Tag Archives: naturvitenskap

Hvorfor naturvitenskap ikke kan være materialistisk

Med materialistisk her, mener jeg som i filosofien om at alt som eksisterer, er materie, i ulike former. Filosofisk materialisme. En overraskende vanlig filosofi hos ateister, bevisst eller ubevisst.

Det er altså ikke det samme her som i mer dagligdags bruk – at noen er litt for glad i materielle ting, liker å bruke mye penger eller ikke setter nok pris på menneskelig kontakt og de enkle gledene i livet.

Den filosofiske materialisten liker å late som at naturvitenskapens suksess, er et tegn på materialismens suksess.

Well, it’s not.

Argumentet som gis, er gjerne en variant av “men naturvitenskapen inkluderer ikke supernaturlige størrelser eller årsaker”. Et argument som bommer fullstendig på hele spørsmålet, men la oss godta det foreløpig “for the sake of argument”.

Og den enkleste måten å vise det på, er ved å fremføre min påstand som er at materialisme og naturvitenskap er til de grader uforenelig.

Se på ren matematikk. Matematikk er ekte og tilhører vår virkelighet. Det må den gjøre, gitt matematikkens utrolige effektivitet i å beskrive vår verden. Samtidig er den noe vi alle deler, og er ikke reduserbar til materie i noen som helst relevant forstand for en materialist.

F.eks. aritmetikk og matematiske teorem,  dersom de er sanne, er sanne uavhengig av hvilken person som tenker dem, hvor mye materie de instansieres i (eks. at 2 epler + 2 epler = 4 epler eller at vinklene i det kvadratiske rommet mitt summeres opp til 360 grader), eller hvor mange papirer de er skrevet ned på.

Og naturvitenskap uten matematikk er neppe hva noen ønsker seg. Det ville betydd slutten på fysikk, og vi vet at fysikken minst har stor påvirkning på mange felter innenfor kjemi og biologi.

Det betyr ikke at matematikken er et spesielt unntakstilfelle, men bare en start på en tankerekke som får oss til å sette pris på at virkeligheten er mye rikere enm hva materialisten tillater seg å utforske. Når vi dukker litt ned, så ser vi at materialisme er en fullstendig usannsynlig filosofi.

Det betyr heller ikke at naturvitenskapen blir et mindre fantastisk verktøy av den grunn, men at verktøyets effektivitet skyldes at det ble utarbeidet med en mengde begrensninger, og at vi som mennesker er best tjent med å ikke skyte avgårde begrensende filosofiske påstander (som materialisme) på et såkalt “vitenskapelig” grunnlag.

Les også:
Naturvitenskap og begrensninger – igjen.

Det er nemlig…grunnløst. Naturvitenskapens metoder tilhører ingen filosofisk posisjon. I utgangspunktet tilhører den ikke naturalisme, ikke materialisme, ikke buddhisme, og den tilhører ikke kristendom. Den trenger ikke teisme, og den trenger ikke ateisme.

Noen påstår at naturvitenskap er ateistisk, siden vitenskapsmenn ikke gjør noen spesifikke referanser til Gudstro. Men vitenskapsmenn gjør heller ikke noen spesifikke referanser til ateisme. Dersom naturvitenskap er ateistisk, så er også gjengvoldtekt det. Hvorfor tro at man kan stoppe logikken i et slikt argument når man selv føler for det?

Utforsker vi litt videre, ser vi imidlertid straks at naturvitenskap og materialisme ikke kan fungere sammen.

Det er en grunn til at selv den hardbarka ateisten Willard Quine måtte ty til platonisme til slutt.

Mer om supernaturlig matematikk her og platonske former her.

Naturvitenskap og begrensninger…igjen

For et par uker siden hadde jeg æren av å ha den kvartalsvise fellesandakten på Kristen Videregående skole Trøndelag med ca. 400 personer i salen.

