The final showdown: Kristen tro vs. vitenskap

(NB: Overskrift må leses med Europe spillende i bakgrunnen)

Beklager, det virker forresten som om det har sneket seg inn en liten skrivefeil i overskriften til denne posten. Huff, der holdt jeg nesten på å miste all min intellektuelle troverdighet som forsøkende filosof. Den korrekte tittelen skal naturligvis være “kristen tro vs. materialisme”. Filosofisk materialisme her forstått som troen på at hele virkeligheten nødvendigvis er materiell.

Det bringer oss direkte til kjernen av poenget. Det er nemlig veldig få vitenskapshistorikere og vitenskapsfilosofer som har tatt tanken om at det finnes en konflikt mellom kristen tro og vitenskap seriøst de siste 50 åra. Vitenskapshistoriker Colin Russell sier at denne hypotesen samsvarer så lite med virkeligheten, at det eneste som trenger forklaring, er hvordan denne myten oppsto i utgangspunktet. Vi burde derfor heller ikke ta dette seriøst. Likevel er det denne uvitende historien man ofte hører på populærnivå.

En venninne jeg kjenner fortalte meg at læreren hennes på videregående skole hadde spurt klassen om “typiske eksempler på motsetninger”. Et av svarene læreren ga var “tro og vitenskap”. Norsk lærerutdanning; du trenger mer filosofi!

Den egentlige krigen står mellom filosofisk materialisme (vanlig forstått) og religion. Disse er gjensidig utelukkende, men ingen av disse kan ta empirisk naturvitenskap til inntekt for seg selv, uten å sette det i kontekst av et bredere naturfilosofisk og metafysisk system. Spørsmålet er ikke om vi skal blindt tro på Gud eller på rasjonell vitenskap. Spørsmålet er om vi skal ha en rasjonelt begrunnet tro på materialisme, eller om vi kan ha en rasjonelt begrunnet tro på noe annet enn materialisme.

Foto: Frekk Forlag
Foto: Frekk Forlag

Dette ble godt eksemplifisert av astrofysiker og ateist Øystein Elgarøy i gårsdagens debatt med Davidsen og Pajchel om «naturvitenskap gjør religion overflødig» (litt som å spørre om en åre gjør båten overflødig?) på Litteraturhuset. Ryktene skal ha det til at Elgarøy konverterte fra kristendom til ateisme i godt voksen alder i møte med nyateistene Hitchens og Dawkins. Nå er det sjeldent et godt tegn å bli overbevist av slike filosofiske analfabeter med en åpenbar manglende forståelse for virkelighet (uavhengig av om de er religiøse eller ateistiske), men Elgarøy virker som en sympatisk fyr, så inntil det er bekreftet, skal vi la ham få tvilen til gode.

Han sa imidlertid følgende (NB: Jeg tok ikke notater, men tror jeg gjengir dette ganske presist): “Materialisme er ikke en forutsetning jeg tar med. Materialisme er mer en konklusjon av vitenskapelige resultater siste par hundre år”.

Dette viser en grunnleggende filosofisk tankefeil hos altfor mange høyst intelligente og mindre intelligente ateister. Troen på at naturvitenskap på noen som helst måte etablerer et filosofisk materialistisk virkelighetssyn, er overtro. Filosofisk materialisme er en positiv påstand, og kan ikke gjemme seg bak den negative men-ateisme-er-jo-bare-fravær-av-tro-så-jeg-trenger-ikke-å-bevise-noe-retorikken. Materialisme må støttes av gode filosofiske argumenter, i beste fall informert av naturvitenskap. Å tro at empirisk naturvitenskap kan gjøre denne jobben alene, er ekvivalent til å si at suksessen til skrujernet i verktøyskrinet, beviser at virkeligheten egentlig bare består av skruer. Eventuelt at suksessen til metalldetektoren i å finne metall, beviser at virkeligheten egentlig bare består av metall. Når det ikke er gode grunner for å tro at filosofisk materialisme er bevist, men heller grunner til å tro at det er falsifisert, slår dette beina under hele Elgarøy sitt ståsted.

Naturvitenskap, riktig forstått, har vært i konflikt med få, om noen, virkelige doktriner i jødisk-kristen tro gjennom århundrene. Verken Bacon, Galilei, Newton, Darwin, Hawking, Dawkins eller noen andre. Noen sier at kristen tro er mistenkelig flinke til å “tilpasse” seg naturvitenskap (som om det skulle være en retrett-strategi?). De har trolig en lav forståelse av vitenskapshistorie eller vitenskapsfilosofi. Flere av kirkefedrene, inkludert St. Augustin, rådet allerede i de første århundrene at Bibelen skulle tolkes i lys av rådende kunnskap/vitenskap (et stikk mot dagens kreasjonister):

“Usually, even a non-Christian knows something about the earth, the heavens, and the other elements of this world, about the motion and orbit of the stars and even their size and relative positions, about the predictable eclipses of the sun and moon, the cycles of the years and the seasons, about the kinds of animals, shrubs, stones, and so forth, and this knowledge he hold to as being certain from reason and experience. Now, it is a disgraceful and dangerous thing for an infidel to hear a Christian, presumably giving the meaning of Holy Scripture, talking nonsense on these topics; and we should take all means to prevent such an embarrassing situation, in which people show up vast ignorance in a Christian and laugh it to scorn. The shame is not so much that an ignorant individual is derided, but that people outside the household of faith think our sacred writers held such opinions, and, to the great loss of those for whose salvation we toil, the writers of our Scripture are criticized and rejected as unlearned men. If they find a Christian mistaken in a field which they themselves know well and hear him maintaining his foolish opinions about our books, how are they going to believe those books in matters concerning the resurrection of the dead, the hope of eternal life, and the kingdom of heaven, when they think their pages are full of falsehoods and on facts which they themselves have learnt from experience and the light of reason?

