Category Archives: Media

Klassisk vs. moderne lykke – om meningen med livet

På Veritaskonferansen holdt jeg et kortseminar om bevissthetsfilosofi som ligger her.

Langseminaret var derimot et filosofisk foredrag om hvordan lykke forstås i vår tid kontra en mer klassisk, teleologisk forståelse (eudaimonia) som har vært utstrakt frem til ganske nylig. Jeg hevder at det er vår moderne nyoppfinnelse som er radikalt utilstrekkelig.

Hør hvorfor. Om ikke annet, så kanskje den hjelper til å forstå hvorfor andre kan tenke som de gjør. :)

Foredraget er inspirert ut fra dette innlegget:
Lykke vs. lykke – Om meningen med livet

Se den på Youtube under, eller last ned på Soundcloud.

Alle nylige foredrag med video/lyd ligger nå ute på samlet fane her.

Illustrasjonsbilde fra Pexels.

Et kræsjkurs i moderne bevissthetsfilosofi

Talene fra Veritaskonferansen 2016 er ute her nå. Der bidro jeg med to seminarer – et kort og et langt.

Først ut er kortseminaret, som er en sprint om bevissthetsfilosofi, også kalt sinnsfilosofi.

Hva handler bevissthetsfilosofi om? Kan sinnet vårt reduseres til kjemiske prosesser? Hvordan kan fysisk materie gi opphav til det mentale? Kan være mentale prosesser forårsake fysiske effekter, eller er disse uavhengige? Hva da med fri vilje? Dette er noen av spørsmålene som dukker opp i dette fagfeltet.

Seminaret her er ikke ment å konkludere med noe som helst, men bare gi en rask innføring til feltet og en skisse over de mest populære posisjonene der ute.

Les mer om bevissthetsfilosofi på denne taggen.

Trekk pusten dypt, trykk play, og forsøk å henge med. :)

PS: Jeg har nå opprettet en egen fane øverst, hvor jeg har samlet alle siste foredrag som har vært tatt opp på lyd/video.

Foredrag: Hva er thomisme?

Den andre av to undervisningsøkter jeg hadde på Filosofiuka 2016 er nå ute på nett med video og slides.

Hva er thomisme? er en introduksjon til en av historiens største filosofiske skoler, i røttene fra personer som Aristoteles, Platon og St. Thomas Aquinas.

Mer om thomisme her.

Videosnutten fra andre halvdel etter pausen ble dessverre ødelagt, men her er fremdeles en god introduksjon med et alternativt narrativ til filosofihistorien. Enjoy!

Foredrag: Hvordan vet du det?

Den første av to undervisningsøkter jeg hadde på Filosofiuka 2016 er nå ute på nett med video og slides.

Hvordan vet du det? er en introduksjon til erkjennelsesteori, og til noen ulike teorier kilder til og oppbygning av kunnskap. Det skal være nok innhold her til å gi deg en solid karakter på en tidlig universitetseksamen i epistemologi og vitenskapsfilosofi. I hvert fall om du er litt heldig med oppgaven. :)

Håper at det kan være interessant for noen her. Enjoy!

Stortingshøring om moderne slaveri

Dette er nok litt for spesielt interesserte, og ganske på siden av temaet for bloggen, men så viktig at det fortjener en kort notis.

I dag var det åpen høring for Justiskomitéen på Stortinget over fire politiske dokumenter, alle relatert til å bedre Norges evne til å bekjempe moderne slaveri, og følge opp ofre for slaveri.

Du kan se hele høringen på nett-TV her. Alle innleggene er særs interessante, fra mange av personene med mest kompetanse og erfaring på feltet. På minutt 48 ser du Filip Rygg fra Skaperkraft, og fra minutt 53 ser du hvilke punkter jeg foreslår å trekke frem.

Dokumentene som ble behandlet, finnes her:

1) Representantforslag om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon (Dok. 8:116 S (2014-2015)),

2) Representantforslag om endring av straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut (Dok. 8:117 S (2014-2015))

3) Representantforslag om bekjempelse av vår tids slaveri (Dok. 8:91 S (2014-2015)).