Forhør deg gjerne om et foredrag selv gjennom mailen i boksen til venstre. Denne lørdagen (22.11.14) er jeg i Bryne på Uanz-konferansen. Stikk gjerne dit om du er i området, eller så er det hyggelig om du gjør ansiktet ditt kjent dersom du er en av leserne på denne bloggen. :)

"Så det var altså disse tre bukkene som skulle til seters..."
“Så det var altså disse tre bukkene som skulle til seters…” Foto: Knut Ståle Nygård

I Trondheim var temaet var nok en gang tro og vitenskap. Myter ble begravet og noen avgjørende spørsmål ble klaret opp. Kjente tema allerede for rutinerte lesere her:

The final showdown: kristen tro vs. vitenskap
Er Gud en erstatning for vitenskapelige forklaringer
Kan naturvitenskapens suksess regnes som argument for ateisme?

Som at naturvitenskapen aldri kan brukes som et argument mot Gud, og at den virkelige konflikten mellom ateisme og teisme ligger på filosofisk nivå. Når vi så begynner å diskutere de virkelige spørsmålene, som hvordan det kan eksistere natur i utgangspunktet, hvorfor det kan være noe slikt som naturlover som kan flytte på masser, hvordan det kan være intelligente observatører som oss og forstå det, og f.eks. hvordan det kan eksistere noe slikt som matematikk vi kan bruke til å modellere naturen med.

Når vi kommer ned til det nivået, slipper ikke ateisten unna med et par kjappe one-linere om evolusjon, kosmologi, teite kristne i historien eller <putt inn ditt foretrukne tema her>, men alt vi sier her blir irrelevant fram til vi klarer å diskutere tingene på et dypere nivå.

yeahsciencebitch
“All of your arguments are now invalid.”

Etter fremføringen var det en rekke gode spørsmål, både fra kristne og ikke-kristne elever.

Men, så var det også de som fremførte en vanlig innvending mot påstanden min om at naturvitenskapen ikke kan forklare alt, eller aldri vil kunne forklare alt, selv ikke alt ved naturen. Det er en gjentakende innvending, så jeg kan like godt skrive litt om det:

“- Men det kan jo ikke du vite. Det er feil!”

Jaha. Jeg kan kanskje ikke det? Må man kunne påstå allvitenhet eller synske evner, for å virkelig vite at naturvitenskapen aldri kan forklare alt? Hvordan kan man si noe slikt med sikkerhet?

Påstanden min burde egentlig være ganske lite kontroversiell, og gjør ikke naturvitenskapen i seg selv eller dens bragder mindre fantastiske av den grunn.

Scientisme – en filosofi uten fundament

Jeg har skrevet mer om det i den lange artikkelen ovenfor, men for å ta kortversjonen.

Grunnen til at man kan si noe slikt med sikkerhet, ligger i reell kunnskap om hva den naturvitenskapelige metoden er utviklet til å utforske. Som vi har sett her, var motivasjonen bak utviklingen av den vitenskapelige metoden, nettopp to ting: prediksjon og kontroll. Forutsigbarhet og å minimere risiko.

Det var altså ikke å komme opp med en helhetlig sann forklaring av virkeligheten vi lever i, men nettopp de aspektene som lar seg utforske for kontroll og prediksjon. Grunnen til at den har vært så vellykka siste 3-400 år, er fordi den har fått fokusere på dette, og overlatt de andre spørsmålene til andre disipliner – som filosofi og teologi.

Så naturvitenskapens metoder kan per definisjon bare utforske de tingene den er designet til å finne. Det har aldri forandret seg i historien, og det vil ikke gjøre det i framtiden, uansett hvor mange nanoroboter vi produserer. Et enkelt eksempel jeg pleier å bruke for å illustrere dette, er hva liv er.

Naturvitenskap kunne bare forklart hva liv er på bekostning av at den måtte ha sluttet å være strikt naturvitenskap, men innlemme andre fagområder. Men dersom naturvitenskapen til slutt defineres så vagt som…kunnskap eller selv kunnskap om naturlige ting, blir dette en helt triviell og overfladisk sannhet.