Reckless and incompetent expounders of Holy Scripture bring untold trouble and sorrow on their wiser brethren when they are caught in one of their mischievous false opinions and are taken to task by those who are not bound by the authority of our sacred books. For then, to defend their utterly foolish and obviously untrue statements, they will try to call upon Holy Scripture for proof and even recite from memory many passages which they think support their position, although they understand neither what they say nor the things about which they make assertion.”
– St. Augustin. Hentet fra «The Literal Meaning of Genesis».

477px-Saint_Augustine_by_Philippe_de_Champaigne

Siden dette grunnleggende sett handler om filosofi, på samme måte som naturvitenskap opprinnelig springer ut fra enkeltgrenen “Philosophy of Nature”, våger jeg den små-arrogante påstanden om at det virker som om vitenskapsmannen Elgarøy ikke virker til å helt vite hva vitenskap er i den store sammenhengen. Noe som kan virke litt kjennetegnende for personer som påstått omvendes til ateisme gjennom nettopp vitenskap, før forhåpentligvis dybde i filosofi kan bringe dem tilbake.

Elgarøy fortsetter så med: “(…) og hittil har vi ikke observert noe som en sjel eller Gud”. Jeg kan selv bare spekulere i at med å “observere” mener Elgarøy å “empirisk verifisere”. Siden Gud ikke inngår i den materielle naturen som et fysisk vesen (à là Odin eller flygende spaghettimonstre) blant andre vesener, og sjelen bare delvis gjør det, er dette derfor igjen å definere seg ut av muligheten for forståelse.

Elgarøy supplerer dette med å si at “(…) vitenskapen har vist oss de ulike formene for kausalitet og har funnet ut at naturlovene samsvarer godt med virkeligheten”. Dette er et stykke på vei sant, men misvisende dersom det forsøkes brukt til forsvar for egen virkelighetsforståelse, siden vi fortsatt ikke har en anelse om hva kausalitet er, eller hva naturlover er. En forståelse som virker umulig for en mekanisk, materialistisk forståelse. Materialisme må operere med mange “brute facts”, som den trolig i prinsippet er definert ut av å kunne besvare.

Jaså, naturlovene bare er sier du? Hva vil det egentlig si? Hva har du svart på? Nancy Cartwright ønsker deg lykke til med å besvare det! (PS: Problemet forsvinner i stor grad med en aristotelisk-thomistisk forståelse).

“I pay these guys [physicists] next door to find out what the natural laws really are, and they’re only letting me down”
– John Searle i forelesning

Går vi derimot løs på den filosofiske oppgaven, kan jeg som prøvende thomist og tilhenger av aristotelisk metafysikk “verifisere” sjelen gjennom det å være et menneske, siden sjelen ikke er noe mer magisk enn “formen” til mennesket. En “rational soul”. Det som gjør meg til den (forholdsvis) rasjonelle personen Daniel Joachim, og ikke en biologisk, automatisert zombie. Jeg verifiserer dette ved å være i stand til å bruke intellektet mitt og ved å ha muligheten til å velge. Jeg kan “verifisere” Gud gjennom min eksistens, universets eksistens, mønstre i Hans naturlige åpenbaring, og ved å spore muligheten for kausalitet og forandring akkurat nå tilbake til det Aquinas beskriver gjennom hundrevis av sider som “Unmoved Mover”, “First Cause” og “Supreme Intelligence”. Et vesen som er “Pure Act”, og samsvarer med hva klassisk teisme beskriver som Gud.

Naturvitenskap er agnostisk (uavhengig) i dette tilfellet, og man må heller gå løs på den mye mer kompliserte oppgaven med å filosofere over hvilken virkelighetsforståelse som gir best koherens (sammenheng) med hva vi oppfatter som sant i det store bildet, inkludert naturvitenskap. Noe annet vil være et overgrep mot naturvitenskapen selv. Siden dette er en umåtelig tung og kritisk prøvende oppgave, er det ikke vanskelig å forstå at enkelte materialistiske vitenskapsmenn forsøker å ta et par snarveier. Snarveier vi ikke må tillate dem (som f.eks. filosofisk scientisme).

Naturvitenskap hviler på en rekke metafysiske og filosofiske premisser som ikke kan verifiseres av naturvitenskap selv. Da blir spørsmålet om virkelighetsforståelse veldig aktuelt. Som biolog E. O. Wilson bekrefter, er det ikke tilfeldig at vitenskapelig metode derfor måtte oppstå i et område som hadde disse godt etablert gjennom en jødisk-kristen gudstro, kontra f.eks. et annet velutviklet område som Kina:

“Of probably even greater importance, Chinese scholars abandoned the idea of a supreme being with personal and creative properties. No rational Author of Nature existed in their universe; consequently the objects they meticulously described did not follow universal principles, (…) In the absence of a compelling need for the notion of general laws – thoughts in the mind of God, so to speak – little or no search was made for them.”

