Athanasius om årsaken til inkarnasjonen

Les også:
Gud og menneske i en person

Ordet inkarnasjon blir brukt for å beskrive hvordan Gud ble menneske gjennom den historiske personen Jesus Kristus. 100% Gud – 100% menneske.

Athanasius av Alexandra (ca. 296-373 e.Kr.) var en av de store kirkefedrene. Han var biskop i Alexandria og kjent for å jobbe mye med nettopp inkarnasjonen Mer om han her.

Athanasius_Frederikskirken

Ulikt Guds eksistens, som kan demonstreres, så er inkarnasjonen et mysterium, på samme måte som treenigheten. Det betyr ikke at de er irrasjonelle, men at vi ikke kan oppdage dem ved fornuft alene. Samtidig kan vi jobbe i etterkant for å utforske dem, betydningen av dem og vise hvorfor de f.eks. ikke er logisk selvmotsigende.

Beskrivelsen til Athansius kan summeres opp i noen små logiske steg.

1. Mennesket, skapt fra ingenting (red: ultimat sett – ikke som at det ikke har skjedd f.eks. en evolusjon), er et dyr som var gitt likheten til Logos.

(Red: Logos ble brukt av de antikke greske tenkerne for å beskrive “verdensfornuften”. Årsaken til at universet var ordnet i form og mening på en måte som gjorde at mennesket har tilgang til å lære om det gjennom avdekkende rasjonelt styrte tankeprosesser. Logos blir ofte brukt som den visdommen Gud skapte universet med (Ord 3,19; Sal 33,6) og er det ordet Johannes bruker om Jesus selv i åpningen av evangeliet sitt (Joh 1,1-4).)

Merk: Hvordan fornuften vår kan avdekke virkeligheten, er en av de beste argumentene mot en moderne person som tror at materie er alt som eksisterer. Hvis materialisme var en sann teori, kunne det ikke vært rasjonelle tankeprosesser – selv semi-rasjonelle. Det som tenker, må være noe vesensforskjellig annet fra det som blir tenkt på. Derfor gir Logos-poenget ovenfor spesielt mye mening. But I digress. Mer om det i neste post

2. Mennesket mistet sin likhet til Logos, og falt nødvendig tilbake til ingenting – til forgjengelighet og død.

3. Død ble derfor nødvendig, men Logos kunne ikke tåle å miste dem som var skapt til dens likhet.

4. Død måtte derfor reetablere menneskets likhet til Logos: men den eneste måten død kunne reetablere likhet til Logos, er hvis Logos selv…døde.

5. Logos kunne ikke dø hvis ikke den hadde en kropp.

6. Logos er derfor en kropp forent med sin person, slik at alt som skjer med kroppen kan sies å skje til den personen.

“Christianity must always remember that it is the religion of the “Logos.” It is faith in the “Creator Spiritus,” (Creator Spirit), from which proceeds everything that exists. Today, this should be precisely its philosophical strength, in so far as the problem is whether the world comes from the irrational, and reason is not, therefore, other than a “sub-product,” on occasion even harmful of its development or whether the world comes from reason, and is, as a consequence, its criterion and goal.

The Christian faith inclines toward this second thesis, thus having, from the purely philosophical point of view, really good cards to play, despite the fact that many today consider only the first thesis as the only modern and rational one par excellence.

However, a reason that springs from the irrational, and that is, in the final analysis, itself irrational, does not constitute a solution for our problems. Only creative reason, which in the crucified God is manifested as love, can really show us the way. In the so necessary dialogue between secularists and Catholics, we Christians must be very careful to remain faithful to this fundamental line: to live a faith that comes from the “Logos,” from creative reason, and that, because of this, is also open to all that is truly rational.”
– Pave Benedikt XVI

Takk til James Chastek.