Category Archives: Aktuelt

Anbefalte skeptikere

Som lovet i går følger her noen bøker, artikler og relativt lettforståelige forelesninger for spesielt interesserte. Boom, der var helga di planlagt!

Anbefalte bøker

Alex Rosenberg – The Atheist’s Guide to Reality (for å vise hvor langt det kan gå når man faktisk er konsekvent materialist (/ateist)
Alvin Plantinga – Where the Conflict Really Lies
Anthony Rizzi – Science before Science
David Oderberg – Real Essentialism
Edward A. Burtt – The Metaphysical Foundations of Modern Science
Edward Feser – Aquinas
Edward Feser – The Last Superstition
Edward Feser – Philosophy of Mind
Etienne Gilson – From Aristotle to Darwin & Back Again
Paul Davies – The Matter Myth
Richard Dawkins – The God Delusion (nei, seriøst. Trykk!)
Stephen Barr – Moderne Physics and Ancient Faith
Thomas Aquinas – Summa Theologica (et oversiktlig oppslagsverk)
Thomas Nagel – Mind and Cosmos

Anbefalte artikler

Edward Feser – Hitting the metaphysical snooze button
Edward Feser om scientisme
James Ross (ft. Saul Kripke) – Immaterial Aspects 0f Thought
Nancy Cartwright – No God, No Laws
Thomas Nagel – Core of Mind and Cosmos
Thomas Nagel – What is it Like To Be a Bat
Stephen Barr om kvantefysikk og Gud

Anbefalte forelesninger

(Tips: Laste ned og høre på reise, i skogen eller på trening)

Brad Gregory – The Unintended Reformation
Edward Feser, Stephen Barr, Alvin Plantinga, Jay Richards, Michael Behe, William Carroll, Benjamin Wiker – Science and Faith Conference 2012: Can Science inform our Understanding of Faith?
Edward Feser – Gjennomgang av TLS, del 1
Edward Feser – Gjennomgang av TLS, del 2
Francis Collins – The Language of God
John Leslie og Robert Kuhn – Closer to Truth
Keith Ward – Gresham Lectures
Michael Ramsden – Calling the Humanist Bluff
Os Guinness – Can Freedom Last Forever
Os Guinness – Time for Truth
Peter Adamson – History of Philosophy without any gaps

“Freedom requires virtue. Virtue requires faith. Faith requires freedom!”
– Os Guinness

Anbefalte bloggere

I menyen til høyre!

Skeptisk til manus

Takk for alle som kom på mandag og holdt ut en intens halvannen time, spekket med en rekke tema. Har fått et par forespørsler på manus, så tenkte jeg like godt kunne legge det ut her for alle interesserte, sammen med noen gode linker for spesielt interesserte.

Det er viktig å påpeke at manuset er skrevet for eget bruk, men på en sammenhengende måte som er fullt forståelig for andre lesere. Den kan ikke brukes som kilde til en skoleoppgave eller lignende, men spør meg gjerne for direkte kilder gjennom kontaktinfo i menyen til høyre. Foredraget selv inneholdt mye stoff utenfor manus, og hoppet også over enkelte deler. Vanligvis lager jeg ikke så detaljerte manus, men denne gang var det viktig å få selv små detaljer riktig.

pile-of-papers2En lydfil er visstnok på vei, og blir linket til når den kommer. Der har du gleden av å høre min lyse, over gjennomsnittlig engasjerte stemme, men ser dessverre ikke min pinsekarismatiske fekting med armer eller elegante, visuelle eksemplifiseringer av poeng i foredraget.