Siden jeg ble hardt kritisert på Facebook for å si at Den katolske kirke var sentral i utviklingen av f.eks. vitenskapelig metode og faktisk ikke motarbeidet vitenskap (check it out. Underholdende lesning), er det kanskje greit å skrive mer om hvordan kristen tro kan støtte naturvitenskaps metafysiske fundament, og også avsløre mange av mytene opplysningstiden plutselig fant opp om den forferdelige “krigen mellom Kirken og vitenskap, som Galilei, Bacon, bibliotekbrenning og kunnskapshatende paver. Det er mildt sagt merkelig hvor mye kritisk sans mennesker er villig til å gi slipp på for å få støtte i sitt ønske om å tro at Kirken virkelig er fæl. Kognitiv dissonans sa visst noen?

catholic anto science

Som Stephen Barr skriver, var det ikke vitenskapen som “avmagifiserte” naturen. Det klarte den hebraiske Toraen fint alene. Gud skapte en rasjonelt tilgjengelig natur, som ikke var bebodd av ånder, følende trær, bevisste soler, forfedre og magiske vesener. Jødisk-kristen tro drev derfor muligheten for vitenskap gjennom troen på muligheten for å utforske verden midt blant konkurrerende hedninger og overtro i form av magi, samt poly- og panteisme.

Så finnes det gode grunner til å tro at nye naturvitenskapelige resultater langt på vei hjelper til å diskvalifisere moderne materialistisk metafysikk, og at naturvitenskap har større koherens med en metafysisk forståelse som i mye større grad konkluderer med en allmektig, monoteistisk Gud. De fem siste postene om menneskesinnet er et eksempel, men vi kommer tilbake til mer…

Så det virker ikke som om materialisten eller ateisten lenger uten videre kan ta vitenskap til inntekt for sitt eget syn, og har mistet et av sine største ess i ermet. Spesielt når religiøse må trå til for å redde muligheten for rasjonalitet, og gjenopprette troen på menneskets kognitive evner.

One of the main problems of modernity is the constriction of reason
– G. K. Chesterton, gjenfortalt av Pave Benedikt XVI

Man kan jo bli religiøs av mindre? :)

Zombier, Mary og en kinesisk nasjon mot materialisme

Fire av de siste innleggene har vært konsentrert om det fantastiske og unike menneskesinnet. Poster om Thomas Nagel her og her, aviskronikk og forsvar av denne. For å plusse på et par ekstra spikre til kista, følger her en skissering av et par ekstra argumenter for hvorfor menneskesinnet ikke kan forklares med en amputert materialistisk virkelighetsforståelse.

For er det en ting vi vet sikkert, så er det at bevissthet virkelig eksisterer (om du ikke er en virkelighetsfjern eliminativ materialist).

Zombielicious

I am a conservative, but I am not a zombie.
– Glenn Beck

Kan vi se for oss mennesker som går, snakker og oppfører seg akkurat som et vanlig menneske, men som ikke ville hatt en bevissthet, et sinn eller en opplevelse av det å være en person? Altså en ekte zombie?
– Naturligvis!

For alt du vet, kan alle andre mennesker være forhåndsprogrammert til å oppføre seg, si visse fraser, og svare “ja” hver gang du spør om de virkelig er en person. Du kan sparke en zombie i beinet som stimulerer c-fibrene til å sende signaler opp gjennom ryggmargen, som igjen får zombien til å strekke ut beinet i refleks mens signaler sendes opp til hjernen. Dette resulterer i kompliserte nerveprosesser som får zombien til å gnisse tenner og rope “auch”! Men zombien vil fortsatt ikke ha et mentalt liv, og vil ikke subjektivt oppleve sin egen smerte. Den mangler selve førstepersonsopplevelsen. Altså det vi kaller for qualia.

Du kan faktisk ikke vite om du er den eneste personen i universet med et reellt sinn. Såkalt sollipsisme. Vi kjenner simpelthen til vår egen opplevelse av det å ha et mentalt liv, og ekstrapolerer denne til andre. En rasjonelt begrunnet tro (på samme måte som en kristen tro er).

Så det virker metafysisk mulig at et fullt fungerende menneske i prinsippet kan være en zombie. Det vil si at det finnes en mulig verden hvor et slikt vesen eksisterer. Men hvis et slikt vesen kan eksistere, så virker det som om heller vårt sinn ikke kan reduseres til fysiske forklaringer. Dette er et videreutviklet argument fra den geniale logikeren Saul Kripke’s arbeid på muligheter og nødvendigheter.

(Her er det viktig å skille mellom hva som er metafysisk mulig, men fysisk umulig og hva som er metafysisk umulig. Det er f.eks. metafysisk mulig at du kan hoppe fem meter opp i været eller løpe 100-meteren på 5 sekunder, i en mulig verden hvor muskelstrukturen til mennesket eller naturlovene hadde vært annerledes. Det er derimot metafysisk umulig å tenke seg en verden hvor det finnes kvadratiske sirkler, gifte ungkarer eller hvor vann ikke er det samme som H2O.)

Something-About-Mary-mf01

There’s something about Mary

Den australske filosofen Frank Jackson ga først dette argumentet i 1982. Se for deg en kvinne ved navn Mary. Hun blir født og vokser opp i et sort-hvitt rom uten farger. Men Mary er en høyt intelligent kvinne, og blir snart en av verdens beste innen neurovitenskap. Hun vet alt det finnes å vite om de fysiske fakta angående fysikk og fysiologi for fargepersepsjon. Selv om hun aldri har sett rødfarge selv, vet hun nøyaktig hva som foregår i andre menneskers øyne og nervesystemer når de ser fargen. Hun vet alle relevante fakta rundt lysbølger, refleksjoner på overflaten av røde objekter, osv.

