Foredragsvår

Fare: Salgsmail følger.

Min erfaring er at det alltid kommet et par mailer etter en slik post, så da forsøker jeg meg igjen.

En av mine favorittaktiviteter er å møte folk der de er, kunne dele noen ideer om viktige tema, og få til gode samtaler i etterkant.

Denne vinteren/våren er også fylt med høydepunkt, som f.eks. den store ungdomsfestivalen Impuls, Ungdomstinget i Nidaros og Katolsk studentlag.

Men det er plass til mer, både i vår, sommer og høst. Derfor kan dette være en god anledning til å minne lesere her på at det er mulig å lage arrangementer, invitere til ungdomskveld, skoler, festivaler og annet.

Kontaktinformasjon finner du i boksen til venstre, dersom du ønsker å høre mer, eller få tips om andre personer som holder strålende presentasjoner av alle typer tema i skjæringspunktet mellom gudstro og samfunn. Jeg ønsker bare dekket reise og et lite honorar.

Jeg tilpasser presentasjonen for unge eller eldre, nye eller mer viderekommende, kort eller lang. Slike foredrag trekker gjerne fulle hus, så det forteller meg at det er et stort marked for mer. Under forrige Impuls i Stavanger, måtte alle bordene bæres ut for å få plass til enda flere lyttere på gulvet.

Fare: Amatørbilde tatt i all hast for at ikke folk skal tro fotografen er så fjortiss til å ta bilder til Instagram
Fare: Amatørbilde tatt i all hast for at ikke folk skal tro fotografen er så fjortiss at han tar bilder til Instagram

Teologi og trosforsvar har altfor ofte siste årene trukket seg tilbake til å bare fokusere på det mer estetiske. Og det er klart at det ligger mange verktøy i å løfte opp vakker musikk, arkitektur, kultur og nestekjærlige handlinger. Men det ligger noe ubeskrivelig vakkert i å også trekke frem det rasjonelle. I å peke mot de enorme intellektuelle skuldrene som gudstro står på, både historisk og per nå. Skuldre til alt fra de største logiske tenkerne, filosofiske geniene og til naturvitere gjennom historien.

Presentasjonen gir en mulighet for å se at vi vanskelig kommer utenom Gud selv i 2014, og at de fleste forsøk på å appellere til ting som naturvitenskap, bygger på kategorifeil og misforståelser. Evolusjon, Big Bang, multivers, gudspartikler eller whatever. Lite er faktisk forandret siden den tid Demokrit, Epikur, Sokrates og Aristoteles kjempet for intellektene til unge tenkere.

Mye stoff du kan finne igjen fra poster i bloggrekker som dette og dette, men også mye nytt.

Foredragene uttrykker innledningsvis at det er lov å være uenig og at den klare hensikten er å få tilhørerne til å tenke selv, men at ved å presentere noen argumenter og grunnleggende verktøy, kan det åpne helt nye områder som man ikke hadde tenkt gjennom før. Det er også mulig med påfølgende Q&A-seksjon om ønskelig.

Og da i neste omgang, kan vi også se hvordan et nærmere studium av evangeliet, skjønnhet, godhet, mening, verdi og det estetiske, igjen kan føre oss nærmere Gud.10475057_664070860347631_928101224_n

Hvorfor naturvitenskap ikke kan være materialistisk

Med materialistisk her, mener jeg som i filosofien om at alt som eksisterer, er materie, i ulike former. Filosofisk materialisme. En overraskende vanlig filosofi hos ateister, bevisst eller ubevisst.

Det er altså ikke det samme her som i mer dagligdags bruk – at noen er litt for glad i materielle ting, liker å bruke mye penger eller ikke setter nok pris på menneskelig kontakt og de enkle gledene i livet.

Den filosofiske materialisten liker å late som at naturvitenskapens suksess, er et tegn på materialismens suksess.

Well, it’s not.

Argumentet som gis, er gjerne en variant av “men naturvitenskapen inkluderer ikke supernaturlige størrelser eller årsaker”. Et argument som bommer fullstendig på hele spørsmålet, men la oss godta det foreløpig “for the sake of argument”.