4) Representantforslag om endring av straffeloven slik at den også omfatter hallikvirksomhet via Internett (Dok. 8: 139 S (2014-2015))

Nå blir det spennende å se hva som skjer med forslagene videre!

Les også:
Notat om moderne slaveri

Foredrag om Nietzsche og nyateistene

Foredraget mitt om Nietzsche og nyateistene er nå ute i lydformat. Last ned klippet direkte fra Soundcloud til telefonen, ta på noen ørepropper, stikk på treningsstudio, jogg deg en tur i skogen gjør unna ukens dagligvarehandel, gå Halloween-runden utkledd som Donald Trump, dans til mine rytmiske setninger, eller sykle til Kirkenes, mens du forhåpentligvis får plantet noen nye, interessante tanker i hodet.

Du får i det minste presentert noen grunner til hvorfor du ikke burde ta Dawkins, Hitchens, Harris og Dennett så veldig seriøst, og hvorfor tiden din er bedre brukt på kaliberet til personer som Nietzsche.

PS: Mikrofonen ble først slått på et par minutter ut i foredraget, men du har stort sett bare gått glipp av en kort introduksjon og noen vitser. Men publikum lo av dem asså. Jeg er egentlig morsom. I hvert fall litt. Jeg lover.

Bare still spørsmål dersom noe er uklart, og del gjerne med noen som kan interessere seg for temaet.

“Hvis ateisme er sant, så eksisterer ingen ateister”

Jeg kom tidligere over denne korte videoen fra Conor Cunningham. Cunningham har doktorgrad, og er professor i filosofi og teologi ved Universitetet i Nottingham. Han er kjent for å ha skrevet den prisvinnende BBC-dokumentaren Did Darwin Kill God? fra 2009, og har skrevet den informative boka Darwin’s Pious Idea, som også har mottatt mye kritikerros.

Cunningham er ikke redd for å skyte begge veier, og sier både at kreasjonistenes gudsbilde er et av de beste argumentene for ateisme, og samtidig at hardere varianter av filosofisk darwinisme er uten troverdighet. Førstnevnte er jeg fullstendig enig i, som jeg har skrevet om her. Sistnevnte er en påstand som ateisten Thomas Nagel også gjør i boka Mind and Cosmos, som jeg skrevet om i en del 1 og del 2.

Innholdet i videoen holder ikke det tittelen lover. Cunningham holder heller en rask liten appell om hva han mener ateisme medfører – nemlig at dersom ateisme er sant, så eksisterer ingen fri vilje, ingen fundament for etisk tenkning, ingen naturvitenskap, ingen skjønnhet og heller ingen ateister. Mer spesifikt ville det ikke eksistert noen personer. Ingen personer med trospåstander om verden. Dette er naturligvis ikke et spørsmål om hvorvidt en person tror at ateisme er en sann oppfatning, men avhenger av at ateisme faktisk er en sann forståelse av virkeligheten vi lever i. En ateist, ifølge Cunningham, kan fremdeles eksistere, men bare dersom han lever i et univers hvor teisme er sant.

Det virker som litt ambisiøse påstander for en video på bare 12 min, men for dem som kjenner litt bakgrunn på disse temaene fra før av, er det tydelig at det ligger konkrete tankerekker bak. Derfor burde du lese disse postene i tillegg, for å få poengene litt utdypet:

Hvis Richard Dawkins har rett, så eksisterer ikke Richard Dawkins

Nietzsche er dessuten en av få ateister som virkelig forsto hvilket post-apokalytisk tilværelse vi ville befinne oss i når Gud er død.