Til slutt, i godt voksen alder, får Mary forlate det sort-hvite rommet. Hun får da se fargen rød selv.

Har hun lært noe nytt?
– Selvfølgelig! Nå vet hun hvordan det oppleves å se fargen rød!

Er det sannsynlig at neurovitenskap kommer til å finne frem til ny kunnskap som kommer til å erstatte læringen av denne opplevelsen?
– Nei, det er en non-starter, og nok en grunn til at menneskesinnet dypest sett må være et filosofisk, og ikke et naturvitenskapelig spørsmål, men kan være informert av naturvitenskap.

Fysikalisme påstår at det holder å vite de fysiske faktaene om ting og mennesker for å kjenne til alle mulige fakta om dem…punktum. Men qualia, among others, virker til å være helt utilgjengelig for materialister, og er dermed et hardtslående argument mot dette synet.

En god videre lesning av hvilket fundamentalt problem qualia utgjør for materialisten, er Nagels berømte “What is it Like to be a Bat“.

China_Crowd

Mange små kinesere

Funksjonalistiske materialister godtar (helt riktig) at det er ingenting med materialet i nervetråder og hjerneceller i seg selv som kan gi opphav til en unik ting som bevissthet og mentale prosesser. Den kan i teorien oppstå i andre materialer, som f.eks. silikonchips eller nervefibre i gull (kyborger?). Derfor argumenterer de for at det må være samspillet til det kausale systemet som gir opphav til bevisstheten.

Men hva må til for å få dette systemet til å fungere? Hvilken årsaks/virknings-prosesser må foregå, før bevissthet og mentalt liv kan finne sted?

Se for deg et enormt antall kinesere plassert utover et stort geografisk område. La oss så tenke oss samlingen av kinesere i hodet til en gigantisk, kompleks, robotisk struktur. Sammen utgjør de “China-head” og simulerer helt perfekt nerveprosessene og kommunikasjonen som foregår i hjernen av roboten. Når roboten opplever smerte, sender den ut et signal til, først noen få kinesere, deretter mange, deretter en stor del av dem, før de sender signal tilbake til roboten, som endelig kan gripe tak i smertestedet og skrike: “Auuchh!”

Betyr dette at China-head dermed plutselig opplever bevissthet? Får den et mentalt liv? Er alle kineserne plutselig er en del av et “super-mind”? Hvorfor ikke? Funksjonalister fortalte jo at det bare var det kausale samspillet som ga opphav til dette i utgangspunktet? Hjelper det hvis vi legger til flere kinesere? Hvis kineserne består av et annet materiale?
– Åpenbart ikke!

giant-robot-5

Et kanskje enda mer overbevisende argument mot materialisme, virker til å være James Ross’ “Immaterial Aspects of Thought“, igjen utviklet fra idèene av Kripke. Når jeg forstår det godt nok til å forklare det (forholdsvis) enkelt, kommer det nok en ny post som inkluderer den! :)

Sånn hvis zombiene ikke allerede har overbevist deg. Zombier har en tendens til å være overbevisende, i hvert fall i filmene jeg har sett!

Er klassiske filosofiske argumenter for Gud troverdige?

“The classical arguments for God’s existence are not scientific arguments. Not because they’re weaker than scientific arguments, but because they’re stronger. The reason is that they don’t start with particular empirical facts. They rather start with what makes it possible for there to be any empirical facts to study in the first place. Science takes for granted that change is possible. Physics, chemistry and biology study the specific kinds of change that exists, but why is there any change in the world in the first place at all?

That is a philosophical question. The answer has to do with Aristotle’s theory of potentiality and actuality. And it’s once that’s in place that we have the ingredients needed for an argument for God’s existence.”
Edward Feser i intervju

Vi kommer tilbake til hvordan disse ser ut i praksis i klassisk tradisjon! :)

Konvertering, tanker og videre skriverier

Fare: Lang post. Den er en oppsummering av mange av mine egne tanker til nå for spesielt interesserte! Welcome to my mind! :)

Målet med denne bloggen helt fra starten, har vært å dele kortere ting jeg finner interessant med menneskene jeg har omkring meg på en mest mulig enkelt forståelig måte. Mennesker helt ned mot 15-16 års alder. Det gir også meg selv god læring. Filosofi er dessverre ikke poppiz blant kidza lenger (prøv å starte en samtale om metafysikk under en omgang Ligretto på ungdomsklubben), men filosofi ER, som tidligere, den høyeste vitenskapen. Nettopp fordi det handler om å tenke! Tenke systematisk og kritisk! Det er umulig å si noe meningsfylt om sannheter uten filosofi. Filosofi handler om første prinsipper og dypeste virkeligheter. Den virker forut, og etter andre viktige metoder som naturvitenskap.

Det gleder meg imidlertid å se at det tydeligvis har kommet endel faste ukjente lesere til fra hele landet. Gi gjerne lyd fra dere, del interessante innlegg med venner, kjeft, still kritiske spørsmål i kommentarfelt og kom med temaønsker. Send dessuten gjerne mail med mer personlige spørsmål, eller dersom du ønsker en andakt/foredrag fra meg og/eller noen av de skarpe hjernene i Tankesmien Skaperkraft.

Alle tidligere kommentarer og aktivitet fra sosiale medier ble dessverre sletta ved siste oppdatering av plugin, så beklager at det er vekk. Vanligvis er sensur fraværende her, bortsett fra i ekstreme tilfeller.