Og den enkleste måten å vise det på, er ved å fremføre min påstand som er at materialisme og naturvitenskap er til de grader uforenelig.

Se på ren matematikk. Matematikk er ekte og tilhører vår virkelighet. Det må den gjøre, gitt matematikkens utrolige effektivitet i å beskrive vår verden. Samtidig er den noe vi alle deler, og er ikke reduserbar til materie i noen som helst relevant forstand for en materialist.

F.eks. aritmetikk og matematiske teorem,  dersom de er sanne, er sanne uavhengig av hvilken person som tenker dem, hvor mye materie de instansieres i (eks. at 2 epler + 2 epler = 4 epler eller at vinklene i det kvadratiske rommet mitt summeres opp til 360 grader), eller hvor mange papirer de er skrevet ned på.

Og naturvitenskap uten matematikk er neppe hva noen ønsker seg. Det ville betydd slutten på fysikk, og vi vet at fysikken minst har stor påvirkning på mange felter innenfor kjemi og biologi.

Det betyr ikke at matematikken er et spesielt unntakstilfelle, men bare en start på en tankerekke som får oss til å sette pris på at virkeligheten er mye rikere enm hva materialisten tillater seg å utforske. Når vi dukker litt ned, så ser vi at materialisme er en fullstendig usannsynlig filosofi.

Det betyr heller ikke at naturvitenskapen blir et mindre fantastisk verktøy av den grunn, men at verktøyets effektivitet skyldes at det ble utarbeidet med en mengde begrensninger, og at vi som mennesker er best tjent med å ikke skyte avgårde begrensende filosofiske påstander (som materialisme) på et såkalt “vitenskapelig” grunnlag.

Les også:
Naturvitenskap og begrensninger – igjen.

Det er nemlig…grunnløst. Naturvitenskapens metoder tilhører ingen filosofisk posisjon. I utgangspunktet tilhører den ikke naturalisme, ikke materialisme, ikke buddhisme, og den tilhører ikke kristendom. Den trenger ikke teisme, og den trenger ikke ateisme.

Noen påstår at naturvitenskap er ateistisk, siden vitenskapsmenn ikke gjør noen spesifikke referanser til Gudstro. Men vitenskapsmenn gjør heller ikke noen spesifikke referanser til ateisme. Dersom naturvitenskap er ateistisk, så er også gjengvoldtekt det. Hvorfor tro at man kan stoppe logikken i et slikt argument når man selv føler for det?

Utforsker vi litt videre, ser vi imidlertid straks at naturvitenskap og materialisme ikke kan fungere sammen.

Det er en grunn til at selv den hardbarka ateisten Willard Quine måtte ty til platonisme til slutt.

Mer om supernaturlig matematikk her og platonske former her.

De ti sekulære bud

Time med forfatterne Lex Bayor og John Figdor avslører en rekke symptomer på mye svak “sekulær” tenkning i disse dager med sin artikkel på ti “sekulære” bud. Ordet sekulær (og også ordet religion) blir så ofte misbrukt i disse dager, at de fort mister mening. Budene er naturligvis en åpenbar spin-off på de ti budene Moses tok med ned fra Sinai-fjellet, som skulle influere vestlig sivilisasjon i årtusener fremover.

Gud har uttalt i en pressekonferanse at Han neppe kommer til å saksøke for copyright infringement, så da kan jeg ta meg frihet til å finne frem eget balltre og henge opp piñataen.

13469_gal_968_645_20071028_morgan-002019
Morgan Freeman uttaler seg gjerne på vegne av Gud

Ti sekulære bud

Så la oss se på disse budene, før vi starter å plukke på dem. Direkte kopiert inn på engelsk.

