wilson bekrefter, er det ikke tilfeldig at vitenskapelig metode derfor måtte oppstå i et område som hadde disse godt etablert gjennom en jødisk-kristen gudstro, kontra f.eks. et annet velutviklet område som Kina:

“Of probably even greater importance, Chinese scholars abandoned the idea of a supreme being with personal and creative properties. No rational Author of Nature existed in their universe; consequently the objects they meticulously described did not follow universal principles, (…) In the absence of a compelling need for the notion of general laws – thoughts in the mind of God, so to speak – little or no search was made for them.”

Siden jeg ble hardt kritisert på Facebook for å si at Den katolske kirke var sentral i utviklingen av f.eks. vitenskapelig metode og faktisk ikke motarbeidet vitenskap (check it out. Underholdende lesning), er det kanskje greit å skrive mer om hvordan kristen tro kan støtte naturvitenskaps metafysiske fundament, og også avsløre mange av mytene opplysningstiden plutselig fant opp om den forferdelige “krigen mellom Kirken og vitenskap, som Galilei, Bacon, bibliotekbrenning og kunnskapshatende paver. Det er mildt sagt merkelig hvor mye kritisk sans mennesker er villig til å gi slipp på for å få støtte i sitt ønske om å tro at Kirken virkelig er fæl. Kognitiv dissonans sa visst noen?

catholic anto science

Som Stephen Barr skriver, var det ikke vitenskapen som “avmagifiserte” naturen. Det klarte den hebraiske Toraen fint alene. Gud skapte en rasjonelt tilgjengelig natur, som ikke var bebodd av ånder, følende trær, bevisste soler, forfedre og magiske vesener. Jødisk-kristen tro drev derfor muligheten for vitenskap gjennom troen på muligheten for å utforske verden midt blant konkurrerende hedninger og overtro i form av magi, samt poly- og panteisme.

Så finnes det gode grunner til å tro at nye naturvitenskapelige resultater langt på vei hjelper til å diskvalifisere moderne materialistisk metafysikk, og at naturvitenskap har større koherens med en metafysisk forståelse som i mye større grad konkluderer med en allmektig, monoteistisk Gud. De fem siste postene om menneskesinnet er et eksempel, men vi kommer tilbake til mer…

Så det virker ikke som om materialisten eller ateisten lenger uten videre kan ta vitenskap til inntekt for sitt eget syn, og har mistet et av sine største ess i ermet. Spesielt når religiøse må trå til for å redde muligheten for rasjonalitet, og gjenopprette troen på menneskets kognitive evner.

One of the main problems of modernity is the constriction of reason
– G. K. Chesterton, gjenfortalt av Pave Benedikt XVI

Man kan jo bli religiøs av mindre? :)

Mindblowing og andre eventyr

Menneskesinnet er fantastisk spennende. Nettopp fordi det angår hver og en av oss, og alt vi lærer og opplever i denne verdenen. Samtidig er “Philosophy of Mind” kanskje det området hvor du vil møte forbløffende mange korttenkte påstander, gjerne under falsk påskudd av “vitenskapelighet” og “ærlighet”. Påstander som at menneskesinnet BARE ER kjemiske reaksjoner, nevroner, oppførsel, en computer, osv. Forsøk på mindblowing!

Mind-Blown

I forkant av en kommende aviskronikk (Red: Nå publisert her) på nettopp dette temaet (som forhåpentligvis vil få endel kritikk hvis folk er nok engasjert), så kan jeg jo allerede nå (Prophetic Style) forsvare og skrive litt bakgrunnsinformasjon om temaet, basert på den kjente amerikanske filosofen John Searle. Searle er mannen bak boka “The Rediscovery of the Mind”, den glitrende artikkelen “Is the Brain a Digital Computer” og det kjente “Chinese Room”-argumentet. Searle er en elegant, men knalltøff kritiker av alle former for å avvise eksistensen av menneskesinnet, sammenligne det med en computer, eller redusere det ned til forklaringer på nerve- og partikkel-nivå.

Kort sagt alle forsøk på å blindt la empirisk naturvitenskap overstyre rasjonell filosofi i forsøk på å beskrive mennesket. Denne irrasjonelle tenkemåten vil du møte mange steder, ubevisst og bevisst, så vær svært kritisk. En forbannelse i vår tid er nettopp at mye popvitenskap (og flere nyateister) ironisk nok har klart å fremstille denne tenkemåten som intellektuell. Folk som ønsker merkelappen på seg selv, sprer så om seg med scientistisk nonsens på kommentarfelter, forum og andre steder. Sjekk f.eks. intervju om kritisk tenkning fra K7 eller reaksjoner på Torkel Brekke sin siste artikkel i Aftenposten.