Materialet vil bli raffinert, utdypet, tabloidisert og spisset til blogginnlegg, provoserende avisinnlegg og foredrag det neste året. Slikt gir mersmak! :)

Last ned her: (Red: Send mail til mail@danieljoachim.org om du ønsker tilsendt kopi)

Innhold

Kort oppsummert er målet å vise hvorfor det i det hele tatt er mulig å være ateist i Norge i 2013, kontra et europeisk samfunn for litt over 300 år siden hvor Gud virket som en selvfølge. Jeg ønsker å problematisere disse grunnene, og vise at vitenskap ble redefinert for 300 år siden til å være en søken etter sannhet, til å være en søken etter nytte. Naturvitenskap er et fantastisk verktøy, men når folk flest har glemt hva som skjedde for 300 år siden og bygger sitt virkelighetsbilde på et verktøy som ikke er designet til å finne helhetlig virkelighet, er vi langt ute å kjøre.

Deretter argumenterer jeg for at filosofi er overlegent til naturvitenskap for å tilegne mennesket kunnskap, og er den høyeste av alle vitenskaper. Grunnleggende forståelse av filosofi er beste medisin mot mye tankeløst svada i dagens samfunn. En retur til Aristoteles og Aquinas’ sin forståelse av natur vil hjelpe oss til å en mer helhetlig forklaring på universet også fremover. Jeg viser noen grunner til hvorfor Aristoteles er overlegen til dagens modernistiske og sporadiske forståelse av naturen, og hvordan en retur til aristotelisk-thomistisk inspirert naturfilosofi igjen vil gjøre Gud til en selvfølgelig sannhet i fremtidens samfunn, med en påfølgende oppblomstring av både kristendom, islam og jødedom i akademiske og sekulære miljø.

Kort sagt: Å utfordre alle ting vi trodde vi visste! :)

En fin bivirkning ved det hele, er en basic forståelse av nettopp hvorfor nyateistene er til de grader intellektuelt underlegne utenfor fagfeltet sitt.

Kronologisk inneholder den utvalgte tema:

  • Introduksjon til filosofi, og hvorfor det betyr noe
  • Vitenskap og filosofi, og hvorfor filosofi er overlegen til naturvitenskap, selv om de er best komplementære
  • Hvorfor mange nordmenn lider av scientisme, og hvorfor det er farlig
  • Naturfilosofi og metafysikk – de mest grunnleggende verktøy til sannhet
  • Mot Aristoteles, en basic innføring i rammeverket hans, og noen argumenter for hvorfor han fremdeles har rett
  • Aquinas sine Gudsbevis og et forsvar for en udødelig sjel
  • Evolusjonsteori, kvantefysikk, annen naturvitenskap og metafysikk i aristotelisk rammeverk
  • Hvorfor vi må forkaste lojaliteten til den materialistiske modellen, og en retur til en helhetlig naturforståelse

Enjoy!

Jeg legger snart ut lydlink, linker til relevante bøker, artikler og forelesninger for videre research, fulgt av neste del av Nagel-serien!

“En av mine favorittsitat: «Moderne naturvitenskap er som en metalldetektor. Selv om den finner metallet, utelukker ikke det at det eksisterer andre ting». Problemet oppstår 300 år etter når folk har glemt at det de konstruerte bare var en metalldetektor, men bruker det for å konstruere et bilde av virkeligheten. Enkelt sagt: Metalldetektoren kan finne metallbladet på en kniv, men den er ute av stand til å finne treskaftet eller lærslira, selv om vi bruker både skaftet og slira ubevisst hele tida.

Materialismen vil antakeligvis falle, Aristoteles vil forhåpentligvis få sin revansje, og dette er allerede på vei. En gunstig bieffekt av dette, er at filosofi og teologi igjen vil gå under det allmenne begrepet «vitenskap» og Gud vil igjen bli en naturlig sannhet blant folk flest, slik at jødedom, islam og kristendom, som opererer med en ultimat, ikke-kontingent skaper, vil få ny kraft også i akademiske, sekulære miljø i Vesten. Altså ikke fordi folk før i tida var dumme, men fordi vi nå i tida har definert oss selv blinde.

Gud er vår sannhet. Jesus er vår Gud. Sjelen vår var designet for å søke Ham!”

Ikke rart kristne er (nesten) like gærne som dette?

PS: Innholdet i filmen er ironisk, dersom det fortsatt skulle være uklart…

Nærmere sannhet?

