Category Archives: Bioetikk

Spinnvilt fra SV og AUF om livets begynnelse

Først publisert på egen Facebook-side, hvor det følger litt videre diskusjon.

NRK Sogn og Fjordane har i dag en sak med et par venstreorienterte kvinner som raser mot «abortsynet til KrF-toppen» Tore Storehaug, som ble intervjuet i går.

Det de sier er helt spinnvilt. Se for deg følgende dialog:

– Det virker som at klimaendringene tiltar, og at disse har en tung korrelasjon til menneskelig aktivitet, seier Tore Storehaug i utspørringa.

– Men hvis endringene er tungt korrelert med menneskelig aktivitet. Er klimaendringene menneskeskapte?

– … (lang pause) Eg vil ikkje svare veldig konsekv. Altså. Ja. Klimaendringene er menneskeskapte hvis vi legg til grunn den definisjonen. Ja.

– Og det er definisjonen til KrF?

– Ja.

Etterfulgt av slike reaksjoner.

– Eg synest det er forunderleg at ein slik utsegn kjem frå ein KrFar som er så ung. Eg hadde forventa meir frå den kanten i 2017. Dette viser berre at KrF vil ta oss tilbake til fortida, seier AUFs Sandra Edith Tenud i Sogn og Fjordane.

– Eg er glad for at det er eit stort fleirtal som ikkje deler hans syn på klimaendringer. Eg blir lei meg når eg høyrer slike utsegn, seier Vibeke Johnsen, stortingskandidat for SV.

Okay. Dette handlet om hvorvidt et foster er et liv – ikke klimaendringer. Men poenget står. Vi kan ikke stå på barrikadene for at fornuft og vitenskapelighet skal ha større plass på den ene sida, for så å bruke ideologi til å spille forferdet og blinde oss mot muligheten til å sette ord på selv helt grunnleggende biologiske faktum.

Det finnes nok ingen eksakte tekniske definisjoner av liv (men det er det heller ikke av f.eks. ild), men vi vet likevel himla mye om hva liv innebærer. I boka mi om molekylærbiologi (David P. Clark 2010), står det f.eks. følgende:

“Generally, it is accepted that something is alive if it can grow and reproduce, at least during some stages of its existence. (…) Perhaps the key factor that characterizes life is the ability to self-replicate. This includes both the replication of the genetic information (the genome) and of the structure carrying and protecting it (the cell). (…) This brings us to another characteristic of life, which is that it evolves. Descendents are not identical to their ancestors but gradually accumulate changes in their genetic information over time.”

Selv i Nova – naturfagsboken for ungdomsskoletrinnet, står følgende:

«En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr en plante, en sopp eller mikroorganisme.»

Kom igjen, NRK Sogn og Fjordane, AUF og SV. Dette er 2017. Alle har tilgang til informasjon selv ved et enkelt Google-søk og går på grunnskole. Om vi skal ut av skyttergravene, må vi i det minste enes om å kunne bruke grunnleggende ord som samsvarer med virkeligheten.

Illustrasjonsbilde fra Pexels.

Ayn Rand om abort

Det burde være liten tvil om at Ayn Rand har en ufortjent høy popularitet. Som filosof bringer hun ikke stort til bordet, men likevel nevnes hun ofte i disse valgkamptider, og er en ledestjerne for en spesiell sort av individualistiske unge over hele den vestlige verden.

Jeg kom over noen av skriveriene hennes her om dagen. Det færre vet, er at hun også har skrevet om abort. Et par sitater kan finnes her:

An embryo has no rights. Rights do not pertain to a potential, only to an actual being. A child cannot acquire any rights until it is born. The living take precedence over the not-yet-living (or the unborn).

Abortion is a moral right—which should be left to the sole discretion of the woman involved; morally, nothing other than her wish in the matter is to be considered. Who can conceivably have the right to dictate to her what disposition she is to make of the functions of her own body?

Heldigvis er det få mennesker som lever etter disse ordene, eller så ville det ha vært fritt frem for å ta livet av fullt utviklede barn på fødestua helt frem til ferdig fødsel (som om romlig plassering av barnet innenfor- eller utenfor – mors mage skulle ha noe å si).

