Et argument for en levende årsak

Denne fant jeg interessant. Fra Alexander Pruss. Lett modifisert og kommentert.

  1. Enhver kjent (effektiv) årsak til en levende virkelighet, inkluderer en levende virkelighet.
  2. Derfor, sannsynligvis, inkluderer alle årsaker til en levende virkelighet, nettopp, en levende virkelighet. (Induksjon)
  3. Derfor, enten er det (a) en uendelig regress/rekke av levende virkeligheter, (b) en sirkulær rekke av levende virkeligheter, eller (c) en uforårsaket levende virkelighet.
  4. (a) og (b) er feil. (Dette har vi vært gjennom før.)
  5. Derfor eksisterer det en uforårsaket levende virkelighet.

Punkt #2 er absolutt troverdig, men er nok det stedet jeg ville kritisert selv, om jeg skulle forsøkt det.

Si hva du vil, men en uforårsaket levende virkelighet kan i hvert fall ikke være universet selv. Kontrært til mye forvirring, er universet bare en akkumulasjon av alle ting i universet, og ikke en selvstendig metafysisk entitet som av en eller annen grunn kan finne på å eksistere uten tilstrekkelig grunn.

Formulert på en annen måte, kunne vi gjengitt det aristoteliske prinsippet om proporsjonal kausalitet. Ifølge det kan ikke en årsak gi til effekten, det den ikke, i en forstand, har selv. Er altså den ønskede effekten at jeg er årsaken til at du har 50 kroner, må jeg i en forstand først ha dette selv, uavhengig av om jeg har det i seddel, mynter, penger på konto, arbeidskraft eller gjeldsbrev. Potensielt eller aktuelt.

Den uforårsakede Skaperen av liv må, i det minste i en analogisk forstand, ha noe som liv, selv.

Et hoc dicimus deum. Og det er dette alle forstår med Gud.

Les også:
Argumenter for Guds eksistens, del 1-4
Science gone wrong – Når liv ikke eksisterer
Hva er en sjel
Gudsdebatt for nybegynnere