Eliminativ materialisme

La oss så se hva reduktiv/eliminativ materialisme er og hvordan Searle beskriver det. Vi har allerede behandlet temaet såvidt i første innlegg om Nagel og tildelt posisjonen en egen theme-song. (En veldig fengende en indeed).

“Dette argumentet er så dårlig, at det faktisk er flaut å måtte presentere det for dere. Men mange kjente filosofer har forsvart argumentet, så jeg må nesten fortelle dere om det.”
– John Searle, under forelesning på Berkeley University om sinnsfilosofi

Eliminativ materialisme, enkelt forklart, går ut på at siden vi har klart å bryte opp ting som farger, materie, væske, og soliditet i mindre fysiske deler, som fotoner, lysbølger, kvantepartikler og molekylbevegelser, så har vi “forklart” farger, materie og soliditet. Siden ting i mennesket som bevissthet, ønsker, frykter, håp, tanker, osv, ikke lar seg bryte ned i mindre fysiske bestanddeler, må derfor disse være en illusjon. Et slags biprodukt av nervefyringer og kjemiske reaksjoner.

Dette er naturligvis svært misvisende. Som selv Bertrand Russell vitner om, har vi IKKE forklart ting som farger, materie, kausalitet og gravitasjonskrefter, tross matematiske ligninger. Det ironiske er at vi faktisk fremdeles ikke aner hva de ER. Selv om væske svarer til molekylbevegelser, så er væsken fortsatt flytende. Selv om f.eks. farger svarer til lengden på lysbølger som treffer retina i øyet ditt, sier dette lite om den objektive virkeligheten av at f.eks. sofaen min faktisk ER rød. Teorier om Humes psykologiske forventninger til årsak/effekt eller hvordan materie virker mot hverandre, sier heller ingenting om hva kausalitet eller materie ER.

Posisjonens mest kjente forsvarere er Alex Rosenberg, ekteparet Churchlands (som jeg angriper i kronikken), og antakeligvis også nyateisten Daniel Dennett. Den mest sofistikerte versjon av argumentet går slik: våre allmenne påstander om hvordan sinnet fungerer, med ovebevisninger, tanker, ønsker, håp, osv, utgjør en slags primitiv teori; en “folkepsykologi”. Men som med andre primitive teorier, kan innholdet bare forsvares dersom teorien er sann. Siden Churchland et al. konkluderer med at teorien “folkepsykologi” er motbevist, som mange andre “folketeorier” gjennom historien, kan vi heller ikke tro på ting som bevissthet, frykt og tanker, men disse må være illusjoner.

Searle beskriver et parallelt argument innen fysikk, hvor vi måtte sagt at siden “folkebegrep” som fotballag, stasjonsvogn og tennisracketer ikke er reduserbart til et enkelt lag, bil eller racket, så eksisterer ikke fotballag, stasjonsvogner eller tennisracketer. Argumentet hviler på det åpenbart falske premisset om at for enhver empirisk (kunnskap vi får gjennom sansene) teori med tilhørende ordbruk, må denne svare til enheter kjent fra basic vitenskap.

I forlengelsen av det er det overhodet ingen grunn til å tro at folkepsykologi er motbevist på noen som helst måte. Nok en gang ønsker scientisten å definere seg til seier.

Andre materialister i denne tradisjonen argumenterer med at mentale fenomen egentlig ikke eksisterer, siden de ikke korresponderer til en bestemt hjernetilstand. En analyse av tilstanden til en persons hjerne, vil aldri fortelle oss nøyaktig hva slags mentale fenomen den opplever. Tidligere var argumentet at mentale fenomen ikke kunne eksistere siden man trodde de korresponderte med en bestemt hjernetilstand. Et tydelig vitne på hvor desperat materialisten er i å kvitte seg med mentale tilstander.

“I cannot believe that these guys are actually taken seriously and have articles published in Philosophical journals”,
– John Searle i forelesning

Kort sagt: tre fryktelige argumenter!

