Hva er thomisme?

Om folk spør, svarer jeg ofte at jeg benytter thomisme som en arbeidshypotese, men det er et pågående kjærlighetsforhold som har vart i flere år nå. Til dags dato er det det rikeste, mest dyptpløyende og helhetlige filosofiske tankesystemet jeg har kommet over. Jeg blir stadig bedt om å holde foredrag om temaet med en kort innføring til det thomistiske tankesystemet, og får gjerne tilbakemeldinger fra personer som synes denne måten å tenke på er et forfriskende pust i vår tid.

Så hva er thomisme?

Thomisme (og neo-thomisme) er en av de større filosofiske skolene i verden i dag. Thomisme får navnet sitt fra den italienske dominikanermunken St. Thomas Aquinas (1224/5-1274), og befinner seg i tradisjonen etter ham. Aquinas studerte under den velkjente Albert den Store på Universitetet i Paris, kjent som en av sin tids største tenkere, men Aquinas endte snart opp med å overgå sin læremester. Aquinas ble kalt for “The Dumb Ox” av sine studiekamerater, mye på grunn av sin romslige kropp, og den trege, tungt systematiske fremgangen i tankevirksomheten hans. Men Albert den Store uttalte raskt om sin elev:

You call him ‘a dumb ox,’ but I declare before you that he will yet bellow so loud in doctrine that his voice will resound through the whole world.

Albert fikk rett. Aquinas endte opp på Sir Anthony Kenny sin liste over de fire største filosofene i verdenshistorien, sammen med Platon, Aristoteles og Wittgenstein.

Aquinas tok på sin tid opp det store prosjektet med å samle den beste kunnskapen tilgjengelig for menneskeheten til dags dato, uavhengig av om den kom fra kristne kilder eller ei. Det prosjektet endte opp med at Aquinas i stor grad valgte å videreutvikle den sofistikerte filosofien til Aristoteles, med syntetiske innslag fra andre store tenkere på veien, som Platon, Plotin, Augustin, Maimonides og Avicenna. Av den grunn sammenfattes filosofien hans gjerne med begrepet den aristoteliske-thomistiske filosofien (A-T).

Psst: Riktig svar er Aristoteles
Psst: Riktig svar er Aristoteles

Thomisme er sterkt fundert i fornuft, og omtales av mange som “sofisticated common sense”. Thomisme holder til at det meste av natur og teologi kan fattes gjennom et godt samspill mellom observasjon og fornuft. De fleste thomister holder dessuten til at Guds eksistens kan demonstreres ved fornuft alene, som eksemplifisert ved Aquinas fem veier, som, riktig forstått, fremdeles står seg godt i dag til tross for hyppige karikaturer som florerer fra moderne kritikere, Youtube-videoer og selv fra mange profesjonelle filosofer.

Thomisme er en empiristisk filosofi, i tråd med Aristoteles kjente maxime:

There is nothing in the intellect that was not first in the senses.

Ja, i følge den kjente vitenskapsfilosofen Paul Feyerabend, er aristotelisk empirisme den eneste virkelige empirismen, kontra den svakere britiske empirismen introdusert ved f.eks. Locke og Hume noen århundrer senere:

Aristotelian empiricism, as a matter of fact, is the only empiricism that is both clear — one knows what kind of thing experience is supposed to be — and rational — one can give reasons why experience is stable and why it serves so well as a foundation of knowledge.

Aquinas etterlot seg enorme mengder med litteratur, som tar for seg mange av de samme diskusjonene som pågår i vår egen tid. Hans mest kjente verk er Summa Theologica – et verk som ikke bare omhandler teologi, men også filosofi, psykologi, politikk, etikk med mer. Aquinas benytter i verkene sine en forbilledlig fremgangsmåte hvor han behandler temaene systematisk, deler opp store problemstilling i mindre biter, forutser de beste innvendingene, og adresserer dem øyeblikkelig.

Thomisme ble utviklet blant skolastikken (fra ordet: the schoolmen) i middelalderen, hvor de første universitetene holdt på å dukke opp, stort sett i regi av den katolske kirke. Skolastikken ble et eget kritisk metode og system for filosofi ved disse universitetene, og inkluderte storheter som Boethius, Anselm, Peter Abelard, Duns Scotus, Suarez, Bonaventura, William av Ockham. Skolastikken var det dominerende systemet i vestlig tanke helt frem til Rene Descartes introduserte overgangen til det vi gjerne kjenner som moderne filosofi.

Å være en thomist handler ikke om å være enig med St. Thomas i ett og alt, men om å granske hvordan de filosofiske prinsippene han tegnet opp relaterer seg til stadig nye diskusjoner, og hvordan de kan hjelpe oss å forstå virkeligheten den dag i dag. Sånn sett er det en levende og dynamisk tradisjon, i tett samtale med evolusjon, kvantefysikk, relativitet, datainformatikk, moderne nevrovitenskap og annet som ikke var kjent på Aquinas sin tid.

Thomister og neo-thomister i vår tid er, med fornyet kraft, i dialog med nåtidige diskusjoner om metafysikk, naturfilosofi, vitenskapsfilosofi, teologi, sinnsfilosofi, etikk og andre områder.

Store filosofer inspirert av aristotelisme-thomisme (A-T) i nyere tid som det er verdt å merke seg, er Alasdair Macintyre, Benedict Ashley, Brian Davies, Brian Leftow, David Oderberg, Edward Feser, Eleonore Stump, Elizabeth Anscombe, Etienne Gilson, Frederick Copleston, Jacques Maritian, Johannes Paul II, John Haldane, Mortimer Adler, Peter Geach, Ralph McInerny, Reginald Garrigou-Lagrange og William A. Wallace

The great curse of modern philosophy is the almost universally prevailing rebellion against intellectual self-discipline. Where loose thinking obtains, truth cannot possibly be grasped, whence the conclusion naturally follows that there is no truth.
– Etienne Gilson

Hvis du ønsker å bli kjent med thomisme, kan du starte med hans kortere verk Summa Contra Gentiles (Oppsummering mot hedningene), du kan lese denne introduksjonen av Edward Feser om hvorfor du skal foretrekke thomisme til moderne filosofi, eller lete under thomisme-kategorien på anbefalingssida her på bloggen.

Of the three great periods of philosophy – ancient, medieval & modern – I’m pretty sure modern is the weakest; yet we tend to teach it most.
– Stephen Mumford

Følg dessuten gjerne denne pågående introduksjonsserien til thomisme på denne bloggen:

Fire årsaker som forandrer alt
Forført ut av form
Hvordan kan forandring skje
Noen tanker om eksistens
Hva er en sjel
Aquinas tredje vei i modernisert form – første del

Tro og fornuft – en hellig allianse. Lettlest, men gjennomtenkt