Intro

Frem til for 300 år siden virket Gud en selvfølge blant folk flest. I Vesten i dag er Han ikke det. Skyldes dette vitenskapelig utvikling, og at vi nå vet bedre enn å involvere slike overnaturlige, åpenbart mytologiske vesenEller bygger det hele på en gigantisk misforståelse, og det er minst like stor grunn til å naturlig forutsette Gud og en rikere forståelse av virkeligheten i 2013? Hva skjedde i denne store revolusjonen?

revolution-2586-20131008-165På bloggen har jeg fokusert mye på angrep av materialisme. En klargjøring her, er at når jeg argumenterer MOT materialisme, så angriper jeg egentlig mye av det rasjonelle grunnlag for å kunne være ateist. Ingen populær oppgave i dagens Norge, men en viktig øvelse. Argumentene mot materialistene, særlig gjennom figurer som Platon og Aristoteles, vant over Antikkens atomister for 2500 år siden, og kan like gjerne gjøre det igjen.

Når man har motbevist materialistens selvfølgelige påstand om at alt i virkeligheten må være materielt, er veien relativt kort til å rasjonelt avskrive de fleste ateistiske virkelighetssyn som lite plausible.

NB: Før du leter opp stråmenn fra teksten, er det ikke det jeg forsøker å gjøre i dette innlegget, men i tidligere og fremtidige innlegg.

Konvertering

Nå har jeg hatt gleden av å ha lest og hørt en god del protestanter, katolikker, jøder, agnostikere, filosofisk reflekterte ateister (the Quentin Smith & Nagel kind) og mindre reflekterte nyateister (the Dawkins & Hitchens kind) på tema som vitenskap, filosofi og religion. Vel, nå er stoffet til nyateister i denne sammenligningen som strektegninger utført i høy fart med grov fargestift av 5-åringen i baksetet kontra Michelangelo.

Hva jeg sitter igjen med til nå, er at katolikker virker desidert mest klartenkte, mye fordi de bygger på en godt utviklet tradisjon for kritisk tanke og filosofi fra Aristoteles og Aquinas, og er ekstremt reflekterte i forhold til naturens mekanismer og hvordan mennesker tilegner seg kunnskap (epistemologi). Noe som gjør at de avslører “moderne selvfølgeligheter” på en veldig elegant måte, selv om det krever endel innsats å sette seg inn i.

I kristen tro har Gud åpenbart seg både gjennom “generell åpenbaring” (naturen) og “spesiell åpenbaring”. Etter Luther, virker det som om enkelte protestanter har lagt litt for stor vekt på “Sola Scriptura” (Skriften alene) og subjektivitet, og ikke alltid latt rasjonalitet og natur komme til sin fulle rett.

Det har gjort til at jeg selv bortimot har konvertert til thomisme siste året. I hvert fall som en videre arbeidshypotese. Thomisme, som i etterfølger av Thomas Aquinas (og Jesus). Moderne trosforsvarere som William Lane Craig, Richard Swinburne, C. S. Lewis, Alvin Plantinga, Polkinghorne, Moreland, John Lennox, Robin Collins, Francis Collins og Linville har absolutt gode argumenter, men velger å spille på naturalistenes hjemmebane, tilsynelatende uten grunn. Derfor ville jeg nok ikke vært i stand til å forsvare mer kjente moderne versjoner av argumenter som Kalam, det ontologiske argumentet eller det moralske argumentet fullt ut lenger, men thomistene har heldigvis argumenter som ligner.

Aquinas er Den katolske kirke sin sjefsdoktor, og tankene hans ligger til grunn for mye av katolsk forståelse. Så gjenstår det å se om jeg også må ende opp som katolikk til slutt, noe som opprinnelig var sterkt mot min vilje. Men en genuin sannhetssøker må jo “Follow the evidence where it leads”. Jeg har dessuten allerede forsvart Pave Frans, som jeg blir stadig mer glad i. Sosialradikal, men teologisk konservativ.

Problemet med å skrive fra et mer thomistisk-inspirert perspektiv her, er at det ligger litt lenger vekk fra den vanlige nordmanns tankegang. Det er derfor litt vanskeligere å oppfylle løftet om å skrive enklest mulig, men jeg fortsetter å skrive med ordforklaringer, kommentarer, linker og i rekkefølge.

Til kristne som kanskje irriterer seg over at det ikke står mer om Jesus på en kristen blogg, håper jeg etter en stund å komme til en innleggsrekke som motbeviser vanlige populære myter (the Zeltgeist kind), samt levere en god sak for at Jesu’ virkelige oppstandelse er beste forklaring på historiske fakta. Foreløpig er N. T. Wright og Gary Habermas godt lesestoff.

Aristotle_Altemps_Inv8575

“The world is an astonishing place, and the idea that we have in our possession the basic tools needed to understand it is no more credible now than it was in Aristotle’s day. That is has produced you, and me, and the rest of us is the most astonishing thing about it.”
– Thomas Nagel

Aristoteles’ hevn

Jeg vil derfor presentere og forsvare thomistisk-inspirert filosofi i større detalj fremover. Thomisme, som utviklet fra Aristoteles, gjennom Thomas Aquinas og skolastikerne, helt frem til dagens tenkere, virker som en mye mer helhetlig og integrert måte å forstå virkeligheten på, enn hva dagens bilde er i stand til. Kort sagt virker det umulig å gi meningsfylte beskrivelser av virkeligheten uten å referere til dem, selv for moderne vitenskapsmenn og filosofer.