“The world is an astonishing place, and the idea that we have in our possession the basic tools needed to understand it is no more credible now than it was in Aristotle’s day. That is has produced you, and me, and the rest of us is the most astonishing thing about it.”
Thomas Nagel

“If the Nobel Prize could be awarded posthumously, I think they should consider Aristotle for the discovery of the principle implied in DNA. (…) ..the reason for the lack of appreciation, among scientists, of Aristotle’s scheme lies in our having been blinded for 300 years by the Newtonian view of the world”
– Max Delbrück, tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner

Med andre ord gleder jeg meg til mandag og “Et nytt perspektiv på universet”.

Skeptisk til Volda

Noen av initiativene som blusser opp i Norge, er jeg spesielt stor fan av. Mange av dem tar for seg menneskehandel, entreprenørskap, bistand, utvikling eller ulike måter å engasjere unge.

Et helt annet derimot, er Skepsisuka, i regi av Laget NKSS. Her inviteres hele skoler til å høre korte, gode presentasjoner av kristent budskap og ulike doktriner (som moral, helvete, osv), samt mulighet til å komme med kritiske spørsmål. Selv som kristen er jeg sjeldent enig i alt som blir sagt, men det er en god måte til å begynne å se det rasjonelle forsvaret som finnes for kristen tro, tvinge frem kritisk tankegang, og mulighet for å bryte ned noen destruktive fordommer.

Det er derfor med stor ærefrykt at jeg selv får lov til å åpne showet under Skepsisuka i naturperlen Volda neste mandag kveld. Jeg for min del skulle gjerne hatt 8-9 timer, men skal prøve å korte det hele ned til en intens, men fengende time, hvor vi skal komme innom tema fra klassisk gresk filosofi, metafysikk, menneskesinnet, evolusjonsteori, kvantefysikk, frem mot Jesus, samt gi et rasjonelt forsvar for Gud og en udødelig sjel, og et rasjonelt angrep på materialisme. I hvert fall så langt en over gjennomsnittlig engasjert, karismatisk, 24-årig siviløkonom klarer.

Tittelen er: “Et nytt perspektiv på universet”, og du vil antakeligvis forlate rommet med mange helt nye tanker, eller i verste fall ha fått en god latter! :)

Ta med deg dine nysgjerrige og kritiske spørsmål og kom til Høyskolen i Volda mandag 7. oktober! (PS: Jeg har bursdag et par dager etter, så det er lov til å ta med kake).

(Edit: Link på Facebook er nå lagt ut)

Foto: Laget@Skepsisuka på Blindern 2013
Foto: Laget@Skepsisuka på Blindern 2013

Da er det kanskje lov til å gi litt reklame også. Hvis du ønsker en lett forståelig innføring i kristent trosforsvar og disse temaene i din egen menighet/organisasjon, så send en forespørsel til mail@danieljoachim.org.

Jeg er en del av Tankesmien Skaperkraft, så det er fullt mulig å kombinere dette til en helaften, supplert med dyktige folk som har langt mer erfaring og visdom enn meg. Mulige tema er menneskehandel, menneskeverd, entreprenørskap, kulturpåvirkning, politikk, artikkelskriving og mye mer.

“No less a figure than Eugene Wigner, a Nobel Prize winner in physics, claimed that materialism — at least with regard to the human mind — is not “logically consistent with present quantum mechanics.” And on the basis of quantum mechanics, Sir Rudolf Peierls, another great 20th-century physicist, said, “the premise that you can describe in terms of physics the whole function of a human being … including [his] knowledge, and [his] consciousness, is untenable. There is still something missing.”
– Stephen Barr, amerikansk professor i fysikk (link)

