Publisert på iTro.no 07.10.16.
På dette tidspunktet er det veldig lett å bli med i koret som bannlyser umenneskelig humor fra den lille brøkdelen av mannesvin blant dem som befinner seg på Facebook-gruppen Mannegruppa Ottar.
Vi skjønner knapt at det er mulig å spøke om å utføre grove seksuelle handlinger mot spebarn eller le rått av vold mot kvinner. Det er lett å legge ut screenshot med et par eksempler som vekker avsky. Det er enkelt å mobilisere følelser til en kamp som er glemt om to uker, og i verste fall kjenner stolthet over å ikke være som disse andre.
Vi kan ende opp som fariseeren i Luk 18,10, som sier: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker (…)». Til ham har Jesus en klar respons i vers 14: «For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Så det som er enda viktigere, er at vi prater med hverandre om hva som er greit og ikke, selv når humor kan virke uskyldig. Det blir fort dårlig stemning og steile fronter om vi gjør det med totalt ukjente, men det er et desto større ansvar å ta samtalen innenfor sin egen krets. De vi har tillit hos, og blant de vi selv stoler på.
Ikke fordi vi skal være kjipe, tørre personer, men fordi mennesket i høyeste grad er materielt. Hjernen vår er plastisk. Den utvikles hele livet. Den «kobles om» i henhold til vaner vi legger til oss i hverdagen, ting vi leser og hører, ord vi sier, og tanker vi gjør. Her er moderne nevrovitenskap og Bibelen helt på linje.
For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.
Matt 12, 34b -35
Vi kan velge
Ting vi utsetter oss for, påvirker oss. Mer enn vi liker å tro. Det er relativt naivt å tro noe annet.
Men vi kan velge hvordan vi responderer på det. Vi kan velge hva vi utsetter oss for, og utsetter andre for.
Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
Den som vil elske livet
og se gode dager,
må holde tungen borte fra det som er ondt,
og leppene borte fra svikefull tale»
1. Pet 3, 8-10