Noen av de sentrale idèene i aristotelisk-thomistisk forståelse, er at alle ting i universet inneholder såkalte “final causes”, altså at de rettet mot et mål. Universet er rettet mot biologisk liv. DNA er rettet mot å produsere visse skapninger. Et hjerte er rettet mot å pumpe blod rundt i kroppen, osv. Videre kan kausalitet forklares ved at alle ting inneholder en kombinasjon av aktualitet og potensialitet, essens og eksistens. At ting i naturen inneholder en såkalt “hylomorfisk dualisme”, en kombinasjon av materie OG form (ikke platonsk, men en mer moderat versjon). Dette gjelder også for menneskeformen som utgjør hver og en av oss. En helhet av sjel=form, som ikke er noe mer magisk eller ektoplasmisk enn det første prinsipp for liv, OG kropp i nødvendig samspill, som forklarer f.eks. menneskesinnet vårt på en elegant måte. Med mer!

DNA Strands

“If the Nobel Prize could be awarded posthumously, I think they should consider Aristotle for the discovery of the principle implied in DNA. (…) ..the reason for the lack of appreciation, among scientists, of Aristotle’s scheme lies in our having been blinded for 300 years by the Newtonian view of the world”
– 
Max Delbrück, tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner

Jeg vet at dette kan høres rart og kontra-intuitivt for de fleste, men det virker definitivt til å langt overgå dagens ikke-forklaringer. Fremover skal jeg forsøke å vise hvorfor. Pionerene for å forlate Aristoteles’ sin langvarige dominans i vestlig tanke for 3-400 år siden var figurer som Francis Bacon (selv om Bacon fremdeles trodde fullt på final causes), David Hume, John Locke og Renè Descartes. Nå er det gode grunner til at disse personene selv hadde en rekke feil i det avgjørende tankegodset sitt, og at aristotelisk-thomistisk forståelse minst fortjener å vurderes på samme grunnlag som den moderne forståelsen.

Det er med andre ord ingen god grunn til å avskrive Aristoteles, men han er mer aktuell i dag enn noensinne. I god harmoni med alt fra kvantefysikk, naturlover, Darwin og DNA, til moral og teologi. Filosofi-pensum dekker som oftest dessverre bare tidligere tenkere i liten detalj, før man hopper frem til Descartes. Det finnes få gode argumenter mot Aristoteles, men liten dyptgående kunnskap om filosofien hans. Aristotelisk fysikk er motbevist, men det er 100% irrelevant for hans lære om metafysikk, som lever videre i beste velgående. Det som er spennende med å leve i 2013, er at det virker som at både Aristoteles og kristen filosofi generelt, er i en stor renessanse som begynte for 1-2 tiår siden. Filosofi har det fascinerende fenomenet av at idèer derfra trenger 1-2 generasjoner for å spre seg ut gjennom akademia til den allmenne befolkningen, til vi ender opp med idèer som virker “selvfølgelige”, uansett hvor bisarre de måtte vise seg å være. Som f.eks. idèen om at den materielle virkeligheten (vanlig forstått) er alt som eksisterer eller at vi kan velge når et menneskeliv begynner.

Det er ekstremt vanskelig å akseptere aristotelisk-thomistisk forståelse, uten å også akseptere deduktive argumenter for at det MÅ finnes en “First Cause”, “Unmoved Mover” og “Supreme Intelligence”. Du trenger kanskje ikke å kalle dette for “gud” selv, men det samsvarer fullstendig med det vi kristne kaller for Gud. I tillegg til troen på absolutte sannheter, er det sannsynligvis derfor også mange politiske grunner til at mange ikke ønsker den utviklingen.

Det er lett å skjønne hvorfor Nagel sier at vi ikke har kommet et spor nærmere sannhetssøk siden Aristoteles’ sine dager. Materialistiske argumenter har ikke utviklet seg i særlig grad på 2500 år siden Antikkens atomister. Den største katastrofen, er at de har klart å få gjennomslag for myten om at naturvitenskapens fantastiske utvikling siste 300 år på noen som helst måte forutsetter materialisme.

Frem til for 300 år siden virket Gud en selvfølge blant folk flest. I dag er Han ikke det. Skyldes dette vitenskapelig utvikling, og at vi nå vet bedre?

Åpenbart ikke. Som Walter Stace bekrefter i “Man Against Darkness”, var skiftet 100% filosofisk, og moderne naturvitenskap er 100% irrelevant for utviklingen. Som jeg argumenterte kort for i foredraget, burde det fremdeles være minst like naturlig å ta ikke-fysiske virkeligheter og Gud som en selvfølge i dag som den gang. Filosofenes Gud (aristotelisk/jødisk/kristen/muslimsk) har aldri vært innsatt som en alternativ forklaring til dagens naturvitenskap, selv om det er den fiktive historien dagens ateister liker å fortelle.

Et godt argument kan gis for at DNA, vannkretsløp, planeter, menneskesinn, organer, osv er teleologiske, og aldri kan forklares uten å bruke ord som “mening” eller hint til at de er rettet “utover seg selv”. Materialistiske biologer har ikke lov til å bruke slike ord, og må merke hvert eneste av dem med post-it-lappen “skal forklares senere med ikke-teleologiske termer”. Sjefsateisten og den glimrende evolusjonsbiologen Richard Dawkins, bekrefter dette ubevisst gang på gang i hans bok “Selfish Gene”, og motsier dermed seg selv når han sier at naturen er mekanisk og IKKE har “mening”, eller er rettet mot et formål utover seg selv. Post-it-lappene har ventet i 300 år, og lite tyder på at de noensinne vil innfris.