Nietzsche vs. nyateistene

Cunningham sier at ateisme medfører filosofisk materialisme, troen på at fysisk materie er det eneste som eksisterer. Videre sier han at materialisme fører til nihilisme, siden det ikke kan eksistere noen mening i et slikt univers. Og til syvende og sist, eksisterer det ingen personer, siden alt som vi står igjen med da, er “matter thus and matter so“. Altså materie konfigurert på ulike måter, uten noen egentlig mening. Materien som utgjør deg, er ikke vesensforskjellig fra materien som utgjør en firfisle, et furutre eller en stor stein. Det må være noe mer på gang i virkeligheten hvis vi skal starte å lage distinksjoner.

Dette studiet av hvordan vi skal forstå deler og helhet, kaller vi mereologi. Det var studiet av mereologi som gjorde meg selv overbevist om at det er bortimot umulig å forstå verden, uten å virkelig inkorporere innsikten vi får gjennom Platon og Aristoteles’ lære om former. Den har jeg skrevet litt om tidligere på linken her.

Det er også derfor jeg holder til at Aristoteles’ innsikt fremdeles er overlegen til mesteparten av moderne filosofi, siden vi sjeldent kommer ned til et så dypt (men nødvendig) nivå lenger.

Det jeg derimot ikke er overbevist om, er at ateisme nødvendigvis medfører filosofisk materialisme. Dersom filosofisk materialisme er sant, tror jeg at jeg er enig med Cunningham i at det impliserer disse absurde konsekvensene.

Men jeg mistenker at man kan være ateist, unnslippe materialisme, og undersøke andre måter å adressere disse tingene på. Selv om en ateist fremdeles vil være forplikta til en naturalisme som kan problematiseres på flere måter. Det avhenger selvfølgelig av at man er en mer sofistikert ateist enn Richard Dawkins.

Les også:
Den ateistiske bevisbyrden

Hvis Richard Dawkins har rett, så eksisterer ikke Richard Dawkins

På forhånd beklager. Nå er det vel allerede en stund sida det var akseptert å bringe opp navnet Richard Dawkins i sofistikerte lag. Blant annet fordi…

  • Det tragiske med Richard Dawkins, er at de temaene han uttaler seg mest om, også er de temaene han ikke er interessert i å lese seg opp på.
  • Det triste med Richard Dawkins, er at han har etterfølgere som ikke har nok bakgrunnskunnskap om disse teamene, til å forstå hvorfor de kanskje burde være litt mer skeptiske enn å  glatt kjøpe “argumentene” som allerede viser det de selv ønsker å være enige i. Fordi de selv tror at de er på riktig side i fornuftens kamp mot ignoranse og overtro. Heh, ønsker vi ikke alle det? (PS: Du kan alltid regne med Richard Dawkins Foundation for Clever Soundbites and Weak Metaphysical Presuppositions for en god latter.)
  • Det interessante med Richard Dawkins, er at når man først begynner å pakke ut alle de metafysiske forutsetningene for filosofien hans (som han selv hopper glatt over), så finner man trolig en type “naturvitenskapelig/ateistisk materialisme”, som faktisk er et av de minst troverdige alternativene for filosofi der ute i dag, og har lite å gjøre med faktiske konklusjoner av naturvitenskap. Mer om det snart.
  • Det komiske med Richard Dawkins, er at dersom han har rett…så vil han ikke eksistere.

Du kan selvfølgelig ignorere dette, og heller bli med “the Dawkins Circle”. $1.000 i året for “Reason Circle”, $2.500 for “Science Circle” eller bare $5.000 for “Darwin Circle”. Sekterisk moro for alle!

Så dermed har jeg en innrømmelse å komme med. Dette handler ikke egentlig om Richard Dawkins. Dette var bare et mine nye BI-inspirerte PR-stunt for å lure deg inn hit.

Les også:
Hvis ateisme er sant, så eksisterer ingen ateister.

Dette er heller en anbefaling av en ny tale som nå har blitt lagt ut fra den pensjonerte thomistiske filosofiprofessoren, Dennis Bonnette. Der tar han for seg en del antakelser som ateistisk materialisme gjør, og hvorfor en type klassisk aristotelisk filosofi er et langt bedre alternativ. Dawkins er bare brutalt utnyttet her til å hjelpe oss til å illustrere noe langt mer interessant.

