Hva er Gud?

Les også:
Argumenter for Guds eksistens

For å diskutere Gud, er det greit å ha en viss enighet om hva man prater om for å unngå unødvendige misforståelser. Jeg resirkulerer derfor denne posten fra juli 2013 som en egen page. Rangert fra lavest til høyest nivå av forståelse av Gud.

1.

Gud er bokstavelig talt en gammel mann med hvitt skjegg. En snill, men streng trollmann-aktig skapning med veldig menneskelige tanker og ønsker som bor på et sted kalt Himmelen. Himmelen er ganske likt andre steder vi vet om, bortsett fra at det er veldig langt borte, og det er umulig å komme seg dit uten hjelp av magiske midler.

2.

Gud har ikke virkelig en kroppslig form, og hans tanker og ønsker er på mange måter veldig forskjellige fra våre. Han er et immaterielt objekt eller substans som har eksistert for alltid, og (kanskje) gjennomtrenger hele verdensrommet. Fremdeles er Han likevel, på samme måte som oss, en person, bare uendelig mye mer intelligent, mektig, rettferdig og spesielt uten våre fysiske og moralske begrensninger. Han skapte verden på samme måte som en snekker bygger et hus, som et uavhengig objekt som fremdeles vil stå selv om Han skulle gå vekk fra det. men Han kan likevel velge å blande seg inn i prosessen fra tid til annen.

3.

Gud er ikke et objekt eller en substans på samme måter som de objektene og substansene vi kjenner til i verden. Han er heller ren Væren eller selve Eksistensen, helt distinkt fra denne verdenen bestående av tid, rom og ting, hvor Han underligger og opprettholder denne i eksistens i hvert eneste øyeblikk, og hvis uten Hans kontinuerlige, bevarende handling ville blitt umiddelbart utslettet. Verden er ikke et uavhengig objekt i den forstand at den kunne fortsatt dersom Gud hadde “gått vekk” fra den; men kan bedre sammenlignes med musikken som spilles av en musiker, som bare eksisterer mens han spiller, og forsvinner i det øyeblikket han stopper.

Ingen av konseptene vi tillegger ting her i verden, inkludert oss selv, kan brukes om Gud, annet enn i en analogisk form. Slik, for eksempel, vi kan si at Gud er personlig fordi Han ikke er mindre enn en person, på samme måte et dyr er mindre enn en person. Men Gud er ikke bokstavelig talt en person i forstand av å være en individuell ting blant andre, som resonnerer, velger, har moralske plikter, osv. Slike konsepter gir ingen mening når de bokstavelig tilegnes til Gud.

4.

Gud forstått av noen som har hatt en mystisk opplevelse av det slaget som Aquinas hadde.

5.

Gud slik Aquinas kjenner Ham nå, altså slik Han kjennes i den salige opplevelsen av Ham, som tillegges de velsignede etter døden.

 

“God said to Moses, “I AM WHO I AM.” And he said, “Say this to the people of Israel, ‘I AM has sent me to you.’””
2 Mos 3,14

Man kan naturligvis fortsette å dele opp i kategorier mellom disse, men dette er et grovt bilde. Nivå 1 er vanlig blant barn og voksne som ikke har kjennskap til relevant kunnskapen (inkl. ofte nyateistiske karikaturer). Nivå 2 representerer noen utdannede troende, og mye populær, moderne apologetikk. Nivå 3 derimot tilsvar klassisk, filosofisk teologi, forenelig med de fleste store monoteistiske tradisjonene, fra visse hinduistiske filosofier, til jødedom, islam og kristendom. Gud består her ikke av deler, men er absolutt simpel (kjent som “divine simplicity”), er ren aktualitet og oppfyller dermed de metafysiske forutsetningene for å være en ultimat årsak. Dette er forståelsen til store klassiske tenkere fra Aristoteles til Augustin, Maimonides, Avicenna, Anselm, Aquinas og andre. Gud, som beskrevet i nivå 3, er det lengste som kan gripes ved fornuften alene, mens nivå 4 og 5 er umulige å tilegne ved egen kraft, men kan bare bli gitt av Gud selv.

Nå er ikke de laveste gradene uten verdi. Nettopp fordi man er på sporet av noe virkelig, som kan hjelpe den kunnskapstørste videre til større forståelse. Nivå 2 er likevel bedre enn 1, men er fremdeles for begrenset og antropomorfisk (=menneskelignende). Nivå 3 er derimot det lengste vi kommer ved hjelp av ren menneskelig rasjonalitet alene.

  • Lasse Wilhelmsen

    “Nivå 1 er vanlig blant (…) voksne med liten utdanning” er kanskje ikke en helt heldig formulering. For det første hinter denne påstanden om at det er en sammenheng mellom utdanning og kognitive evner, noe jeg tror er en grov forenkling av utdanningssystemet og samfunnsmessige forhold generelt. Hvorfor trekke denne linjen så stramt mellom utdanning og gudsforståelse? Vil ikke en logisk slutning av den påstanden være; jo høyere utdanning en befolkning har, desto høyere er deres gudsforståelse? Stemmer dette over ens med med Norge eller verden vi ser i dag? Dette er en god tekst, men akkurat den formuleringen var noe uheldig. Stå på videre.

    • Godt innspill. Tror det jeg hadde i tankene når jeg skrev det, var mer “relevant utdanning” på nettopp dette feltet. Jeg har møtt selv masterstudenter, advokater og andre som tror at teister mener noe slikt som nivå 1. :)

Tro og fornuft – en hellig allianse. Lettlest, men gjennomtenkt