Tag Archives: jean buridan

Nevrovitenskap, fri vilje og tankefeil med et esel

Jeg skrev nylig et langt forsvar for hvorfor du har fri vilje, og hvorfor det er umulig å argumentere mot, på Mentsch Magazine. Hele teksten finner du her i del 1 og del 2.

En oppdagelse som dukker opp der, er at nevrovitenskap er heller irrelevant for å løse spørsmålet om hvorvidt mennesket har fri vilje.

Hvordan kan det ha seg? Buridans esel gir oss en god illustrasjon.

Den franske middelalderfilosofen Jean Buridan foreslo et paradoks med et esel, som var nøyaktig like tørst og sultent, og sto plassert nøyaktig midtveis mellom en høyballe og et spann med vann. Eselet er både sultent og tørst, men har ingen tilstrekkelige rasjonelle grunner til å bevege seg mot høyballen fremfor vannet. De befinner seg i like lang avstand fra eselet, og fremstår som nøyaktig like attraktive for eselet. Uten grunner til å velge en av dem, dør eselet til slutt, stående midt mellom dem.

Er dette et sannsynlig utfall? Neppe. Eselet ville nok fremdeles valgt å gå til høyballen eller vannet, selv om vi ikke kunne gitt noen tilstrekkelige grunner til hvorfor den valgte den ene over den andre.

Men likevel er det nettopp samme metode mange benytter i forsøket på å sette opp nevrovitenskap mot fri vilje. Personer som Sam Harris og Benjamin Libet påstår at et valg tilsvarende Buridans esel er paradigmet for hva som ville utgjort et fritt valg, og konkluderer med at vi aldri velger fritt, siden vi her kan måle hjerneaktivitet korrelert med valget før vi blir bevisste på det.

Libets kjente eksperiment går eksempelvis ut på at en forsøksperson skal trykke på en knapp på et tilfeldig tidspunkt, uten noen rasjonelle grunner til å foretrekke et tidspunkt over et annet. I et annet eksperiment forsøker man å forutsi hvilken av to knapper forsøkspersonen vil trykke på med over 50% presisjon. Fremdeles har forsøkspersonen ingen egentlige grunner til å velge den ene knappen.

Ser du et mønster?

Om jeg er tørst, og åpner kjøkkenskapet for å ta ut et glass og fylle det med vann, vil det antakeligvis være ganske tilfeldig hvilket glass jeg tar. Mange av glassene i kjøkkenskapet mitt er like, og mange av dem står like lett tilgjengelig når man åpner skapet.

Om jeg tar ut et glass, og du spør meg om hvorfor jeg tok glass X fremfor glass Y, hva vil jeg svare? Vel, jeg kan ikke svare. Flere av glassene ville oppfylt målet mitt om å svare på tørstebehovet mitt like godt, og det er ingen tilstrekkelige rasjonelle grunner jeg kan oppgi for hvorfor jeg valgte det ene. Jeg gjorde simpelthen som eselet ville ha gjort og valgte et av dem. Jeg kan ikke fortelle deg akkurat hvorfor. End of story.

Men det som er viktig for oss, er ikke at vi har fri vilje i å kunne velge fra flere like glass, eller fra flere like melkekartonger, eller epler, eller kjeks, eller potetgullflak, eller plastposer, eller you name it. Det som er viktig for oss er at vi har fri vilje i de tilfellene hvor vi har rasjonelle grunner til å velge det ene fremfor det andre, når vi retter våre handlinger mot et gitt mål.

For meg er det kanskje likegyldig om jeg velger å spise en bestemt kjeks blant mange like alternativ, men det er ikke likegyldig om jeg velger sunn eller usunn mat til middag for å svare til opplevelsen av sult. Man har gjerne grunner for en rekke valg, som eksempelvis å velge en jobb fremfor en annen, et klesplagg (dress) til et gitt formål (bryllup) snarere enn et annet (bikini?), legge seg kl. 23 istedenfor kl. 04, være mest mulig snill fremfor å være slem, skrive et blogginnlegg heller enn å spille Football Manager, ekteskap over samboerskap, et kristent livssyn over et ateistisk. Og så videre. Vi gjør en rekke små og store beslutninger i løpet av livet, men bare noen av dem ligner på det til Buridans esel.

Så hvorfor tror Harris og Libet at det er Buridan-eksemplene som er lure å eksperimentere med, og dra store konklusjoner? Kanskje fordi de er så mye enklere? Men enkelhet gjør oss ikke alltid smartere.

Les også:
En indre dialog om fri vilje
Noen korte notater om fri vilje
Mer syndighet om fri vilje

Hva kan vi lære av dette? I hvert fall at man ikke trenger å være en veldig sofistikert tenker for å fremme dristige påstander om fri vilje ut fra selvoppfyllende eksperimenter.

Illustrasjonsbilde fra Pexels.