“Sometimes it’s said that Thomistic and Aristotelian philosophy is just sophisticated common sense. I have no problem with that.”
– Dennis Bonnette

Mer om thomisme i min bloggrekke her, eller start på:
Fire årsaker som forandrer alt

Så hva er argumentet for at Richard Dawkins ikke ville eksistert? Vel, for å forsøke å oppsummere raskt:

For at personen Richard Dawkins skal eksistere, så forutsetter det noe slikt som at et selv er mulig. En menneskelig person, med en menneskenatur. Men for at vi skal kunne ha noe slikt som en enhetlig personhet med en menneskenatur, krever dette et overordnet prinsipp som virker i naturen. En essens, som en aristotelisk form, som subordinerer alle delene under seg. Som gjør at Dawkins’ bestandeler, som natrium-ioner, klor-ioner, hydrogen, karbon, fosfor og masse mer, ikke lenger er bare disse kjemiske bestanddelene, men plutselig er blitt til deler av personen Richard Dawkins. Altså grunnen til at mennesket faktisk er et menneske, og ikke bare en samling med et eller annet. At alle delene av mennesket, er menneske, med dets unike egenskaper. Egenskaper som aldri eksisterte i delene selv, men som først trer frem når menneskeformen er på plass.

Men dersom Dawkins har rett, er han selv bare en tilfeldig konfigurasjon av en type subatomiske partikler.  Det er de som er det eneste virkelige. I hans virkelighetssyn kan det ikke eksistere noe slikt som et overordnet kvalitativt prinsipp, som samler delene under et hele. Dawkins vil ikke være Dawkins, men det som ser ut som Dawkins, vil bare være summen av mengden med milliarder av elementer av typen hydrogen, nitrogen, fosfor, natrium, kalsium, karbon, magnesium, osv i kroppsmassen hans.

Et lignende argument kan du gi for alle ting som eksisterer, fra lenestoler til stjerner, mennesker og koalabjørner.

Virkelighetssynet til Dawkins kan altså ikke gjøre rasjonelt rede for at det eksisterer personer, mennesker, koalabjørner, lenestoler, atomer, naturvitenskap eller noe som helst. Foundation of Reason and Science…virkelig? Neppe.

“Yet nothing so excites the modern materialist as the possibility of proving that consciousness is reducible to physiology, that freedom is an illusion, that mind is a ghostly epiphenomenon of unconscious metabolisms. Every aspiring young materialist dreams of growing up to be a robot.”
– David Bentley Hart

Puuuh. Tungt, sier du? Vel, les igjen. Dette er faktisk veldig interessant, fordi det å forklare hvordan deler blir til et hele, er et stort problem for majoriteten av moderne filosofi. The one and the many. Hvis du ikke har tenkt over disse tingene, kan du være et desto lettere bytte for avledende snarveier som forlater virkelighetens gylne og fornuftige middelvei.

Ateistisk materialisme ender dermed opp, mindre som en virkelig filosofi, snarere enn en diagnose for personer som ikke er i stand til å tenke grunnleggende. Men dette var bare min raske oppsummering. Bonnette legger det ut lenger og bedre enn meg.

Merk: Det finnes naturligvis andre og bedre ateistiske alternativ enn en slik materialisme, men de fleste av dem virker til syvende og sist til å være utsatt for mange av de samme svakhetene. Jf. Bonnette.

“Laws (red: and chemical reactions) describe what’s happening, but laws don’t make anything. Laws don’t create anything. They just describe what happens. You still have to explain why they happen.”
– Dennis Bonnette

En Dag – for å forandre Norges historie

(Publisert i bilaget til Skaperkraft 30.08.14. For å lese hele bilaget – trykk her eller på bildet under.)

10592859_754689841235742_1605169580105028719_n

Tankesmien Skaperkraft gir i høst ut Norges første omfattende bok om det moderne slaveriet – både globalt og nasjonalt. Anledningen er arrangementet “En Dag” som flere organisasjoner inviterer til på Bislett stadion i Oslo 1.august 2015.