  1. Be open-minded and be willing to alter your beliefs with new evidence.
  2. Strive to understand what is most likely to be true, not to believe what you wish to be true.
  3. The scientific method is the most reliable way of understanding the natural world.
  4. Every person has the right to control of their body.
  5. God is not necessary to be a good person or to live a full and meaningful life.
  6. Be mindful of the consequences of all your actions and recognize that you must take responsibility for them.
  7. Treat others as you would want them to treat you, and can reasonably expect them to want to be treated. Think about their perspective.
  8. We have the responsibility to consider others, including future generations.
  9. There is no one right way to live.
  10. Leave the world a better place than you found it.

Fine greier, ikke sant? Du nikker nok anerkjennende til mange av dem, og kunne absolutt hengt opp noen på baderomsspeilet ditt. Men de er neppe så mye bud, som de er løse slagord vi ønsker å strø om oss for å gi hverandre en klapp på ryggen.

Det komiske er at punkter som #3 og #9 diskvalifiserer hele listen, mens #5 faktisk har kjent behovet for å nevne Ham-Hvis-Navn-Ikke-Bør-Nevnes-I-Offentligheten. Men la oss kikke nærmere på dette fra et filosofisk perspektiv.

Budene analysert

1. Be open-minded and be willing to alter your beliefs with new evidence.

Amen! Hallelujah! Praise the Lor…uhhmm….Science! Osv!

Men dette betyr selvfølgelig at vi ikke kan smugle inn på forhånd vår egen begrensede definisjon av hva som utgjør “evidence”. Den filosofiske oppgaven av å tolke evidens avhenger tross alt av bakgrunnskunnskap.

Ateisme har sine problemer, og det er vanskelig å se hvordan vi etter å ha vurdert vår beste kunnskap unngår en form for teisme, uavhengig av om det skulle være panteisme, panenteisme eller tradisjonell monoteisme.

2. Strive to understand what is most likely to be true, not to believe what you wish to be true.

Naturligvis! Ingenting blir sant fordi vi tror på det, men vi må holde til det vi har best grunnlag for å tro/mene er sant. Derfor burde alle gjøre et genuint, oppriktig forsøk på å forstå og vurdere argumenter som dette og dette, og ikke bare avvise dem fordi vi allerede misliker konklusjonen.

3. The scientific method is the most reliable way of understanding the natural world.

Denne er på grensa til latterlig, og ikke bare på grunn av at den hinter til at det finnes en slags enkel, overordnet størrelse ved navn “scientific method” som det er en klar forståelse av. Den enkleste og mest åpenbare måten å motbevise det på, er ved det enkle faktum at [denne filosofiske] påstanden ikke kan vitenskapelig bekreftes. Dermed må noe annet være mer grunnleggende, og naturvitenskap som kilde til selv den naturlige verden blir først interessant når den plasseres inn i en større helhet av filosofi. Men man må bare tro, ikke sant?

Ikke helt. Selv om setninger som dette er utbredt, gjør det den ikke mindre korttenkt. Internasjonal lov kunne med god grunn forsvart å utlyse bøter til enhver som ytrer den, og dermed forsøker oppgaven av å sparke beina under hele dette menneskelige prosjektet ved navn kunnskap.

Budet er tilsvarende til å si at “det er sant at det ikke finnes sannhet”. I det du har avsluttet setningene, avslører du at du ikke fortjener en talerstol eller avisspalte, men en retningsanvisning til nærmeste introduksjonskurs i logikk.

Mer utfyllende mot slike påstander i min lange filosofiske artikkel her.

4. Every person has the right to control of their body.

Neh, dette mener dere ikke selv engang. Til en straffange? Et barn som ønsker å leke på veien? En psykiatrisk pasient? Til en smittebærer? En skrøpelig oldemor?

I hvert fall så lenge vi ikke benytter den kroppen til å avlive små menneskelige personer, men vi kan selvfølgelig bare erklære at små menneskelige personer ikke virkelig er personer når de er på innsiden av kroppen vår, og er avhengig av oss for sin overlevelse, som om det skulle utgjøre en avgjørende forskjell. Hvilken flere grupper kan vi erklære for å være ikke-personer, og løse hele problemet med ukrenkelig verdi?