Et av Searles mest kjente argumenter mot at menneskesinnet fungerer som en computer, er at vi ikke bare er i stand til å lese syntaks, men også semantikk. Jeg er ikke bare programmert til å trykke “4” på tastaturet når jeg blir stilt det generiske spørsmålet “2+2=?”, men jeg kan faktisk også analysere hva jeg svarer på, hva tegnet “4” betyr, og om svaret er riktig. Litt overforenklet betyr det at vi ikke bare tenker ord og tegn, men vi er også i stand til å identifisere meninger eller sannhetsverdier bak dem. Ifølge Chinese Room-argumentet og som kritikk av Turingtesten, kan derfor en computer aldri sies å forstå kinesisk, på samme måte som et menneske faktisk kan forstå kinesisk.

I tillegg husker vi fra forrige post om Nagel, at også han bekrefter at alle forsøk på å fjerne menneskesinnet eller redusere det ned til fysiske forklaringer som oppførsel eller nerveaktivitet, er logisk selvmotsigende.

Filosofer som Churchland, Rosenberg og Dennett burde ikke få en misvisende status som “vitenskap”, men behandles med en solid klype salt. Dette er ikke vitenskap, men bare dårlig filosofi.

Mind cannot be blown away!

Et nytt perspektiv på universet – klipp med lyd

906171_4882270780312_961518723_oVOKS Volda har nå vært flinke og fått ut lyden fra deres Skepsisuke i god kvalitet. Alle talene kan lastes ned og høres på her. Michael Ots, Emily Burgess & Co er dyktige, lett forståelige og gode kommunikatorer på engelsk, prater om alt fra religioners undertrykkelse og helvete til sexlivet ditt, og er vel verdt tida di.

En god løsning for deg som er interessert i vitenskap, filosofi, sjeler og Gud, men ikke ønsker å sette deg ned for å lese.

Du kan spille av min egen presentasjon rett fra avspilleren under. Manus finner du her, med anbefalinger til fordypning her.

Hvis du liker den, så del gjerne videre med dine kjente og kjære, fiender og venner! :)

Anbefalte skeptikere

Som lovet i går følger her noen bøker, artikler og relativt lettforståelige forelesninger for spesielt interesserte. Boom, der var helga di planlagt!

Anbefalte bøker

Alex Rosenberg – The Atheist’s Guide to Reality (for å vise hvor langt det kan gå når man faktisk er konsekvent materialist (/ateist)
Alvin Plantinga – Where the Conflict Really Lies
Anthony Rizzi – Science before Science
David Oderberg – Real Essentialism
Edward A. Burtt – The Metaphysical Foundations of Modern Science
Edward Feser – Aquinas
Edward Feser – The Last Superstition
Edward Feser – Philosophy of Mind
Etienne Gilson – From Aristotle to Darwin & Back Again
Paul Davies – The Matter Myth
Richard Dawkins – The God Delusion (nei, seriøst. Trykk!)
Stephen Barr – Moderne Physics and Ancient Faith
Thomas Aquinas – Summa Theologica (et oversiktlig oppslagsverk)
Thomas Nagel – Mind and Cosmos

Anbefalte artikler

Edward Feser – Hitting the metaphysical snooze button
Edward Feser om scientisme
James Ross (ft. Saul Kripke) – Immaterial Aspects 0f Thought
Nancy Cartwright – No God, No Laws
Thomas Nagel – Core of Mind and Cosmos
Thomas Nagel – What is it Like To Be a Bat
Stephen Barr om kvantefysikk og Gud

Anbefalte forelesninger

(Tips: Laste ned og høre på reise, i skogen eller på trening)

Brad Gregory – The Unintended Reformation
Edward Feser, Stephen Barr, Alvin Plantinga, Jay Richards, Michael Behe, William Carroll, Benjamin Wiker – Science and Faith Conference 2012: Can Science inform our Understanding of Faith?
Edward Feser – Gjennomgang av TLS, del 1
Edward Feser – Gjennomgang av TLS, del 2
Francis Collins – The Language of God
John Leslie og Robert Kuhn – Closer to Truth
Keith Ward – Gresham Lectures
Michael Ramsden – Calling the Humanist Bluff
Os Guinness – Can Freedom Last Forever
Os Guinness – Time for Truth
Peter Adamson – History of Philosophy without any gaps

“Freedom requires virtue. Virtue requires faith. Faith requires freedom!”
– Os Guinness

Anbefalte bloggere

I menyen til høyre!