En pizzarestaurant i en liten sidegate av downtown Detroit. En solfylt åker i en bortgjemt dal av Thailand. På utstilling i Red Light District i Phnom Penh, Kambodsja. En scampifarm langs en strandbredde hvor Stillehavet kjemper seg inn for å møte en rolig vietnamesisk havneby. Et støvete steinbrudd i Uttar Pradesh, India. I bakgården til en middelklassefamilie i Bristol.

Den som utfører det svarte arbeidet til håndverksetterlysningen du la ut på nett, fordi du ville ha en billig oppkjørsel til huset. Et lite kjellerrom av betong i Oslo, forvist til en seng borte i hjørnet. Der lever de ut historiene som utgjør deres liv—dag etter dag.

Boken tankesmien utgir vil hjelpe deg å få innblikk i mange av disse narrativene, og hjelpe deg å selv være på utkikk etter nye.

Umulig frihet

Vi vet ikke alltid hvor. Vi vet bare at. At det lever mennesker—høyt verdifulle mennesker—uten frihet. Mennesker med tanker, håp, drømmer, kjærlighet, humor, mødre, sønner, barndomsvenner. De er et sted der ute. Men også her, midt i blant oss.

De første ordene til ofre om deres naturlige rett til frihet er ofte sjokkerende for mennesker uten tilgang til BBC og Google, men skaper i neste omgang en kjedeeffekt. Frihet er smittsomt. Informasjon er et godt våpen.

27 millioner mennesker—og det er et konservativt estimat. Slaver. Smak litt på det ordet. Ikke bare et dårlig ekteskap. Ikke bare en lønn som ikke oppfyller norske standarder. Ikke bare å bli tvunget av sjefen til å jobbe overtid på lørdag kveld, langt fra vennene på kino, men en virkelig fratakelse av ditt eget eierskap over deg selv.

Det moderne slaveri

Tvangsarbeid. Sexslaveri. Tvungen organdonasjon. Offentlig arbeid. Krigstjeneste.

Eksemplene er mange, og ikke begrenset til en spesifikk nisje av verdenssamfunnet vi lever i. Moderne slaveri er forbudt ved lov i samtlige land i verden, men utnyttelse stopper ikke med et stykke papir.

Det finnes flere ulike definisjoner av moderne slaveri, men vi kan identifisere tre kjennetegn:

  1. Graden av restriksjon rundt individets naturrett for frihet til bevegelse
  2. Graden av kontroll over individets personlige eiendeler
  3. Eksistensen av en informert enighet og en full forståelse til naturen av forholdet

Sitasjonen i Norge

I Norge blir kampen mot menneskehandel i stor grad drevet frem av frivillige organisasjoner. Hverdagshelter i Kirkens Bymisjon, Maritastiftelsen, Prosenteret, Krisesenteret Rosa, Røde Kors. Men også i Politiet, UDI, Transittmottak og flere andre organisasjoner jobbes det langt utover hva lønn og normert arbeidstid skulle tilsi. Dette er arbeid som er fullstendig avhengig av en brennende lidenskap for mennesket.

KOM (Politiets Koordineringsenhet for Ofre for Menneskehandel) fikk i 2013 innrapportert 300 personer som er under oppfølging som potensielle ofre for menneskehandel. Vi vet dessverre at mørketallene er store, og at 300 bare utgjør overflaten av et isberg. Til sammenligning estimerte en offisiell amerikansk rapport tidligere i år at det ble identifisert 44.758 ofre globalt i 2013. Likevel viser godt estimerte tall at i realiteten befinner tallene seg i en helt annen liga: 27 millioner.

1. august 2015

En Dag er en bevegelse som ønsker å forandre Norges historie. For å vise at Kirken i Norge ikke er villig til å se mennesker utnyttet, men som tar opp kampen for å elske mennesker i både ord og handling.

1. august 2015 skal Bislett Stadion fylles av lidenskapelige mennesker. Tusenvis av mennesker som roper ut et budskap på vegne av de stemmeløse. Det blir en spennende dag med førsteklasses informasjon, inspirasjon, konserter og underholdning.