Nei, forresten unnskyld. Man kan visst nå legitimere å ta livet av dem også etter de er kommet ut av kroppen, så lenge den psykiatriske pasi…kremt…Peter Singer kan kalle seg for filosof. Singer kunne nok ha vært forsvart, dersom det hele var ubehagelig, men fremdeles basert på fornuft og en oppriktig søken etter sannhet. Dessverre finnes det heller ikke mye fornuft hos Mr. Singer.

5. God is not necessary to be a good person or to live a full and meaningful life.

Paulus er fullstendig enig i at du kan være en god person uten å følge Gud, som beskrevet i kapittel 2 av Romerbrevet. Problemet her er selvfølgelig hva ordene god og meningsfull referer til i utgangspunktet. Stående for seg selv, etterlater den bare en rekke spørsmål om hva og hvordan vi kan kalle noe godt og meningsfullt i utgangspunktet.

Men å kunne være god uten å følge eller tro på Gud, er noe helt annet enn å kunne være god dersom Gud ikke eksisterer. Men i klassisk filosofi er Gud ganske enkelt Eksistensen selv eller Goodness itselfOm det stemmer, blir setningen ovenfor enda mer absurd. Hvordan være god om ingenting eksisterer? Og uansett: selv om budet ovenfor, per absurdum, skulle ha vist seg å være sann, er #5 avslørt for å være enda en tilførsel til feel-good-stemningen og high-five-ringen. Samme om det er sant vel? Så lenge vi tror det er sant.

Å si at noe er godt, er som å si at en lyktestolpe er tre meter høy. Siste delsetning gir bare mening fordi ordet “meter” refererer til noe forbi seg selv, nemlig en måleenhet vi kan demonstrere ved å tegne opp en strek på bakken. Men med godhet er det litt vanskeligere. Det virker som om vi må tilbake til personer som Aristoteles og Platon for en filosofisk tradisjon hvor vi kan rasjonelt demonstrere godhet, ellers må vi forlate konseptet helt.

Kjipt for Human-Etisk Forbund naturligvis, men det er tvilsomt om såkalt “sekulær humanisme” står på et solid intellektuelt grunnlag, uansett om man måtte like mye av innholdet deres.

En langt mer gjennomtenkt ateist, Friedrich Nietzsche, er heller ikke helt enig. Like aktuelt nå som den gang. Fra The Twillight of the Idols.

“When one gives up the Christian faith, one pulls the right to Christian morality out from under one’s feet. This morality is by no means self-evident: this point has to be exhibited again and again, despite the English flatheads. Christianity is a system, a whole view of things thought out together. By breaking one main concept out of it, the faith in God, one breaks the whole: nothing necessary remains in one’s hands. …

When the English actually believe that they know “intuitively” what is good and evil, when they therefore suppose that they no longer require Christianity as the guarantee of morality, we merely witness the effects of the dominion of the Christian value judgment and an expression of the strength and depth of this dominion: such that the origin of English morality has been forgotten, such that the very conditional character of its right to existence is no longer felt.

Og som alltid: Du kan godt være uenig, men du må kunne adressere filosofien bak for å forsvare det.

6. Be mindful of the consequences of all your actions and recognize that you must take responsibility for them.

Absolutt. Men da må du ha et konsept om hva som er godt, og hva vi skal være ansvarlige for i utgangspunktet. Er det godt å etterlate neste generasjon med en vakker, frisk, urørt natur, eller skal vi bruke den opp nå for å maksimere vår egen nytte med tilgang til smarttelefoner, fast food-sjapper og bensinbiler? Skal vi bruke tid til å ta vare på familie, når vi heller kunne skapt millionverdier i oljeselskaper? Skal vi dyrke frem en ensporet overlegen menneskerase eller skal vi tillate mangfold? Skal vi voldta og spre mest mulig gener, eller skal vi være snille og spre fred? Hvorfor? Hvorfor ikke? Sier hvem?

7. Treat others as you would want them to treat you, and can reasonably expect them to want to be treated. Think about their perspective.

Njaah, første ledd er greit nok. Men hvorfor ikke bare si at vi skal elske vår neste som oss selv?