Skeptisk til manus

Takk for alle som kom på mandag og holdt ut en intens halvannen time, spekket med en rekke tema. Har fått et par forespørsler på manus, så tenkte jeg like godt kunne legge det ut her for alle interesserte, sammen med noen gode linker for spesielt interesserte.

Det er viktig å påpeke at manuset er skrevet for eget bruk, men på en sammenhengende måte som er fullt forståelig for andre lesere. Den kan ikke brukes som kilde til en skoleoppgave eller lignende, men spør meg gjerne for direkte kilder gjennom kontaktinfo i menyen til høyre. Foredraget selv inneholdt mye stoff utenfor manus, og hoppet også over enkelte deler. Vanligvis lager jeg ikke så detaljerte manus, men denne gang var det viktig å få selv små detaljer riktig.

pile-of-papers2En lydfil er visstnok på vei, og blir linket til når den kommer. Der har du gleden av å høre min lyse, over gjennomsnittlig engasjerte stemme, men ser dessverre ikke min pinsekarismatiske fekting med armer eller elegante, visuelle eksemplifiseringer av poeng i foredraget.

Materialet vil bli raffinert, utdypet, tabloidisert og spisset til blogginnlegg, provoserende avisinnlegg og foredrag det neste året. Slikt gir mersmak! :)

Last ned her: (Red: Send mail til mail@danieljoachim.org om du ønsker tilsendt kopi)

Innhold

Kort oppsummert er målet å vise hvorfor det i det hele tatt er mulig å være ateist i Norge i 2013, kontra et europeisk samfunn for litt over 300 år siden hvor Gud virket som en selvfølge. Jeg ønsker å problematisere disse grunnene, og vise at vitenskap ble redefinert for 300 år siden til å være en søken etter sannhet, til å være en søken etter nytte. Naturvitenskap er et fantastisk verktøy, men når folk flest har glemt hva som skjedde for 300 år siden og bygger sitt virkelighetsbilde på et verktøy som ikke er designet til å finne helhetlig virkelighet, er vi langt ute å kjøre.

Deretter argumenterer jeg for at filosofi er overlegent til naturvitenskap for å tilegne mennesket kunnskap, og er den høyeste av alle vitenskaper. Grunnleggende forståelse av filosofi er beste medisin mot mye tankeløst svada i dagens samfunn. En retur til Aristoteles og Aquinas’ sin forståelse av natur vil hjelpe oss til å en mer helhetlig forklaring på universet også fremover. Jeg viser noen grunner til hvorfor Aristoteles er overlegen til dagens modernistiske og sporadiske forståelse av naturen, og hvordan en retur til aristotelisk-thomistisk inspirert naturfilosofi igjen vil gjøre Gud til en selvfølgelig sannhet i fremtidens samfunn, med en påfølgende oppblomstring av både kristendom, islam og jødedom i akademiske og sekulære miljø.

Kort sagt: Å utfordre alle ting vi trodde vi visste! :)

En fin bivirkning ved det hele, er en basic forståelse av nettopp hvorfor nyateistene er til de grader intellektuelt underlegne utenfor fagfeltet sitt.

Kronologisk inneholder den utvalgte tema:

  • Introduksjon til filosofi, og hvorfor det betyr noe
  • Vitenskap og filosofi, og hvorfor filosofi er overlegen til naturvitenskap, selv om de er best komplementære
  • Hvorfor mange nordmenn lider av scientisme, og hvorfor det er farlig
  • Naturfilosofi og metafysikk – de mest grunnleggende verktøy til sannhet
  • Mot Aristoteles, en basic innføring i rammeverket hans, og noen argumenter for hvorfor han fremdeles har rett
  • Aquinas sine Gudsbevis og et forsvar for en udødelig sjel
  • Evolusjonsteori, kvantefysikk, annen naturvitenskap og metafysikk i aristotelisk rammeverk
  • Hvorfor vi må forkaste lojaliteten til den materialistiske modellen, og en retur til en helhetlig naturforståelse

Enjoy!

Jeg legger snart ut lydlink, linker til relevante bøker, artikler og forelesninger for videre research, fulgt av neste del av Nagel-serien!