Målet med dagen er å opprette den britiske organisasjonen Hope for Justice i Norge. Hope for Justice ble stiftet i 2007 av Ben Cooley, og har vokst seg til å bli den største organisasjonen mot moderne slaveri i Storbritannia. Organisasjon forener hengivne jurister, tidligere militære, etterforskere og renommerte politimenn, for å innta en uvurderlig rolle som tredjepart mellom politi og offer.

Hope for Justice har vist en modell som fungerer: Flere hundre mennesker er assistert ut av slaveri i løpet av kort tid. Dette gir oss visshet om at slaveri ikke er en realitet vi trenger å leve med. Ryktene om deres profesjonalitet overskrider grenser og vekker oppsikt over hele verden. I Storbritannia er organisasjonen nå hentet inn for å trene britiske polititjenestemenn.

Tenk hvis Norge kan bli det første landet i verden hvor moderne slaveri bare er en ond del av vår historie. Ikke bare i teori, men i praksis. En samlet Kirke som reiser seg for å utøve sin gudgitte misjon: Kjærlighet i verbform. Menneskets frihet. Deres verdighet.

Boken til Skaperkraft utgis av Frekk Forlag i november, men kan allerede forhåndsbestilles på skaperkraft.no til 200,-. En mulighet for å kunne slutte deg til troppene av hverdagshelter. En perfekt julegave til dine kjente og kjære.

1. august 2015. En Dag. Bislett Stadion. Bli med på et stykke historie!

Les mer på endag.no, se hvordan du kan bli Helt for en Dag, booke en foredragsholder hjem til dere og la oss finne ut om vi kan arrangere noe sammen!

Immaterielle mennesker

Gjestepost av Andreas Masvie. Andreas Masvie (f. 1992) er skribent. Han er student ved NHH, tar oppdrag for et internasjonalt konsulentselskap og er trainee i tankesmien Skaperkraft. Twitter: @aMasvie. Publisert på Minervanett 06.08.14.

Foto: Svein Jarle Bamle
Foto: Svein Jarle Bamle

Påstanden om at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle, vekker både forakt og harselas. Men at mennesket skulle være rent materielt, er en logisk umulighet.

At mennesker kan bestå også av immaterielle aspekter, er visstnok vranglære og irrasjonelt «åndelig visvas», som en av Minervas lesere hevdet tidligere i år. Slike reaksjoner skyldes at ideen om immaterielle aspekter ikke passer med samtidens verdensanskuelse—at alt som er, er materie. Dette innebærer at virkelighet er per se materiell virkelighet; fysiske objekter, prosesser og egenskaper som operer etter fysiske lover.

Samtidig, og spesielt i politikken, hevdes det at mennesket har både visse «rettigheter» og er av en viss «verdi». Men dette er begreper som er meningsløse i et utlukkende fysisk system: Rettigheter og verdier er standarder som viser til en immateriell virkelighet.

Dermed tvinges man til å forkaste begrepene. Mennesket har ikke egentlig noen rettigheter, ingen reell verdi. Forstemmende, men hva kan man gjøre? Dette er kun ord og forordninger som mennesket har konstruert av utilitaristiske hensyn.

Heller enn å forkaste begreper som viser til immateriell virkelighet, vil jeg argumentere for at verdensanskuelsen er reduksjonistisk og utilstrekkelig. Og det skal jeg gjøre ved å fremlegge et logisk bevis for at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle.

Mennesker og troll

Før vi tar for oss det logiske beviset, la oss begynne med en liten anekdote: «En dag vandrer vi to i skogen. Plutselig, opp av et hull i bakken, hopper en tuss og forvandler oss til et troll.» La oss bruke et lite øyeblikk på å leve oss inn i opplevelsen av å forvandles til et troll.

