Etter et par etterlysninger, legger vi ut en kort, enkel versjon av forrige innlegg. Er du nysgjerrig på mer, eller lurer på om det er mulig å overse eller kritisere dette gudsbeviset, så burde du ha lest det først.
Veldig kort: Kjernen i dette gudsbeviset tar for seg hvorfor universet eksisterer, eller bedre formulert; hvorfor noe eksisterer i det hele tatt, istedenfor ingenting, siden ingenting i utgangspunktet aldri skulle kunne utviklet seg til å bli noe som helst. Det høres ut som en hjernetvister, men det er ikke vanskeligere enn som så: Ut av ingenting, kommer ingenting!
En versjon av det kosmologiske (etter ordet «kosmos») gudsbeviset, går slik:
Premiss 1: Alt som har starter å eksistere, har en årsak til dets eksistens.
Premiss 2: Universet startet å eksistere.
Konklusjon: Derfor har universet en årsak til dets eksistens.
Vi begynner å se at en rasjonell, logisk tenkende person burde være åpen for at den mest sannsynlige forklaringen må være noe vi kaller for en uskapt, transcendent skaperkraft, med mistenkelig mange likheter til det som jøder/kristne/muslimer kaller for Gud (Forutsatt at vi snakker om en nødvendig, maksimal «Gud» som vi skal vise i kommende innlegg, og ikke bare en tilfeldig forbipasserende «gud» eller «usynlig enhjørning»).
En nødvendig skaperkraft med egenskaper som «evig», «immateriell» og «utrolig mektig». På samme måte utfordrer vi ved å påstå at en naturalist (flertall av ateister) ikke nyter samme luksus av å kunne kalle seg selv «rasjonell», «logisk tenkende» eller til og med «fritenkende» når de er tvunget til å avvise dette (uten god grunn?). Dette blir også utdypet videre fremover.
Er vi feige, late, trangsynte og ignorante (Med andre ord: Typisk kristne?) som våger å påstå at en slik overnaturlig makt må ha trykket på oppstartsknappen til universet (eller universene), bare fordi vitenskapen ikke har funnet noen gode svar på dette ennå?
– Overhodet ikke!
Vitenskap og gudstro er fortsatt gode samarbeidspartnere (mer om det senere), men vitenskap vil aldri kunne finne frem til hvorfor universet i det hele tatt eksisterer (vi har tilbakevist et par forsøk i den fulle versjonen av innlegget). Årsaken til hvorfor noe eksisterer, er ganske enkelt ikke et vitenskapelig spørsmål, siden vitenskapen bare er designet for å utforske sannheter innen naturen.
Om universets skapelse – Full versjon
Neste innlegg: Men hvem skapte Gud?
Hva hvis grunnen til at vi ikke vet hvordan universet oppstod er at vi ikke har god nok teknologi, dvs ikke muligheten til å skaffe eller bevise fakta for at Gud ikke skapte universet? Kristendommen (og de fleste (alle?) religioner mente jo at sola gikk rundt jorda. For å motbevise det holdt det at vi utviklet et teleskop for å observere sola sin bane. I tillegg til mot til å gå imot kirka og kirkens maniske grep om fasiten for hvordan verden er.
Si at menneskeheten klarer å gjennomgå et kvantesprang i teknologi som fra oldtidens Egypt til nå. Kanskje vi da klarer å forstå universet?
Innlegget mitt motbeviser ikke påstanden din. Det viser derimot at selv om vitenskapen ikke har bevist at big bang eller andre teorier er sanne, så betyr ikke det at de ikke er sanne.
Svaret mitt var basert på det utvide innlegget. Jeg tok meg tiden til å lese det.
Vitenskap handler om å forstå, derfor vil dette alltid være et vitenskapelig spørsmål. Kanskje viser det seg at naturens lover ikke gjelder ved visse betingelser, og at det derfor kan oppstå noe av ingenting.
Noen spørsmål til deg: Hvis det eksisterer en «virkelig uendelighet», er dette Gud? Hvorfor skal vi (mennesker, homo sapiens) være noe han hele tiden passer på? Han har jo skapt universet, da må det kunne være andre planeter, solsystemer og galasker som er viktigere enn oss?
Jeg stiller spørsmålene fordi jeg lurer på hva ideen om en uendelig virkelighet impliserer for religion.
Tro vs vitenskap er ikke en myte. Den oppfatningen har oppstått fordi religion gir enkeltmennesker mye makt (prester, imaner, biskoper osv) og opphøyer dem til noe gudelignende som man ikke kan stille spørsmålstegn ved. En geistlig kan si han snakker Guds ord, og så er det lite man kan gjøre med det. Det er ikke sånn alltid, men det skjer stadig vekk.
Du kan ikke fornekte at religion har stått i veien for vitenskap opp igjennom årene? La oss bare nevne inkvisisjonen, der alle som utfordret den katolske krike kunne bli anklaget for å være kjetter. Samtidig har du nok rett i at den jødiske og kristne kirke har vært med å gi grobunn for den moderne vitenskap. Med de ordene skal jeg la den ballen ligge.
Vitenskap brukes for å hente inn fakta og faktaene må tolkes subjektivt. Så der ser jeg at jeg tok feil i at vitenskap er den eneste veien.
Kan man helt bestemt si at «noe ikke kan komme fra ingenting»? Kan man virkelig vite at det ikke finnes noen unntak? Tidligere trodde man at oksygen var helt nødvendig for levende organismer, så fant man bakterier som levde av svovel. Naturlovene er bare sanne til det motsatte er bevist. For ordens skyld, som en realfagsstudent tror jeg at naturlovene er sanne. Grunnen til at jeg setter spørsmålstegn ved de er at vi veldig lite om universet og hvordan «ting» fungerer ved de ekstreme tilstandene (trykk, temperatur, sammensetning osv.) som finnes der ute.
Argumentasjonen din bygger opp til at det skal være en Gud som er den «virkelige uendelighet». Alle religioner (tror jeg) sier at menneskerasen er det som er viktigst for Gud. Hvorfor skal dette være sant når han har skapt et helt univers? Kan det ikke være at vi er en ubetydelig detalj i hans «plan» ?
Dette er virkelig metafysiske spørsmål som vi bare kan synse rundt basert på våre verdier. Her er en litt mer alternativ tolkning av verden og universet: http://en.webfail.com/f3a7a1bf10a