“En av mine favorittsitat: «Moderne naturvitenskap er som en metalldetektor. Selv om den finner metallet, utelukker ikke det at det eksisterer andre ting». Problemet oppstår 300 år etter når folk har glemt at det de konstruerte bare var en metalldetektor, men bruker det for å konstruere et bilde av virkeligheten. Enkelt sagt: Metalldetektoren kan finne metallbladet på en kniv, men den er ute av stand til å finne treskaftet eller lærslira, selv om vi bruker både skaftet og slira ubevisst hele tida.

Materialismen vil antakeligvis falle, Aristoteles vil forhåpentligvis få sin revansje, og dette er allerede på vei. En gunstig bieffekt av dette, er at filosofi og teologi igjen vil gå under det allmenne begrepet «vitenskap» og Gud vil igjen bli en naturlig sannhet blant folk flest, slik at jødedom, islam og kristendom, som opererer med en ultimat, ikke-kontingent skaper, vil få ny kraft også i akademiske, sekulære miljø i Vesten. Altså ikke fordi folk før i tida var dumme, men fordi vi nå i tida har definert oss selv blinde.

Gud er vår sannhet. Jesus er vår Gud. Sjelen vår var designet for å søke Ham!”

Ikke rart kristne er (nesten) like gærne som dette?

PS: Innholdet i filmen er ironisk, dersom det fortsatt skulle være uklart…

Nærmere sannhet?

“The world is an astonishing place, and the idea that we have in our possession the basic tools needed to understand it is no more credible now than it was in Aristotle’s day. That is has produced you, and me, and the rest of us is the most astonishing thing about it.”
Thomas Nagel

“If the Nobel Prize could be awarded posthumously, I think they should consider Aristotle for the discovery of the principle implied in DNA. (…) ..the reason for the lack of appreciation, among scientists, of Aristotle’s scheme lies in our having been blinded for 300 years by the Newtonian view of the world”
– Max Delbrück, tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner

Med andre ord gleder jeg meg til mandag og “Et nytt perspektiv på universet”.

Skeptisk til Volda

Noen av initiativene som blusser opp i Norge, er jeg spesielt stor fan av. Mange av dem tar for seg menneskehandel, entreprenørskap, bistand, utvikling eller ulike måter å engasjere unge.

Et helt annet derimot, er Skepsisuka, i regi av Laget NKSS. Her inviteres hele skoler til å høre korte, gode presentasjoner av kristent budskap og ulike doktriner (som moral, helvete, osv), samt mulighet til å komme med kritiske spørsmål. Selv som kristen er jeg sjeldent enig i alt som blir sagt, men det er en god måte til å begynne å se det rasjonelle forsvaret som finnes for kristen tro, tvinge frem kritisk tankegang, og mulighet for å bryte ned noen destruktive fordommer.

Det er derfor med stor ærefrykt at jeg selv får lov til å åpne showet under Skepsisuka i naturperlen Volda neste mandag kveld. Jeg for min del skulle gjerne hatt 8-9 timer, men skal prøve å korte det hele ned til en intens, men fengende time, hvor vi skal komme innom tema fra klassisk gresk filosofi, metafysikk, menneskesinnet, evolusjonsteori, kvantefysikk, frem mot Jesus, samt gi et rasjonelt forsvar for Gud og en udødelig sjel, og et rasjonelt angrep på materialisme. I hvert fall så langt en over gjennomsnittlig engasjert, karismatisk, 24-årig siviløkonom klarer.

Tittelen er: “Et nytt perspektiv på universet”, og du vil antakeligvis forlate rommet med mange helt nye tanker, eller i verste fall ha fått en god latter! :)

Ta med deg dine nysgjerrige og kritiske spørsmål og kom til Høyskolen i Volda mandag 7. oktober! (PS: Jeg har bursdag et par dager etter, så det er lov til å ta med kake).

(Edit: Link på Facebook er nå lagt ut)

Foto: Laget@Skepsisuka på Blindern 2013
Foto: Laget@Skepsisuka på Blindern 2013

Da er det kanskje lov til å gi litt reklame også. Hvis du ønsker en lett forståelig innføring i kristent trosforsvar og disse temaene i din egen menighet/organisasjon, så send en forespørsel til mail@danieljoachim.org.

Jeg er en del av Tankesmien Skaperkraft, så det er fullt mulig å kombinere dette til en helaften, supplert med dyktige folk som har langt mer erfaring og visdom enn meg. Mulige tema er menneskehandel, menneskeverd, entreprenørskap, kulturpåvirkning, politikk, artikkelskriving og mye mer.