Men vent litt, hvordan greier vi egentlig å leve oss inn i denne forvandlingen? Hvordan kan vi se for oss at vårt selv eksisterer foruten vår kropp? For dersom mennesket kun er materie, så er «min kropp» ensbetydende med «mitt selv». Det vi gjør, er med andre ord å forestille oss selv uten oss selv. Men dette er en logisk umulighet på lik linje med å forestille kvadratiske sirkler.

Den logiske umuligheten formuleres best ved identitetsprinsippet, kultivert av den anerkjente filosofen og logikeren Saul A. Kripke: For enhver (A) og enhver (B), dersom (A = B), så er det logisk umulig å finne (A) uten også å finne (B). I vårt tilfelle må vi derfor konkludere med at (A ≠ B), det vil si at menneskets materielle aspekter ikke er ensbetydende med mennesket som sådan. Det vil si at mennesket ikke kan reduseres til ren materie.

Ross’ syllogisme

Anekdoten antyder at det er gode grunner for å hevde at mennesket er mer enn materie; at det eksisterer menneskelige immaterielle aspekter. Dette tar man høyde for i den klassiske filosofien. Her anses menneskets immaterielle aspekter primært som vilje og intellekt. Jeg skal rette fokus mot sistnevnte—nærmere bestemt vår evne til å resonnere matematisk. Argumentet er en syllogisme utviklet av filosofen James F. Ross:

(i)              Matematisk tenkning er en bestemmende funksjon,

(ii)            Ingen fysisk prosess er en bestemmende funksjon,

(Ergo)       Matematisk tenking er ingen fysisk prosess

Før jeg forsvarer de to premissene, så er det på sin plass å forklare hva som menes med «en bestemmende funksjon». Dette lar seg best gjøre ved et eksempel: (Y x Y = Y2).

Ingen tviler på at to multiplisert med to er fire, altså to opphøyd i to. Tilsvarende vil ingen tvile på at den samme operasjonen utføres for et hvilket som helst tall (Y). Utrykket (Y x Y = Y2)er ikke en approksimasjon, en konkurrent blant andre approksimasjoner. Det er ikke slik at det bare er en gradsforskjell mellom (Y x Y = Y2) og (Y x Y = Y2 – 2), det er en vesensforskjell. Det første utrykket er riktig, det andre er galt. Et tall multiplisert med seg selv er en bestemmende funksjon, og det finnes kun ett riktig svar. Alle andre er gale.

Et supplerende eksempel er Pythagoras’ teorem: (A2 + B2 = C2). Det er ikke slik at du forholder deg til din subjektive variant av teoremet, og jeg til min. Pythagoras er en objektiv, absolutt sannhet, som eksisterer uavhengig din og min forståelse av den. Ja, teoremet eksisterer til og med uavhengig den fysiske verden vi operer i. Dersom verden skulle forgå i ettermiddag, så vil (A2 + B2 = C2) fortsatt være en objektiv, absolutt sannhet.

Forsvar av første premiss

Er det første premisset troverdig? La oss se på alternativet, at matematisk tenking er en ubestemmende funksjon. Dette innebærer at selv enkel aritmetikk som (Y x Y) aldri vil kunne gi noen entydige svar. Dersom matematisk tenkning ikke er noen bestemmende funksjon, så finnes det ingen valide matematiske utsagn. Matematiske utsagn vil aldri kunne bli noe mer enn konkurrerende approksimasjoner.

Dette strider imot all intuisjon. Det er dessuten en ubehagelig tanke. Men mangel på intuisjon og følelse av ubehag er ikke noen særlig sterke argument i seg selv. Det er derimot det følgende: Påstanden om at matematisk tenkning er en ubestemmende funksjon motbeviser seg selv. For dersom vi ikke kan ta i bruk resonnement av samme slag som de matematiske, som formell logikk, så vil ingen argument være valide. Enhver konklusjon vil kun være en approksimasjon. Dette inkluderer selvfølgelig påstanden om at matematisk tenkning er en ubestemmende funksjon. Med andre ord: Dersom det ikke finnes tanker som er bestemmende funksjoner, som på matematisk form, så kan vi ikke vite noe som helst—ei heller at matematiske tanker ikke er bestemmende.