Jeg snakket i tillegg med en biolog senere, for å få litt input i hvordan de pleier å beskrive liv. Så hva gjør man? Man ser på kjennetegn eller man ser på materialvalg av ting som lever. Kanskje man finner ut at reproduksjon og ernæring er viktig for liv, eller at levende ting består av karbon, nitrogen, fosfor, osv. Med andre ord: ting som kan måles. Men å observere hva som skjer når liv allerede eksisterer i en organisme er fullstendig uinteressant for å forklare og faktisk pinpointe hva liv er.

At naturvitenskapen ikke alene kan gi en tilfredsstillende forklaring på hva liv er, betyr ikke at liv ikke er noe helt naturlig (i hvert fall om man overser enkelte modernisters forståelse av “naturlig”, men hvem bryr seg om dem?). Filosofer peker på et virkelig aspekt ved den naturlige verden, men som unnslipper metodologien til empiriske vitenskaper. Det betyr ikke noe mer grusomt enn at vi trenger flere rasjonelle verktøy for å forstå virkeligheten vi lever i. Mer om liv i postene under:

Science gone wrong – når liv ikke eksisterer
Hva er en sjel

Siste innvendingen var:

“- Men hva om vi finner ut at liv bare er en slags kraft, på samme måte som man oppdaget hva en gravitasjonskraft var tidligere.”

Jeg vet ikke helt hva dette skal bety i det hele tatt. Så klart, hvis vi ikke er så nøye i ordbruken vår, så kan vi si at liv er en slags kraft. Men uansett om vi for argumentets del skulle tillate at en slags livskraft kunne oppdages som skulle være noe analogt til gravitasjonskraft, vil det ikke hjelpe oss i det hele tatt.

Grunnen? Vel, naturvitenskap kan heller ikke si noe om hva gravitasjonskraft er, men bare se på kjennetegn etter at gravitasjonskraften først fungerer eller bruke matematiske modeller til å kalkulere forflytning av masser. Å se fallende epler og regne ut en likning som beskriver dem, er lite interessant for å forklare hva denne kraften, i seg selv, er.

Så for å avslutte med det mer kontroversielle: Liv eller naturlover kan aldri brukes som forklaring i en ateistisk filosofi? So much worse for the rationality of that philosophy then.

Men mer om det i en kommende serie om “the Principle of Sufficient Reason”, eller prinsippet om tilstrekkelig grunn om du vil.

Så da kan jeg jo bare avslutte med å gjenta listen fra denne posten, med eksempler på noen ting som naturvitenskapen, i seg selv, aldri vil kunne forklare tilfredsstillende, selv om den altså fint kan informere vår filosofiske forståelse. Hentet fra William Vallicella.

  • Eksistensen av det fysiske universet.
  • Hvordan liv oppsto fra abiotisk materie. (Liv eksisterer tross alt)
  • Hvordan mulighet for sansing oppsto fra det kun levende.
  • Hvordan selvbevissthet – muligheten til å kunne tenke om seg selv i første person – oppsto fra det kun levende eller fra det kun sansende.
  • Hvordan intensjonalitet – vår evne til å rette sinnet vårt mot ting – oppsto fra det kun levende.
  • Hvordan noe slikt som et førstepersonsperspektiv i det hele tatt er mulig, hvis foruten vi aldri kunne hatt noen type “tredjepersonsperspektiv” for den nødvendige objektiviteten som vitenskapelig utforskning forutsetter.
  • Den iboende forståeligheten til universet som vitenskapelig utforskning forutsetter.
  • Opphavet til naturlovene. (Og deres natur)
  • Hvorfor de fysiske konstantene (som gravitasjonskraften, kjernekreftene eller den kosmologiske konstanten) har nettopp de verdiene de har (og hvorfor de eventuelt mer fundamentale konstantene vil ha de verdiene de har).
  • Intellektets normative funksjon og hvordan den forårsaker mentale prosesser. (Vi er tross alt noe helt annet enn maskiner)
  • Anvendbarheten til matematikk for å beskrive naturlige fenomen: ingen matematikk – ingen fysikk!
  • Eksistensen av matematiske objekter og sannheten av matematiske proposjoner. (Min tidligere post om matematikkens merkverdige objektive eksistens her)

Scientisme – en filosofi uten fundament

Jeg har lovet en utfyllende kritikk av filosofien scientisme lenge, og her er den, publisert i siste utgave av Filosofisk supplement med tema: Apologetikk. Altså trosforsvar.