“No less a figure than Eugene Wigner, a Nobel Prize winner in physics, claimed that materialism — at least with regard to the human mind — is not “logically consistent with present quantum mechanics.” And on the basis of quantum mechanics, Sir Rudolf Peierls, another great 20th-century physicist, said, “the premise that you can describe in terms of physics the whole function of a human being … including [his] knowledge, and [his] consciousness, is untenable. There is still something missing.”
– Stephen Barr, amerikansk professor i fysikk (link)

Pave Frans, ateister, og evigheten med Gud

Jeg har ikke akkurat for vane i å forsvare katolikker, men den siste tida har både min beundring for Den katolske kirke og dens tradisjon økt betraktelig. Det kan derfor være provoserende for mange, men likevel nødvendig, å slenge inn et innlegg i ny og ne. En kirke som har vært sentral i utviklingen av alt fra menneskeverd og troen på menneskets rasjonalitet til moderne sivilisasjon og vitenskap. Samtidig har min tålmodighet til media sin tabloide og til tider på grensa til rasistiske fremstilling av samme kirke sunket. (Maktovergrep eller overgrep mot barn skal naturligvis alltid fordømmes, men jeg har ennå til gode å se en troverdig undersøkelse på at katolikker ligger over gjennomsnittet her, selv om dette kan være feil. Isåfall kunne vi vel like gjerne trakassert buddhister, protestanter, liberale, sosialister, siviløkonomer eller sekulærhumanister i kommentarfelter og TV-serier). Det er ingen unnskyldning for å henge ut flere hundre millioner mennesker, og bidra til en litt dummere, og mer fordomsfull verden!

Siste vridning i media er at ikke bare aviser som Independent og Dagbladet, men også Dagen (Red 18.09: Dagen har nå rettet opp artikkelen sin. Creds til dem for det) kaster seg på bølgen når “det kan virke” som at Pave Frans i et åpent brev til en ateistisk italiensk aviskommentor ved navn Dr. Scalfari sier at ateister ikke trenger å søke Gud, men likevel kan tilbringe evigheten med Ham.

tumblr_msavbsTQCE1qz82gvo1_1280

Sannheten er heller at Pave Frans ønsker (med god grunn) å gå i dialog med ateister, men understreker nådens plass for å kunne nærme seg Gud. Frans sier:

“First of all, you ask if the God of the Christians forgives those who do not believe and do not seek faith. Given that—and this is fundamental—God’s mercy has no limits if he who asks for mercy does so in contrition and with a sincere heart, the issue for those who do not believe in God is in obeying their own conscience. In fact, listening and obeying it, means deciding about what is perceived to be good or to be evil. The goodness or the wickedness of our behavior depends on this decision.”

Guds nåde er, som vi ser, ubegrenset, men avhengig av at vi anerkjenner vårt behov for nåde. Noe som åpenbart forutsetter at vi først søker Ham. Det kan jo være en god anledning til å gjenta en god definisjon av “kristen tro”, fra filosofen Edward Feser:

“For faith, properly understood, does not contradict reason in the least; indeed, in the present context it is nothing less than the will to keep one’s mind fixed precisely on what reason has discovered to it.”

Videre refererer Frans til noe som allerede er kjent fra Paulus sine brev (Rom 2,14-15), nemlig at alle mennesker har “lovens effekt” skrevet i sine hjerter, og er skapt med en naturlig basic evne (selv om denne blir bedre utviklet hos noen, enn hos andre) til å skille mellom godt og ondt. Det betyr at ateister selvfølgelig moralsk sett kan være like gode (eller bedre) mennesker som religiøse og følge samvittigheten sin til å skille mellom rett og galt. (Det forandrer likevel ikke på det argumentet om at Gud, som i sin natur ER godhet, er opphavet til alle objektive moralske sannheter, uavhengig av ulike menneskers subjektive søken etter Ham).

Så kildekritikk søkes hos flere journalister. Jeg har umåtelig stor respekt for ydmykheten og medmenneskeligheten til Pave Frans, og det er all grunn til å følge med ham videre.