Om dette hadde vært sagt av en fremmed på gata, ville vi smilt medlidende til vedkommende, før vi hadde gått videre. Men det er ikke sagt av en fremmed, men av kvinnen som har skrevet et par av bøkene med størst innflytelse i det moderne Vesten.

I det første avsnittet samstiller Rand det ufødte barnet med det «ennå-ikke-levende». Hvilket allerede er sludder. Enhver jordmor som har tittet inn under en påbegynt fødsel, vet at det vesenet som er på vei ut av magen er eksakt like levende i starten av ferden, som når jordmoren står med det fødte barnet i armene.

Men mer enn det. Om vi ignorerer påstandene til en variant av den irrasjonelle filosofien scientisme, (hvilket vi burde), er det liten tvil om at fosteret er levende helt fra sin tidlige utvikling. Om vi leter etter liv, gjerne definert som de mest simple organismer, i verdensrommet, burde vi ha null problem med å innrømme at et menneske i sin embryonale fase er levende fra første stund. I hvert fall om vi godtar en aristotelisk definisjon (hvilket vi burde) av liv som «evne til å bevege seg selv». Et menneske i sin embryonale fase er selv-organiserende og arbeider til gode for hele den kollektive organismen fra første stund.

Neste eksempel, er at Rand omtaler embryoet som et potensielt vesen, eller for å ha potensiell væren. Men siden væren stort sett er overlappende med…eksistens, så ville potensiell væren betydd ganske enkelt…ikke-eksistens. Og noe som ikke eksisterer, kan ikke ha rettigheter. Det er helt klart. Men embryoet er ikke ikke-eksisterende, men refererer til noe som eksisterer. Et embryo er et menneske i sitt tidligste stadie, hvor en unik, individuell DNA-kode er satt fra første stund. Om ikke noe uregelmessig oppstår, vil et menneske i embryonal fase, utvikle seg til å bli et menneske i fosterstadiet, en baby, et barn, et voksent og et aldrende menneske. Det er enkel Biologi 101. Det har faktisk væren.

Det er ikke et potensielt vesen, men et aktuelt vesen – hva skulle det ellers være?

Å omtale fosteret som ikke-enda-levende eller et potensielt vesen, er åpenbart mer basert i ideologi, og ønsket om å nå en forhåndsbestemt konklusjon, enn en konklusjon fra et grundig vitenskapelig informert filosofisk resonnement. Dette er en vanlig fremgangsmåte på mange temaer hos Ayn Rand (nytt eksempel kommer i neste innlegg), og er en av grunnene til at vi burde gjenkjenne henne som en veldig dårlig filosof, som ikke er egnet til å være ledestjerne for noe rasjonelt menneske.

Vi burde utvikle terminologi med mål om at de skal samsvare med virkelighet, ikke for å tjene forhåndsbestemt ideologi. Selv ikke en mer sofistikert marxist vil være helt uenig i det.

Det andre avsnittet til Rand henviser til abort som en moralsk rettighet, men ligner mer et nytt eksempel på arbitrær terminologi i ideologiens tjeneste. Om abort er galt, kan det ikke være en moralsk rettighet. Om barnet i magen har moralsk status, er ikke kvinnens rett til egen kropp nødvendigvis noe mer enn ren retorikk – et valgkampslagord godt egnet til å bevege emosjoner – men ikke fornuft.

Vi godtar ikke uten videre at noen mennesker tar livet av andre uskyldige mennesker i andre situasjoner, heller ikke at en siamesisk tvilling tar livet av sin andre sammenbundne halvdel, så da er det umiddelbart uklart hvorfor det skal være noen forskjell her.

Det må vi overbevises om. Det burde alle livsvernsforkjempere ønske å bli overbevist om, slik at de slipper å bekymre seg på vegne av alle disse sårbare, uskyldige menneskene som med viten og vilje avlives hver eneste dag.

For kanskje er det en forskjell likevel. Kanskje ikke. Men det er i det minste der spørsmålet ligger. Og gudene veit at Ayn Rand har tilført lite til å hjelpe oss i å løse det spørsmålet.

Les også:
En dialog om abort – del 1