Vi trenger på ingen måte å forutsette er virkeligheten er verken materiell eller mekanisk for å fortsette vitenskapelig utvikling. Metodologisk naturalisme kan finne frem til mye bra gjennom naturvitenskap, men det motsier ikke at vi kan lære enda MER om virkeligheten ved å bruke et større spekter av verktøy.

Aristoteles ble nemlig avskrevet, men ALDRI motbevist ved den vitenskapelige revolusjonen for 300 år siden. Isteden endte vi opp med en sterkt amputert virkelighetsforståelse, best konstruert til å lage matematiske modeller og nyttefunksjoner. Men en forståelse som har definert seg ut av enhver mulighet til å finne helhetlige sannheter om de grunnleggende prinsipper. De siste 300 årene har dermed vært full av dårlige idèer for å finne tilbake til en adekvat forståelse av menneskesinn, kausalitet, materie, naturlover, osv.

Det er naturligvis masse mer til denne historien, men jeg tror jeg gir meg for denne gang.

Barr

Derfor virker det som om det er nødvendig med kunnskap innen både naturvitenskap (tidligere kalt “naturfilosofi”) OG et bredt spekter av filosofi for å gi meningsfylte beskrivelser av realiteter. Det er vel nettopp derfor filosofiske analfabeter som Dawkins, Harris, Coyne og Krauss heller ikke er i stand til å si noe meningsfylt om slike grunnleggende spørsmål, tross i at de er eminente i sine egne felt. Det overrasker meg stadig at ikke flere ateister tar avstand fra argumentene til disse menneskene av interesse for egen intellektuell integritet. Jeg ville ikke ventet lenge selv med å ta avstand fra f.eks. Ray Comfort, Westboro Baptist Church eller Ken Ham.

Noe som blir stadig tydeligere i “debatter” med ateister som for alvor har klart å innbille seg at det er et tegn på intelligens å bare støtte seg på naturvitenskap, og ofte forakter filosofi, uten å forstå hva det er. Pure ignorance! (Evt. scientisme som noen velger å kalle det)

A little philosophy inclineth man’s mind to atheism, but depth in philosophy bringeth men’s minds about to religion.
– Sir Francis Bacon

A little understanding of science inclineth man’s mind to atheism, but depth in understanding of science bringeth men’s minds about to religion.
– Sir Francis Bacon (trolig, hvis han hadde levd idag)

Provosert? Konsentrert? Disponert? Balsamert? Rasende? Kritisk? Nysgjerrig? Opprømt?

Lest helt ned hit? Virkelig? Impressive. Creds til deg!

Den største revolusjonen i menneskelig historie?

“The real turning point between the medieval age of faith and the modern age of unfaith came when the scientists of the seventeenth century turned their backs upon what used to be called “final causes”… [or] cosmic purposes… [belief in which] was not the invention of Christianity [but] was basic to the whole of Western civilization, whether in the ancient pagan world or in Christendom, from the time of Socrates to the rise of science in the seventeenth century…   They did this on the ground that inquiry into purposes is useless for what science aims at: namely, the prediction and control of events… This, though silent and almost unnoticed, was the greatest revolution in human history, far outweighing in importance any of the political revolutions whose thunder has reverberated through the world… The world, according to this new picture, is purposeless, senseless, meaningless.  Nature is nothing but matter in motion.  The motions of matter are governed, not by any purpose, but by blind forces and laws… 

If the scheme of things is purposeless and meaningless, then the life of man is purposeless and meaningless too.  Everything is futile, all effort is in the end worthless.  A man may, of course, still pursue disconnected ends, money, fame, art, science, and may gain pleasure from them.  But his life is hollow at the center.  Hence, the dissatisfied, disillusioned, restless, spirit of modern man… Along with the ruin of the religious vision there went the ruin of moral principles and indeed of all values… If our moral rules do not proceed from something outside us in the nature of the universe – whether we say it is God or simply the universe itself – then they must be our own inventions.  Thus it came to be believed that moral rules must be merely an expression of our own likes and dislikes… [But] what pleases one man, people or culture, displeases another.  Therefore, morals are wholly relative.”
Walter Stace i “Man Against Darkness”, publisert i Atlantic i 1948

Leses i sammenheng med post som kommer på torsdag.

Din tanke er fri – fri fra materie

(Publisert i Vårt Land 06.11.13)

Det var en tid hvor folk tvilte på om Gud eksisterte. Nå tviler de, ironisk nok, på om de selv eksisterer.

For kan det finnes noe som kan kalles for en sjel eller en selvstyrende «person», midt blant alle nerveceller, tilhørende molekyler og kjemiske koblinger? Er vi bare animerte, godtroende marionetter i en verden styrt av fastbestemte naturlover?

Bjørn Vassnes skriver 9. oktober i Aftenposten om en gradvis redusering av mennesket, takket være «vitenskap». Dette kan virke som en naturlig slutning dersom man ser på utviklingen de siste århundrene. Vi lærer stadig mer om hvordan mennesket fungerer, og kan putte det inn i detaljerte modeller.brain-machine-interface

For hvis virkeligheten består utelukkende av styrt fysisk materie og energi, må vel alt i prinsippet kunne forklares som rene lovmessigheter innen fysikk, kjemi og biologi? Med rent fysiske forklaringer, kan det ikke være tanker om noe, siden fysikk ikke har slike egenskaper, men kun er spinnende kvantepartikler.