Scientisme er doktrinen om at all ekte kunnskap er naturvitenskapelig kunnskap, eller selv at naturvitenskap er vår beste kilde til kunnskap. Følgelig må f.eks. all metafysikk som er verdt å vurdere, være den som allerede vi finner fra den vitenskapelige metoden.

Dette blir min lengste publiserte tekst til nå. Kan lastes ned som .pdf under. Totalt 11 sider og 4069 ord utenom referanseliste. Hvis det skulle skje problemer under nedlasting, er det bare å ta kontakt gjennom mailadressen på venstre side. Etter nedlasting, er det bare å kjøpe med seg en ølpølse på tilbud fra Rema, sprette en blåbærsmoothie og benke seg til på hedersplassen i sofakroken.

PDF_Logo

Scientisme – en filosofi uten fundament

Jeg anbefaler dessuten å skaffe deg hele utgaven om apologetikk. En innholdsliste finner du her.

Skulle du i tillegg være priviligert nok til å bo i Oslo og ha fredagskvelden ledig, er det mulig å stikke innom slippfest med foredrag av Bjørn Are Davidsen om “apologetikk for allmenne sannheter”. Link her.

Filosofisk_supplement_Omslag_3_2014-page1

Noen sitater fra teksten min:

«Men hva er det store problemet med scientisme? Min påstand er at det er en av de mest inkoherente og dogmatiske filosofiene som eksisterer, hvor de vanligste argumentene i filosofiens favør svikter, men som derimot står ovenfor kritiske motargumenter. Å underlegge alle spørsmål en kritisk vitenskapelig utprøving gir vann i munn og tiltrekker seg nok av selverklærte skeptikere, men ender paradoksalt nok opp med selv å bli et paradigmatisk eksempel på manglende kritisk tanke.»

«Scientisme er selvmotsigende, og kan bare forsvares på bekostning av å bli en triviell sannhet.»

«Naturvitenskapelig metode kan i teorien aldri gi oss en komplett beskrivelse av virkeligheten.»

«Hva vi ofte kaller naturlover, som naturvitenskapen henviser til for å beskrive naturlige fenomen, kan selv ikke i prinsippet gi oss en komplett beskrivelse av virkeligheten.»

«Hva som sannsynligvis blir ansett av proponentene som hovedargumentet for scientisme – nemlig argumentet fra de prediktive og teknologiske fremskrittene til moderne fysikk og dens relaterte vitenskaper – har overhodet ingen styrke.»

«Hvis ikke et fundament for mening, struktur og universets forståelighet fantes som et objektivt faktum ved skaperverket fra før av, kunne vi ikke avledet selv fiktive eller pragmatiske utgaver av disse, uansett hvor mye håndveiving og omveier vi forsøker å legge inn.»

«Å svare med at [naturlover] representerer en regelmessighet eller en beskrivelse av et mønster i naturen, er åpenbart ikke en forklaring, men en omformulering av spørsmålet med bruk av andre ord.»

«Naturlover er følgelig rene abstraksjoner, og kan ikke selv forklare noe, uten at vi må henvise til dypere metafysiske prinsipper.»

«Selv om scientisten raskt vil si at scientisme er ekvivalent med vitenskap, er et angrep på scientisme ikke et angrep på vitenskap. Det er et forsvar for vitenskap, og en avvisning av en tillagt filosofi. Sagt på en annen måte: det er et angrep på moderne overtro.»