Pave Frans, ateister, og evigheten med Gud

Jeg har ikke akkurat for vane i å forsvare katolikker, men den siste tida har både min beundring for Den katolske kirke og dens tradisjon økt betraktelig. Det kan derfor være provoserende for mange, men likevel nødvendig, å slenge inn et innlegg i ny og ne. En kirke som har vært sentral i utviklingen av alt fra menneskeverd og troen på menneskets rasjonalitet til moderne sivilisasjon og vitenskap. Samtidig har min tålmodighet til media sin tabloide og til tider på grensa til rasistiske fremstilling av samme kirke sunket. (Maktovergrep eller overgrep mot barn skal naturligvis alltid fordømmes, men jeg har ennå til gode å se en troverdig undersøkelse på at katolikker ligger over gjennomsnittet her, selv om dette kan være feil. Isåfall kunne vi vel like gjerne trakassert buddhister, protestanter, liberale, sosialister, siviløkonomer eller sekulærhumanister i kommentarfelter og TV-serier). Det er ingen unnskyldning for å henge ut flere hundre millioner mennesker, og bidra til en litt dummere, og mer fordomsfull verden!

Siste vridning i media er at ikke bare aviser som Independent og Dagbladet, men også Dagen (Red 18.09: Dagen har nå rettet opp artikkelen sin. Creds til dem for det) kaster seg på bølgen når “det kan virke” som at Pave Frans i et åpent brev til en ateistisk italiensk aviskommentor ved navn Dr. Scalfari sier at ateister ikke trenger å søke Gud, men likevel kan tilbringe evigheten med Ham.

tumblr_msavbsTQCE1qz82gvo1_1280

Sannheten er heller at Pave Frans ønsker (med god grunn) å gå i dialog med ateister, men understreker nådens plass for å kunne nærme seg Gud. Frans sier:

“First of all, you ask if the God of the Christians forgives those who do not believe and do not seek faith. Given that—and this is fundamental—God’s mercy has no limits if he who asks for mercy does so in contrition and with a sincere heart, the issue for those who do not believe in God is in obeying their own conscience. In fact, listening and obeying it, means deciding about what is perceived to be good or to be evil. The goodness or the wickedness of our behavior depends on this decision.”

Guds nåde er, som vi ser, ubegrenset, men avhengig av at vi anerkjenner vårt behov for nåde. Noe som åpenbart forutsetter at vi først søker Ham. Det kan jo være en god anledning til å gjenta en god definisjon av “kristen tro”, fra filosofen Edward Feser:

“For faith, properly understood, does not contradict reason in the least; indeed, in the present context it is nothing less than the will to keep one’s mind fixed precisely on what reason has discovered to it.”

Videre refererer Frans til noe som allerede er kjent fra Paulus sine brev (Rom 2,14-15), nemlig at alle mennesker har “lovens effekt” skrevet i sine hjerter, og er skapt med en naturlig basic evne (selv om denne blir bedre utviklet hos noen, enn hos andre) til å skille mellom godt og ondt. Det betyr at ateister selvfølgelig moralsk sett kan være like gode (eller bedre) mennesker som religiøse og følge samvittigheten sin til å skille mellom rett og galt. (Det forandrer likevel ikke på det argumentet om at Gud, som i sin natur ER godhet, er opphavet til alle objektive moralske sannheter, uavhengig av ulike menneskers subjektive søken etter Ham).

Så kildekritikk søkes hos flere journalister. Jeg har umåtelig stor respekt for ydmykheten og medmenneskeligheten til Pave Frans, og det er all grunn til å følge med ham videre.

Nå finnes det selvfølgelig mange forskjellige syn innenfor kristendommen på hva som skal til for å tilbringe evigheten med Gud etter vår materielle død. Et syn, som gjerne er i sterkt mindretall, er apokatastasis. Tanken er her grovt sett at alle mennesker vil få en ny mulighet på “dommens dag” (utenfor dette skapte fenomenet kalt “tid”) til å velge Gud. Den har noe belegg, men det er nok likevel et mer utbredt syn at mennesker som ikke søker Gud, heller ikke vil tilbringe evigheten sammen med Ham (annihilasjon?), i respekt for vår fri vilje.

