Argumenter for Guds eksistens: steg 3 – bare en dypeste virkelighet

Les først:
Argumenter for Guds eksistens: steg 1 – en nødvendig virkelighet
Argumenter for Guds eksistens: steg 2 – et absolutt enkelt opphav

Les etterpå:
Argumenter for Guds eksistens: steg 4 – en kontinuerlig Skaper

I tidligere poster har vi lært at det eksisterer minst en ubetinget virkelighet, og at denne virkeligheten må være absolutt enkel. Altså at den ikke består av deler, men er immateriell, evig, uforanderlig og grenseløs.

Hvis dette argumentet holder, er det alene nok til å motbevise enhver ateistisk filosofi, med et argument som starter i et enkelt faktum: at universet eksisterer. Dette bildet korresponderer helt klart med klassisk monoteisme, men hva med polyteisme, eller eventuelt et slags nyreligiøst perspektiv hvor f.eks. hver og en av oss er den dypeste virkeligheten?

Her skal vi utforske hvorfor det bare kan eksistere EN dypeste, ubetinget virkelighet.

my_one_and_only_poster

Hvis du tegner to trekanter ved siden av hverandre på et papir, kan du skille dem fra hverandre ved hjelp av strekene du bruker. Men strekene er din måte å atskille dem fra hverandre på.

Som vi har sett tidligere, må en slik virkelighet være absolutt enkel, uten grenser som ekskluderer den fra andre virkeligheter. Derfor, hvis det skulle eksistere flere ubetingede virkeligheter, så må hver og en av de være absolutt enkle, og kan ikke være inkompatible med hverandre. Videre kan de ikke atskilles fra hverandre ved at de har ulike grensebetingelser, fordi en ubetinget virkelighet har ingen grensebetingelser.

Altså får vi:

3.1 Ubetingede virkeligheter kan ikke atskilles ved å ha ulike grensebetingelser

Men det gjør jo at vi ikke vil være i stand til å skille mellom disse ubetingede virkelighetene i det hele tatt. Min måte å skille personen deg fra personen som står ved siden av deg på, er nettopp ved å se at grensebetingelsene deres er forskjellige. Du har en gitt fasong og en plassering innenfor rom og tid som gjør at det er lett å gjenkjenne hvem du er på et gitt tidspunkt.

Måten jeg skiller mellom metallet jern og en bukett med blomster, er at grensene deres gjør dem uforenelige med hverandre. En bit av jern kan ikke samtidig være en bukett med blomster i samme forstand på samme tid. De er inkompatible med hverandre.

Jern er noe helt annet enn en bukett med blomster. Selv blant blomster, finnes det mange typer slag. Rose, liljekonvall, hestehov, blåklokke, osv. Måten vi skiller slagene fra hverandre, er at de igjen har ulike grensebetingelser.

Ja, du synes nok at alt dette er åpenlyst på dette tidspunktet, men ha litt tålmodighet. Noen ganger må det staves ut i formell form for å unngå misforståelser. :)

3.2 Det kan ikke eksistere flere slag av ubetingede virkeligheter

Samme ting kan instansieres på ulike måter. Si at to barrer med jern ligger ved siden av hverandre, men har eksakt samme størrelse. De er helt like, men samtidig kan de avgrenses ved at de har egne grenser. Den ene befinner seg her, mens den andre er der. Den ene består av disse atomene, mens den andre har disse. De er ikke de samme.

Men vi kan ikke skille mellom flere ubetingede virkeligheter på denne måten. Som vi har sett tidligere, befinner de seg ikke innenfor rom og tid, og er følgelig ikke materielle, for ellers ville materialene deres ha begrenset betingelsene. Dette er egentlig bare en annen måte å si at en ubetinget virkelighet må være uten grenser.

Flere instansieringer, på en annen side, må avgrenses i forstand av å være på ulike steder, fra ulike materialer, eller i det minste gjennom å ha ulike grenser. Følgelig

3.3 Det kan ikke eksistere flere instansieringer av ubetingede virkeligheter

Men vi vet fra første del at det må eksistere minst en ubetinget virkelighet. Derfor:

3.4 Det er nøyaktig EN ubetinget virkelighet

En knockout på polyteisme.

hva er Gud i klassisk teisme? Noen ganske grunnleggende læresetninger, er at det eksisterer en ubetinget, dypeste virkelighet som er immateriell, evig, uforanderlig, uendelig, absolutt enkel, ubegrenset av fysiske lover og den kontinuerlige skaperen av alt som eksisterer.

Nå gjenstår det bare å se på nettopp hvorfor en ubetinget virkelighet må være den kontinuerlige skaperen av alt. Det blir fjerde og siste steg.