Uansett må du nesten velge. Skal vi behandle dem som vi selv ønsker å bli behandla, eller skal vi empatisk vurdere deres perspektiv? Hvorfor? Hvorfor ikke? Sier hvem?

8. We have the responsibility to consider others, including future generations.

Jf. bud 6.

Sier hvem? Vurdert etter hva? Så vi skal egentlig bare være fruktbare og bli mange, som en viss skapelsesmyte forteller oss om? (Ja, kristne kan fint kalle skapelsesfortellingen for myte. En myte kan bruke til å fortelle en dypere sannhet der hvor språket ikke strekker til, og er noe annet enn ren fiksjon).

9. There is no one right way to live.

Jaha? Og det sier du nå? Så jeg kunne brukt all denne tida på å spille Candy Crush, siden denne lista plutselig ikke har noen gyldighet?

10. Leave the world a better place than you found it.

Hva er bedre? Vurdert etter hvilken standard? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Ti gamle bud

Det er litt uvisst hvorfor disse “sekulære” følte at de måtte lage en ny liste. Det er lite i de opprinnelige ti, som selv en vanlig “sekulær” person ikke vil nynne melodiøst med til. Muligens med unntak av de første to.

For en rask oppfriskning, dersom du har glemt konfirmantundervisningen:

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Inkluder gudene ved navn gullkalv, penger, kjendiser, yoga, krystaller og berømmelse.

2. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.

Dårlig bordskikk. I verste fall tyder det på dårlig ordforråd.

3. Du skal holde hviledagen hellig.

Selv den mest ekstreme kapitalisten ser verdien av en fridag i løpet av uka.

4. Du skal hedre din far og din mor

Du skylder dem en god del.

5. Du skal ikke slå ihjel.

Uskyldige personer har rett til liv.

6. Du skal ikke bryte ekteskapet (You shall not commit adultery)

Selv om man bare er kjærester eller samboere, er det gjerne fortsatt den utro fyren som får bad-guy rollen i filmene.

7. Du skal ikke stjele.

Tenk når brutter’n stakk av med Pokemon-korta eller POG-brikkene dine som liten. Inkluderer åpenbar utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner.

8. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

Ikke prat usant om andre mennesker. Sjekk opplysninger før du sender dem videre. Manusforfatterne til såpeserier på TV ville raskt blitt sendt på NAV.

9. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle.

Skaff din egen!

10. Du skal ikke begjære noe som hører din nestes eiendom

Lite godt kommer gjerne fra det, annet enn misunnelse, grådighet, selvmedlidenhet og vonde følelser.

Så er det de to store budene, gjengitt av Jesus selv (Mark 12).

1. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft

Sinn kan også oversettes med intellekt. Du skal elske Gud med fornuft og handling. Og husk – å elske er et verb, ikke en følelse eller sinnstilstand.

2. Du skal elske din neste som deg selv

For detaljer – se ovenfor.

Avslutning

Forfatterne av artikkelen har visstnok også skrevet boken “Atheist Mind, Humanist Heart”. Hvis dette er representabelt for resten av dem, så sliter ateistisk humanetisk filosofi med å presentere mye sammenhengende. Men det har allerede mange andre hintet til, som den ateistiske filosofen ved LSE, John Gray.

Det virker som om den mest utbredte kilden til dårlig sekulær tenkning, oppstår i det man innbiller seg at påstander ikke må kvalifiseres eller rettferdiggjøres. Ting som er godt, meningsfullt eller selv vitenskapelig. Ofte antar man bare at noen ting er selvinnlysende, rasjonelt, og at man kan ta det til inntekt for seg selv.

Den eneste måten så svak filosofi kan overleve på, er ved å ta seg luksusen av å late som om man ikke driver filosofi i utgangspunktet. Følg opp med håndveiving. Gjenta til ønsket effekt er oppnådd.

Videoen under er interessant, selv om man ikke skulle ende opp med å ikke være enig i alt. En disclaimer jeg også tar meg.