Som Aquinas (sjefstenkeren til Den katolske kirke) understreket, så er menneskets “final cause” eller “purpose” i livet å søke sannhet. Den dypeste sannheten er, i følge Aquinas (og Aristoteles), Gud. Vi er altså avhengige av at vår immaterielle sjel/intellekt/mind søker Gud (flere argumenter om sjelen og mot materialisme kommer) for å kunne tilbringe evigheten sammen med Ham. (Det er naturligvis mer komplisert filosofi enn dette som ligger bak)

Til sist, siden Pave Frans i brevet henviser til forgjengerens “Lumen Fidei“, kan vi jo understreke Pave Frans sitt syn på temaet her for spesielt interesserte. Det ser ikke like lovende ut her for en avvisning av Gud:

19. The life of faith, as a filial existence, is the acknowledgment of a primordial and radical gift which upholds our lives. We see this clearly in Saint Paul’s question to the Corinthians: “What have you that you did not receive?” (1 Cor 4:7). This was at the very heart of Paul’s debate with the Pharisees: the issue of whether salvation is attained by faith or by the works of the law. Paul rejects the attitude of those who would consider themselves justified before God on the basis of their own works. Such people, even when they obey the commandments and do good works, are centred on themselves; they fail to realize that goodness comes from God. Those who live this way, who want to be the source of their own righteousness, find that the latter is soon depleted and that they are unable even to keep the law. They become closed in on themselves and isolated from the Lord and from others; their lives become futile and their works barren, like a tree far from water. Saint Augustine tells us in his usual concise and striking way: “Ab eo qui fecit te, noli deficere nec ad te”, “Do not turn away from the one who made you, even to turn towards yourself”.[15] Once I think that by turning away from God I will find myself, my life begins to fall apart (cf. Lk 15:11-24). The beginning of salvation is openness to something prior to ourselves, to a primordial gift that affirms life and sustains it in being. Only by being open to and acknowledging this gift can we be transformed, experience salvation and bear good fruit. Salvation by faith means recognizing the primacy of God’s gift.As Saint Paul puts it: “By grace you have been saved through faith, and this is not your own doing; it is the gift of God” (Eph 2:8).

20. Faith’s new way of seeing things is centred on Christ. Faith in Christ brings salvation because in him our lives become radically open to a love that precedes us, a love that transforms us from within, acting in us and through us.This is clearly seen in Saint Paul’s exegesis of a text from Deuteronomy, an exegesis consonant with the heart of the Old Testament message. Moses tells the people that God’s command is neither too high nor too far away. There is no need to say: “Who will go up for us to heaven and bring it to us?” or “Who will go over the sea for us, and bring it to us?” (Dt 30:11-14). Paul interprets this nearness of God’s word in terms of Christ’s presence in the Christian. “Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’ (that is, to bring Christ down), or ‘Who will descend into the abyss?’ (that is, to bring Christ up from the dead)” (Rom 10:6-7). Christ came down to earth and rose from the dead; by his incarnation and resurrection, the Son of God embraced the whole of human life and history, and now dwells in our hearts through the Holy Spirit. Faith knows that God has drawn close to us, that Christ has been given to us as a great gift which inwardly transforms us, dwells within us and thus bestows on us the light that illumines the origin and the end of life.

21. We come to see the difference, then, which faith makes for us. Those who believe are transformed by the love to which they have opened their hearts in faith. By their openness to this offer of primordial love, their lives are enlarged and expanded. “It is no longer I who live, but Christ who lives in me” (Gal 2:20). “May Christ dwell in your hearts through faith” (Eph 3:17). The self-awareness of the believer now expands because of the presence of another; it now lives in this other and thus, in love, life takes on a whole new breadth. Here we see the Holy Spirit at work. The Christian can see with the eyes of Jesus and share in his mind, his filial disposition, because he or she shares in his love, which is the Spirit. In the love of Jesus, we receive in a certain way his vision. Without being conformed to him in love, without the presence of the Spirit, it is impossible to confess him as Lord (cf. 1 Cor 12:3).