Vi har altså en tese om at matematisk tenkning er en bestemmende funksjon. Antitesen er at matematisk tenkning er en ubestemmende funksjon. Kun én kan være troverdig. Og ettersom antitesen motbeviser seg selv, så står vi igjen med tesen: Matematisk tenkning er en bestemmende funksjon.

Forsvar av andre premiss

For å forklare hvorfor fysiske prosesser aldri kan være bestemmende, så kan vi se for oss en regnemaskin, en kalkulator eller et annet dataprogram. Du taster inn (1 + 1). Svaret regnemaskinen gir, er (2).

En særing titter oss over skulderen og sier: «Nå tenker dere kanskje at regnemaskinen adderte. Det tenker de aller fleste. Men det den egentlig gjorde, det var å bedrive en variant av quaddisjon.» Deretter forklarer Den sære oss at mens man plusser (+) ved addisjon, så qusser (#) man ved quaddisjon:

X # Y   = X + Y, dersom X, Y < 50

                        = 5 i øvrige tilfeller

Så taster du inn (51 + 51), og for svaret (102): «Se! Det ble ikke (5)! Jeg har bevist det! Den adderer!» Her ser Den sære seg nødt til å kverulere.

«Du har slettes ikke bevist noen verdens ting! Jeg bare foreslo at tallene måtte være mindre enn (50). Egentlig vet jeg ikke hva de må være mindre enn, bare at det eksisterer en eller annen slik verdi.» Og dette er noe verken du eller jeg kan argumentere mot. Uansett hvor høye tall vi taster inn, så er det alltid et høyere tall som kan testes.

Så får du plutselig en idé: Man kan alltids spørre programmereren om hva slags program det var han installerte. Men dette hjelper oss ikke det minste, programmereren er jo ikke her. Problemet er nettopp at det er ingenting ved maskinens fysiske oppbygning per se som kan fortelle oss om regnemaskinen adderer eller quadderer. For alle mulige inndata, så vil det finnes flere funksjoner som tilfredsstiller utdataene. Dersom vi tenker oss om, så må dette stemme for alle fysiske prosesser; de kan ikke være bestemmende.

Et par ord om konklusjonen

Matematisk tenkning er en bestemmende funksjon. Ingen fysisk prosess er en bestemmende funksjon. Konklusjonen er uunngåelig: Matematisk tenkning er ingen fysisk prosess. Og ettersom matematisk tenking utføres i og av mennesket, så kan ikke mennesket reduseres til fysiske prosesser, ren materie.

En variant av argumentet kan formuleres adskillig enklere: Dersom du og jeg går en tur og ser en sirkel risset inn i fjellet, vil vi være i stand til å abstrahere en forståelse av konseptet sirkel. Det vil si at vi evner å se innrissingen, med dens partikulære karakteristika, som en utilstrekkelig representasjon av den universelle sirkel. Vi har med andre ord en idé om den perfekte sirkel, til tross for at noe slikt ikke eksisterer i den materielle verden. Er det ikke da direkte irrasjonelt å redusere tankene til det rent materielle?

Avsluttende bemerkninger

Det kan være oppklarende å si et par ord om hva Ross’ syllogisme oppnår: Argumentet forteller ikke noe mer om hva menneskets immaterielle aspekter er for noe, utover at matematisk tenking enten er ett eller det eneste av dem. Argumentet forteller ei heller noe om forholdet mellom menneskets materielle og immaterielle aspekter. Det argumentet derimot gjør, er å gi et logisk bevis for at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle.

Dette innebærer at det på ingen måte er irrasjonelt «åndelig visvas» å omtale menneskets immaterielle aspekter. Det som er irrasjonelt, er å benekte at disse aspektene eksisterer. Da må man i så fall motbevise det logiske argumentet. Inntil da: Ved å tviholde på den materialistiske forklaringsmodellen fraskriver man seg muligheten til å forstå hva mennesket—og virkeligheten for øvrig—egentlig er.