Nå finnes det selvfølgelig mange forskjellige syn innenfor kristendommen på hva som skal til for å tilbringe evigheten med Gud etter vår materielle død. Et syn, som gjerne er i sterkt mindretall, er apokatastasis. Tanken er her grovt sett at alle mennesker vil få en ny mulighet på “dommens dag” (utenfor dette skapte fenomenet kalt “tid”) til å velge Gud. Den har noe belegg, men det er nok likevel et mer utbredt syn at mennesker som ikke søker Gud, heller ikke vil tilbringe evigheten sammen med Ham (annihilasjon?), i respekt for vår fri vilje.

Som Aquinas (sjefstenkeren til Den katolske kirke) understreket, så er menneskets “final cause” eller “purpose” i livet å søke sannhet. Den dypeste sannheten er, i følge Aquinas (og Aristoteles), Gud. Vi er altså avhengige av at vår immaterielle sjel/intellekt/mind søker Gud (flere argumenter om sjelen og mot materialisme kommer) for å kunne tilbringe evigheten sammen med Ham. (Det er naturligvis mer komplisert filosofi enn dette som ligger bak)

Til sist, siden Pave Frans i brevet henviser til forgjengerens “Lumen Fidei“, kan vi jo understreke Pave Frans sitt syn på temaet her for spesielt interesserte. Det ser ikke like lovende ut her for en avvisning av Gud:

19. The life of faith, as a filial existence, is the acknowledgment of a primordial and radical gift which upholds our lives. We see this clearly in Saint Paul’s question to the Corinthians: “What have you that you did not receive?” (1 Cor 4:7). This was at the very heart of Paul’s debate with the Pharisees: the issue of whether salvation is attained by faith or by the works of the law. Paul rejects the attitude of those who would consider themselves justified before God on the basis of their own works. Such people, even when they obey the commandments and do good works, are centred on themselves; they fail to realize that goodness comes from God. Those who live this way, who want to be the source of their own righteousness, find that the latter is soon depleted and that they are unable even to keep the law. They become closed in on themselves and isolated from the Lord and from others; their lives become futile and their works barren, like a tree far from water. Saint Augustine tells us in his usual concise and striking way: “Ab eo qui fecit te, noli deficere nec ad te”, “Do not turn away from the one who made you, even to turn towards yourself”.[15] Once I think that by turning away from God I will find myself, my life begins to fall apart (cf. Lk 15:11-24). The beginning of salvation is openness to something prior to ourselves, to a primordial gift that affirms life and sustains it in being. Only by being open to and acknowledging this gift can we be transformed, experience salvation and bear good fruit. Salvation by faith means recognizing the primacy of God’s gift.As Saint Paul puts it: “By grace you have been saved through faith, and this is not your own doing; it is the gift of God” (Eph 2:8).

20. Faith’s new way of seeing things is centred on Christ. Faith in Christ brings salvation because in him our lives become radically open to a love that precedes us, a love that transforms us from within, acting in us and through us.This is clearly seen in Saint Paul’s exegesis of a text from Deuteronomy, an exegesis consonant with the heart of the Old Testament message. Moses tells the people that God’s command is neither too high nor too far away. There is no need to say: “Who will go up for us to heaven and bring it to us?” or “Who will go over the sea for us, and bring it to us?” (Dt 30:11-14). Paul interprets this nearness of God’s word in terms of Christ’s presence in the Christian. “Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’ (that is, to bring Christ down), or ‘Who will descend into the abyss?’ (that is, to bring Christ up from the dead)” (Rom 10:6-7). Christ came down to earth and rose from the dead; by his incarnation and resurrection, the Son of God embraced the whole of human life and history, and now dwells in our hearts through the Holy Spirit. Faith knows that God has drawn close to us, that Christ has been given to us as a great gift which inwardly transforms us, dwells within us and thus bestows on us the light that illumines the origin and the end of life.

21. We come to see the difference, then, which faith makes for us. Those who believe are transformed by the love to which they have opened their hearts in faith. By their openness to this offer of primordial love, their lives are enlarged and expanded. “It is no longer I who live, but Christ who lives in me” (Gal 2:20). “May Christ dwell in your hearts through faith” (Eph 3:17). The self-awareness of the believer now expands because of the presence of another; it now lives in this other and thus, in love, life takes on a whole new breadth. Here we see the Holy Spirit at work. The Christian can see with the eyes of Jesus and share in his mind, his filial disposition, because he or she shares in his love, which is the Spirit. In the love of Jesus, we receive in a certain way his vision. Without being conformed to him in love, without the presence of the Spirit, it is impossible to confess him as Lord (cf. 1 Cor 12:3).