Din frie vilje, dine ønsker, gleder, sorger og tanker om ting må være illusjoner, hvis alt utelukkende er fysisk determinert av nevroner i hjernen din som skyter rundt i faste mønstre. Hadde jeg visst plasseringen av alle atomer i kroppen din, inkludert alle lovene som virket inn mot dem, kunne jeg i prinsippet forutsett alle dine tanker og valg frem til den dagen du dør, i god ånd etter velkjente Laplaces demon. Demonen som kunne forutsi universets forløp til evig tid. Kan man tro noe annet som en konsekvent, materialistisk ateist?

Vent litt. Hva om det er alt dette som er overtro?

Det er nemlig ingen grunn til å kjøpe den materielle historien. Hvis dette er hele historien, er det ingen grunn til å tro at den fysiske materien og de kjemiske forbindelsene som utgjør deg, på noen som helst måte er i stand til rasjonell tankegang og objektiv kunnskap om verden. Analogier fra sinnet vårt til moderne computere er populære, men i beste fall sterkt misvisende, og hjelper deg ikke langt på vei. Det moderne mennesket har skapt seg en merkelig forestilling om at man har forklart en ting, dersom man kan dele det opp i små nok deler, kvantifisere det og plassere det inn under matematiske modeller. Men kvantitative forklaringer erstatter på ingen måte kvalitative. En bok forklares ikke av papir og innbinding, like lite som Ibsen forklares av nevrovitenskap.

Den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet var avhengig av å prioritere nytte og definerte seg selv ut av enhver mulighet for å skape bilder av helhetlige sannheter. Menneskets mentalitet var en av tingene som snart skulle bli ofret på pragmatismens alter. Sir Francis Bacon, en av grunnleggerne av moderne vitenskapelig metode, var klar over hva han bortprioriterte, og lot derfor å ikke den nyttige naturvitenskapen overkjøre hele hans virkelighetsforståelse, ulikt enkelte moderne.

Filosofen William Stace beskrev i 1948 denne revolusjonen som den største i menneskehetens historie, men den hadde mistenkelig nok lite med vitenskap å gjøre, men et skifte i «ethos» eller holdning til vitenskapens rolle som å «forutsi og kontrollere naturen». En utelukkende filosofisk avgjørelse.

Nå er det ingenting galt med naturvitenskap, men problemet er når vi blir historieløse og tror at naturvitenskapens metodologiske naturalisme, på noen som helst måte erstatter vårt behov eller mulighet for å finne sannheter utover dette. Å overse dette forandrer ikke den objektive virkeligheten, noe mer enn at det å nekte og ta av meg mine røde linser, gjør alle ting røde.

Vassnes viser til Churchlands, et filosofpar som ganske ukritisk lar naturvitenskapen overstyre rasjonell filosofi i å forklare menneskesinnet på en reduksjonistisk måte. Optimalt sett skal alt erstattes med begreper om kjemikalsammensetninger og nervefyringer, også i vanlig dagligtale. Man kan se for seg romantikken blomstre når praten først får gå fritt om endorfiner, enkefaliner, dopamin og serotonin på sengekanten.

Churchlands, lik andre meningskollegaer, er forbløffende sneversynte i å tro at vitenskap krever deres konklusjoner. Ulikt hva Vassnes måtte tro, er ikke slik at reduksjonisme er upopulært fordi den er usmakelig, men fordi den er hinsides all fornuft.  Konklusjoner som er bisarre, og beviselig falske. Så kan vi heller la Vassnes’ forskrudde historieforståelse om kardinalene ligge til en annen gang.

For det er grunn til å tro at den tilfeldige, materialistiske historien nærmer seg slutten. Thomas Nagel, uttalt ateist og den kanskje mest anerkjente filosofen i USA, viser en rekke punkter hvor den ikke kan gi en forklaring, selv ikke i prinsippet. Dette inkluderer ting som bevissthet, vilje, intensjonalitet, hvordan liv oppsto fra død materie, og enda mer. Argumentene er mange, gode og har kommet fra flere hold i en lang årrekke.

Merk at de fleste av disse ikke bare er usannsynligheter, men logisk umulige. Det er derfor lite troverdig å svare med at naturvitenskapen antakeligvis vil finne frem til svaret, bare den får nok tid. Tvil er ikke alltid en dyd, men kan også være en unnskyldning for å henge fast i utdatert tankegods. Som Thomas Nagel sier, har vi ikke bedre grunnleggende verktøy for å finne sannhet i dag enn i Aristoteles dager. Kanskje hadde nettopp Aristoteles og etterfølgeren Thomas Aquinas det riktige svaret hele tiden?

Vitenskapsfilosofene Michel Bitbol og Bernard D’Espagnat går så langt som å si at filosofisk materialisme er falsifisert. For hva gjør man når en filosofi for å forstå naturen har møtt veggen? Man fortsetter ikke å stenge hodet i veggen, men forkaster filosofien, og lar det sjelelige, mangfoldige mennesket komme til sin rett igjen.

God naturvitenskap må løsrives fra uvitenskapelig, materialistisk kvasireligion og settes inn i kontekst av et større og mer helhetlig bilde, hvis den skal gå fremover i å beskrive objektive virkeligheter.

(Red: Denne kronikken er forsvart i større grad i dette innlegget)